Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 2214

Norsk møbelprodusent i Burma trapper ned: Forbrukerboikotten merkes

Over 200 arbeidere har de siste månedene blitt sagt opp ved den norskeide møbelfabrikken Scansia Myanmar i Burma. Fabrikken kjøper teak fra militærjuntaens tømmerselskap, som har enerett på skogshogst i landet, og eksporterer hagemøbler til flere europeiske land. Oppfordringen om å boikotte all handel med Burma har imidlertid gjort at fabrikken ikke lenger eksporterer møbler til det skandinaviske markedet. - Konsekvensene av denne politikken må bæres av fattige burmesiske arbeidere, raser den norske eieren av Scansia, Arve Varleite.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Over 200 arbeidere har de siste månedene blitt sagt opp ved den norskeide møbelfabrikken Scansia Myanmar i Burma. Fabrikken kjøper teak fra militærjuntaens tømmerselskap, som har enerett på skogshogst i landet, og eksporterer hagemøbler til flere europeiske land. Oppfordringen om å boikotte all handel med Burma har imidlertid gjort at fabrikken ikke lenger eksporterer møbler til det skandinaviske markedet. - Konsekvensene av denne politikken må bæres av fattige burmesiske arbeidere, raser den norske eieren av Scansia, Arve Varleite.

Av Jørn Stave
Norwatch

Møbelfabrikken Scansia Myanmar utenfor Burmas hovedstad Rangoon begynner nå å merke effektene av de vestlige lands boikottoppfordringer. I løpet av de siste månedene har over 200 arbeidere mistet jobben på fabrikken, som eies av det malaysiske selskapet Scansia Sdn Bhd. Den norske møbelgrüderen Arve Varleite er hovedaksjonær i Scansia Sdn Bhd.
- Dette må vel glede norske politikere, sier en provosert Arve Varleite.

Den frittalende forretningsmannen startet møbelfabrikken i Burma i 1993, og har tidligere uttalt seg skeptisk om Aung San Suu Kyi og hennes demokratibevegelse. Varleite legger bredsiden til når han skal beskrive de norske myndigheters politikk ovenfor Burma.

- Norge er et land så fullt av dobbeltmoral at jeg blir kvalm. Det er enkelt å sitte der hjemme og kritisere militærdiktaturet, mens den lille mann i Burma mister jobben sin.  Jeg vet at det importeres mye burmesisk tømmer til Norge, men dette hører vi ingenting om, siden en reell boikott vil true norske arbeidsplasser.

Forbrukerpress
Da NorWatch var i kontakt med Arve Varleite for ett år siden, var tonen er litt annen. Møbelfabrikken i Burma hadde da doblet produksjonen av hagemøbler, og antall ansatte var oppe i 400. Varleite mente at dette indirekte var forårsaket av kritikerne hjemme i Norge.

- Jeg har måttet se etter andre markeder etter at eksporten til Norge og en del andre europeiske land tok slutt. Nå selger jeg hagemøbler til bl.a. Israel og Argentina, som har en mye lengre sommersesong, sa en fornøyd Varleite den gang.

Nå ser det imidlertid ut til at den norske møbelfabrikken i Burma begynner å merke følgene av forbrukerboikotten. Dette skyldes dels bortfallet av lukrative markeder i Europa, men også at militærjuntaen kompenserer tapte eksportinntekter fra Vesten gjennom økt handel med Kina.

- Etter at kinesiske oppkjøpere har sikret seg det meste av tømmeret, blir det lite igjen til møbelindustrien. Det store presset har i perioder ført til at Scansia har lidd under råvaremangel, og dessuten har tømmerprisene steget betraktelig, forklarer Varleite.
Scansia eksporterer fortsatt møbler til Israel og Argentina, og dessuten til USA, Australia, New Zealand og regionale markeder i Asia, men Varleite innrømmer at det er generelt vanskelig å operere i Burma for tiden.
I november i fjor oppfordret den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO til sanksjoner mot Burma. Dette var første gangen ILO gikk ut og foreslo sanksjoner mot et medlemsland, og var en reaksjon på at Burma ikke hadde etterfulgt ILOs anbefalinger om å gjøre slutt på tvangsarbeid i landet.

- Oppfordringen fra ILO gjør fremtidsutsiktene ennå mer usikre for næringslivet i Burma. Scansia har derfor valgt å vektlegge satsningen på våre fabrikker i Vietnam, uttaler Varleite.

Dersom det skulle dukke opp andre investorer, er Scansia interessert i å selge ut andeler i fabrikken i Burma. Ifølge Varleite, avhenger dette av hvilke tilbud som eventuelt dukker opp, men Scansia vil uansett redusere produksjonen i Burma drastisk i tiden fremover.

Her hjemme er det særlig Regnskogsfondet og Framtiden i våre hender som har ledet an i kampanjen mot teak-møbler fra Burma. De to organisasjonene har siden 1997 drevet Hagemøbelkampanjen i samarbeid med Norges Naturvernforbund, Foreningen for internasjonale vann- og skogstudier, Miljøheimevernet, og fra i fjor også Forbrukerrådet. Formålet er å informere forbrukerne om opprinnelsen til hagemøblene som kan kjøpes på det norske markedet. Liknende kampanjer eksisterer også i Sverige, Danmark, Tyskland og Storbritannia.

NorWatch rettet første gang søkelyset mot Scansia Myanmar og firmaets norske kunder i 1996 og 1997. Ifølge Statistisk Sentralbyrå har det ikke blitt importert hagemøbler direkte fra Burma siden 1997.

Tømmer fra juntaen
Scansia-fabrikken kjøper det meste av tømmeret fra Myanmar Timber Enterprise (MTE), som eies av den burmesiske militærjuntaen. MTE har enerett på skogsdrift i Burma, og inntektene av tømmersalget går rett i lommene på juntaen.
Det meste av tømmeret er teak (Tectona grandis), et treslag som nesten er utryddet i nabolandene. Ifølge World Resources Institute (WRI) har Burma omkring 80 % av verdens gjenværende naturlig voksende teak. Etter at militærjuntaen tok over makten i 1988 har imidlertid den årlige avskogningsraten blitt doblet, og teak representerer i dag landets nest største inntektskilde - etter illegalt narkotikasalg. Juntaen har monopol på tømmer-eksport, og WRI anslår at 1500-3750 tonn teak daglig krysser grensen til Kina.

Arve Varleite hevder han kan bekrefte at store mengder teak finner veien over den kinesiske grensen, og selv antyder han et tall på mange hundre lastebiler med tømmer hver eneste dag i løpet av tørkesesongen. Dette skaper et stort press på ressursgrunnlaget og bidrar, ifølge Varleite, til å øke tømmerprisen for møbelfabrikkene i Burma.

- Kina gnir seg i hendene over at Vesten forsøker å stoppe importen fra Burma. Det kinesiske markedet er enormt, og myndighetene vil fortsette hogsten akkurat som før. Istedenfor å ramme regimet, er det den seriøse møbelindustrien som må betale prisen for boikottoppfordringene, klager Varleite, som påstår at Scansia bidrar til å bryte den onde sirkelen der u-land forsyner Vesten med råvarer. Han ser på møbelindustrien som en frelse for fattige land som Burma.

- Mesteparten av tømmeret eksporteres til nabolandene India, Thailand og Kina, og det finnes bare noen få møbelfabrikker i Burma. En boikott av hagemøbler fra Burma vil ha null effekt på skogshogsten, sier Varleite med et kraftig hint til miljøbevegelsen.

Varleite hevder han etablerte Scansia Myanmar i en tid da norske myndigheter behandlet Burma på lik linje med Kina, og utenlandske investeringer var betraktet som et viktig virkemiddel for å påvirke udemokratiske regimer og utvikle fattige land. Da det internasjonale samfunnet begynte å oppfordre til boikott av Burma, var fabrikken allerede satt i drift.

- Dersom det finnes et snev av ærlighet tilbake blant norske politikere, så skulle man heller lagt et kraftig press på Kina. Dette ville være den mest effektive måten å lamme Burma på, siden det meste av myndighetenes inntekter stammer fra handel med det korrupte nabolandet i nordøst, resonnerer Varleite, før han trekker linjene til boikotten av Sør-Afrika.

- Det er naivt å tro at en boikott av Burma vil virke på samme måte som handelssanksjonene mot apartheid-regimet i Sør-Afrika. Mens Sør-Afrika var avhengig av internasjonal, oversjøisk handel, og dermed ble hardt rammet av handelsboikotten, kan Burma støtte seg på Kina, som aldri vil akseptere en internasjonal boikott av militærjuntaen. Varleite mener derfor - stikk i strid med både Burmas egen demokratibevegelse og nobelprisvinner i økonomi Amartya Sen - at handelssanksjoner er et lite effektivt virkemiddel for å presse gjennom reformer i Burma.

Den siste tidens samtaler mellom juntaen og Aung San Suu Kyi viser imidlertid at Burmas militære ledere tar ILOs oppfordringer om sanksjoner meget alvorlig.

 Eneste alternativ
FN, som har utnevnt en egen spesialrapportør for Burma, har flere ganger fordømt de grove bruddene på grunnleggende menneskerettigheter. Den internasjonale fagbevegelsen anslår at 800.000 burmesere til enhver tid kan være utsatt for tvangsarbeid, særlig innen jordbruk og tømmerindustrien.

Det norske Samarbeidsutvalget for Burma mener politikerne må vedta et forbud mot investeringer og handel med Burma, og peker på at dette er i overensstemmelse med anbefalingene fra Burmas egen demokratibevegelse.

- Alle andre midler enn økonomisk boikott er forsøkt, sier Christian Moe i Samarbeidsutvalget for Burma. En boikott vil, ut fra det vi vet om Burmas økonomi, først og fremst ramme regimets valutainntekter, og ikke sivilbefolkningen slik som i Irak. Det betyr ikke noen garanti for at ikke uskyldige enkeltpersoner vil bli rammet, men det verste som kan ramme sivilbefolkningen i Burma er ti år til med militærstyre.

Moe viser til at Scansias møbelproduksjon i Burma får sine råvarer fra militærregimets tømmerselskap MTE, og ifølge ILO benytter trolig de militære styrkene tvangsarbeid i tømmerproduksjonen.

- En hvilken som helst industribedrift kan alltid argumentere med lokal foredling og lokal sysselsetting, men hvis den foredler ikke-bærekraftige råvarer - muligens utvunnet ved tvangsarbeid - og bidrar til å styrke et undertrykkende styre, er den ikke til gagn for folket på lang sikt.

Arve Varleite misliker sterkt at debatten om juntaens bruk av tvangsarbeid trekkes inn i forbindelse med hans møbelproduksjon i Burma.

- Min fabrikk har ingenting med dette å gjøre. Jeg skal ikke si at det ikke kan forekomme tilfeller av tvangsarbeid - eller "dugnad" som det heller bør kalles - andre steder i Burma, men personlig har jeg aldri vært vitne til noe slikt, avslutter en meget bestemt Varleite.

Da situasjonen i Burma ble diskutert i Stortingets spørretime før jul, uttalte bistandsminister Ann Kristin Sydnes at regjeringen ikke hadde planer om å innføre ensidige sanksjoner fra norsk side. Sydnes gjentok imidlertid regjeringens anbefaling om ikke å handle med regimet.

Dermed er det opp til næringslivet å sørge for at boikottoppfordringene følges.

-----------------------------------------

Fakta: Scansia i Burma
Møbelfabrikken Scansia Myanmar Ltd., som ligger utenfor Burmas hovedstad Rangoon, er heleid av det malaysiske selskapet Scansia Sdn Bhd. Den norske møbelgründeren Arve Varleite kontrollerer omkring 70 % av aksjene i Scansia Sdn Bhd., mens resten eies av Varleites skotske forretningspartner. Fabrikken kjøper burmesisk teak fra tømmerselskapet Myanmar Timber Enterprise, som eies av landets militærjunta, og eksporterer hagemøbler til bl.a. Israel, Argentina, USA, Australia og New Zealand, samt enkelte europeiske land og deler av Asia.

------------------------------------------

Fakta: Konflikten i Burma
Burma er et land bestående av mange forskjellige etniske grupper som styres av militærjuntaen SPDC (State Peace and Development Council). Etter en økonomisk oppgangstid i tiden etter frigjøringen fra Storbritania i 1948 og frem til innføringen av en ettpartistat i 1962, er Burma i dag et av verdens fattigste land. I 1988 brøt det ut massedemonstrasjoner mot det sittende regimet og en sterk demokratibevegelse under ledelse av Aung San Suu Kyi oppsto. Opprøret ble imidlertid slått ned av militærjuntaen som tok makten. Juntaen tillot frie valg i mai 1990, men ga likevel ikke fra seg makten da Aung San Suu Kyis parti NLD (National League for Democracy) vant valget. Suu Kyi har siden sittet lange perioder i husarrest og kunne ikke reise til Norge for å motta Nobels fredspris i 1991. Militærjuntaen undertykker landets befolkning med grove midler, og kontrollerer det meste av utenrikshandelen. Det folkevalgte NLD oppfordrer derfor til økonomisk boikott av Burma.

------------------------------------------

"Norge er et land så fullt av dobbeltmoral at jeg blir kvalm. Det er enkelt å sitte der hjemme og kritisere militærdiktaturet, mens den lille mann i Burma mister jobben sin.  Jeg vet at det importeres mye burmesisk tømmer til Norge, men dette hører vi ingenting om, siden en reell boikott vil true norske arbeidsplasser."
Arve Varleite, Scansia Myanmar, 9. januar 2001

"En boikott vil, ut fra det vi vet om Burmas økonomi, først og fremst ramme regimets valutainntekter, og ikke sivilbefolkningen slik som i Irak."
Christian Moe, Samarbeidsutvalget for Burma, 12. januar 2001

*****************************

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 1/01

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -