Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Miljøtrusler for døve ører

Konsekvenser av miljøtrusler som ikke ble tatt alvorlig: Asbest, bly, DDT, PCB'er, sur nedbør, ozonlaget og nå til slutt drivhuseffekten. Forskere og miljøvernere måtte advare i mange år - ofte i flere tiår - før resten av verden innså problemet. Dermed fikk miljøtruslene gjøre unødvendig stor skade før man kom i gang med å løse dem.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Konsekvenser av miljøtrusler som ikke ble tatt alvorlig: Asbest, bly, DDT, PCB'er, sur nedbør, ozonlaget og nå til slutt drivhuseffekten. Forskere og miljøvernere måtte advare i mange år - ofte i flere tiår - før resten av verden innså problemet. Dermed fikk miljøtruslene gjøre unødvendig stor skade før man kom i gang med å løse dem.

  pdf  Les hele rapporten Miljøtrusler for døve ører (1/2001)

Sammendrag
En "antimiljøbevegelse" har i de siste åra fått stort gjennomslag i USA, og ivrige talsmenn i Norden, som dansken Bjørn Lomborg og nordmannen Erling Fossen. De hevder ikke bare at miljøbevegelsen og bekymrede forskere har kommet med grunnløse dommedagsprofetier, men at politikere har vært altfor tilbøyelige til å lytte til disse. De legger vekt på at det finnes vitenskapelig usikkerhet omkring farer miljøbevegelsen i dag advarer om. Det delvis uttalte og delvis underforståtte budskapet er at myndighetene for framtida bør lytte mindre til slike advarsler. De bør forkaste føre var-prinsippet og vente på sikre bevis.

Det er ikke vanskelig å finne mange eksempel på at så vel forskere som representanter for miljøbevegelsen har vært for pessimistiske. Det er også mulig å peke på spørsmål der de fleste i miljøbevegelsen beviselig har tatt feil - dvs. overdrevet omfanget av et problem - gjennom kortere eller lengre tid. Disse tilfellene er imidlertid færre.

Før verdens politikere derav slutter at de bør høre mindre på advarsler om miljøtrusler enn hittil, kan de imidlertid ha nytte av å stille to spørsmål. Det første er om de faktisk har hørt så mye på de overdrevne advarslene til nå, at det har påvirket politikken til ulempe for samfunnet. Denne forfatteren hevder at svaret er nei.

Rapportens hovedtema er imidlertid spørsmål nr. 2, nemlig om det finnes tilfeller der de som har advart om miljøproblem har fått rett, og politikere beviselig og gjennom lengre tid har lyttet for lite til advarslene. Dersom svaret på dette spørsmålet er ja, samtidig som svaret på det forrige er nei, kan det være god grunn til å lytte mer og ikke mindre til slike advarsler.

At svaret på det andre spørsmålet er ja, belyses i rapporten ved sju eksempel: asbest, bly, DDT, PCB'er, sur nedbør, nedbrytingen av ozonlaget og forterkningen av drivhuseffekten.

Asbest
Helsefarene ved asbest ble beskrevet i oldtida, men var glemt da stoffet igjen ble tatt i omfattende bruk omkring 1880. Etter dette gikk det mindre enn 20 år før medisinere og fabrikkinspektører påpekte farene. På 1930-tallet ble det påvist at stoffet var farlig for langt flere enn dem som arbeidet i asbestgruver eller -fabrikker, og at det kunne framkalle kreft.

Likevel økte bruken av asbest kraftig og med ingen eller minimale krav til arbeidsmiljøet, selv i rike land, i ytterligere 40 år. Verdensforbruket økte fra 30.000 tonn årlig i 1910 til en halv million tonn årlig omkring 1935 og nærmere 5 millioner tonn i 1980. Først på 1990-tallet ble bruken avviklet i de fleste vestlige, og globalt er asbestforbruket like høyt i dag som på slutten av 1950-tallet. Det vil trolig gå 20 eller flere år til før den globale epidemien av asbestdød topper seg. Tallet på kommende dødsofre er anslått til mellom 5 og 10 millioner.

Bly
Blyets giftighet var ikke bare kjent i oldtida - den ble aldri glemt. Likevel ble bly tatt i bruk i sterkt økende omfang under og etter den industrielle revolusjonen, også på områder der det var åpenbar fare for at folk skulle få det i seg. Den potensielt dødelige virkningen av blymaling ble omtalt tidlig på 1700-tallet og godt dokumentert tidlig på 1800-tallet. Likevel drøyde det til omkring 1930 før den mest helseskadelige bruken av slik maling ble forbudt i de fleste land i Europa, og til 1978 før det samme skjedde i USA, til tross for at tusentalls barn årlig ble forgiftet av blymaling. - På 1920-tallet ble  tetraetylbly godkjent som tilsetning til bensin i USA til tross for stoffets kjente giftighet, til tross for innstendige medisinske advarsler og til tross for katastrofale forgiftningsulykker ved de første produksjonsanleggene.

Dermed ble millioner av tonn med blyoksid spredt i miljøet via bilenes eksosrør. "Ekspertisen" ble trodd på at dette var ufarlig, til tross for at den var sponset av produsenter av tetraetylbly. Påstanden ble endelig punktert på 1960-tallet, men det varte til 1990-tallet før bruken av blybensin var avviklet i de fleste rike land. Ennå dominerer den markedet i mange fattige land. Titusener er døde, og titalls- kanskje hundretalls - millioner har fått mentale
skader som følge av blybensinen.

DDT
Alvorlige advarsler mot sprøytemidlet DDT kom fra flere faglig velkvalifiserte hold allerede før stoffet ble tatt i alminnelig bruk i 1945. En rekke alvorlige farer ved bruken ble dokumentert i løpet av de første fem åra deretter - herunder at det utryddet nyttige insekter, at insekter det var ment å ramme utviklet motstandskraft, og at det hadde hormonhermende virkninger. Likevel ble det brukt i voldsomt økende omfang både i jord- og skogbruket og i
forsøk på å utrydde lett plagsomme, men ikke særlig farlige insekter. Mange episoder med lokal massedød av fugler hindret det heller ikke. Rachel Carsons Den tause våren fra 1962 oppnådde å skape opphetet debatt, men ikke å stoppe bruken av DDT. Midt på 1960-tallet ble det dukumentert at en rekke rovfuglarter var på veg mot utryddelse i kontinental målestokk på grunn av DDT. Likevel var stoffet i fri bruk i de fleste industriland fram til første halvdel av 1970-tallet, og mye lenger i Sør.

DDT har også reddet mange liv - særlig når det er brukt til å bekjempe malariamygg. Her er det tale om små mengder i forhold til dem som er brukt til andre formål. Det er etisk vanskelig å avvise denne bruken av DDT - noe deler av miljøbevegelsen for lettvint har gjort (men, som vanlig når miljøbevegelsen overdriver, uten å nå fram). Mange myggarter har imidlertid utviklet motstandskraft. Dersom en på et tidligere tidspunkt hadde sluttet å bruke DDT i store mengder til andre formål, er det tenkbart at denne utviklinga kunne ha vært bremset, og at flere liv kunne ha vært reddet i dag.

PCB'er
PCB'er - polyklorerte bifenyler - er en gruppe syntetiske miljøgifter som særlig har vært brukt i transformatorer, kondensatorer og andre deler av elektriske anlegg, men også på en lang rekke andre områder. Alvorlige helsefarerer ved PCB'er - særlig hud- og leverskader - ble dokumentert i løpet av det første tiåret etter at de kom i produksjon i 1929. Det hindret ikke at de ble brukt i stadig økende volum, på stadig flere områder og uten forsiktighetsregler.

I 1966 ble det påvist at de hadde infisert hele naturmiljøet - fisk, fugler og mennesker. Det var likevel først på 1980-tallet at bruken ble avviklet i de fleste industriland. PCB'er blir ennå produsert i Russland. Det er påvist at PCB'er fører til nedsatt forplantningsevne og immunforsvar hos dyr: særlig marine pattedyr har vært sterkt skadelidende. For dyra i Arktis er det ennå uvisst om en har sett det verste av skadevirkningene.

Sur nedbør

Sur nedbør som følge av svovelutslipp ble observert i England 1852. Tidlig på 1900-tallet kunne en på Sørlandet registrere så vel akutt fiskedød som en langsiktig og drastisk nedgang i laksefangstene. Omkring 1920 ble fiskedøden satt i forbindelse med surt vann. På 1920-tallet forelå de kunnskapsbrokkene som skulle til for å kaste fram en hypotese om at fiskedøden skyldtes langtransportert sur nedbør, og på 1950-tallet fantes data som kunne ha vært brukt til å etterprøve en slik hypotese.

Til tross for at snesevis av observatører ved stasjoner i mange land i Europa regelmessig målte nedbør med urimelig lav pH og høyt svovelinnhold, reagerte ingen før i 1967. Da påviste en svensk forsker - med støtte i et enormt empirisk materiele - både at nedbøren over hele Nord-Europa ble jamnt surere, og at forsurende forbindelser åpenbart ble tranportert langt av sted fra industriområdene i Storbritannia og på Kontinentet.

Funnet ble først blankt, hånlig og nesten unisont avvist av andre lands offisielle "eksperter". Selv ti år seinere - da en omfattende internasjonal studie hadde bekreftet transporten av sur nedbør - ble problemet bagatellisert. Først i 1983 gikk noen land med på en avtale om reduksjon av svovelutslippene i Europa. Effektene av forsuringen vil ennå merkes i flere tiår i Europa. I Asia blir de stadig verre.

Dette samtidig kanskje det eneste tilfellet der en overdrivelse fra miljøforskeres og - bevegelsers side har fått vesentlig politisk betydning. Når avtalen kom i stand i 1983, skyldtes det ikke minst det som skulle vise seg å være en overdreven frykt for skogdød i Tyskland. Til gjengjeld fikk "skremselen" neppe noen skadevirkninger: det har høyst trolig vært lønnsomt å redusere svovelutslippene, helt uavhengig av miljøeffekten.

Ozonlaget
Klorfluorkarboner, som skulle vise seg å bryte ned ozonlaget, ble produsert i eksplosivt økende mengder i 40 år - fra 1930 til 1970 - før noen kom på å spørre hvor det ble av dem i miljøet. Forskeren som da oppdaget at de holdt seg i atmosfæren, var fast overbevist om at de ikke kunne gjøre noen skade. Da andre likevel i 1974 kom fram til at KFK'er ville bryte ned ozon, og dette kort etter ble understøttet av empiri, førte det forholdsvis raskt til reaksjoner - men bare begrensede reaksjoner og bare i fem land. KFK'er ble i 1978-79 forbudt i spraybokser i USA, Canada, Norge, Sverige og Danmark - men ikke på hærskaren av andre bruksområder. I løpet av få år etter dette var verdensforbruket større enn noensinne.

Ikke før oppdagelsen av ozonhullet over Antarktis i 1985 - som ble utsatt i flere år fordi amerikanske forskere var overbevist om at en så dramtisk uttynning av ozonlaget ikke kunne forekomme - kom det bevegelse i retning av effektiv, internasjonal handling. Flere land var likevel sterkt motstrebende. En avtale om reduksjoner i KFK-bruken kom i stand i 1987, om full og snarlig avvikling først i 1992. Uttynningen av ozonlaget har fortsatt fram til i dag, og effekten av KFK'ene blir ikke helt borte før omkring 2050. De vil da trolig ha ført til noen tusen kreftdødsfall. Hadde det ikke blitt reagert, kunne det ha blitt tale om flere millioner - og uoverskuelige følger for andre arter.

Drivhuseffekten
I dagens debatt hevdes det ofte at drivhuseffekten som problem ble "oppfunnet" for 10-15 år siden. Intet kan være lengre fra sannheten. Det faktum at gasser som CO2, metan og lystgass hever temperaturen ved jordoverflata ble påvist i 1859 og er siden dette vitenskapelig uomstridt. Det ble påpekt i 1904 at menneskene forsterker drivhuseffekten ved å brenne fossile brensel. I 1956 ble dette beskrevet som et eksperiment med uoverskuelige følger.

Helt siden den moderne miljøbevegelsen vokste fram på slutten av 1960-tallet har en advart innstendig mot å fortsette eksperimentet. En massiv forskningsinnsats har i like lang tid understøttet sannsynligheten for at følgene kan bli dramatiske. Forsinkelseseffekter medfører at den globale oppvarmingen vil fortsette i mange tiår etter at utslippene av klimagasser opphører. Likevel har det ennå ikke lyktes å sette i kraft en avtale om å begrense disse utslippene, enn si å eliminere dem.

  pdf  Les hele rapporten Miljøtrusler for døve ører (1/2001)

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -