Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Noremco betjener omstridt gigantgruve i Tanzania: Tvangsflytting av 4422 mennesker

Veidekkes datterselskapet, Noremco Construction, har bygget et gullutvinningsanlegg ved den nye og omstridte Geita-gruven i Tanzania. Prosjektet, som blir den største gullgruven i Afrika utenfor Sør-Afrika, har ført til tvangsflytting av over 4000 bønder. Miljøvernere er svært bekymret for at bruken av store mengder cyanid skal skade økologien i Victoria-sjøen som ligger to mil nedstrøms fra prosjektet. Noremco vil ikke kommentere forhold relatert til Geita-gruven, men hevder overfor NorWatch at de aldri har støtt på etiske problemer i sine utallige prosjekter i Tanzania.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Veidekkes datterselskapet, Noremco Construction, har bygget et gullutvinningsanlegg ved den nye og omstridte Geita-gruven i Tanzania. Prosjektet, som blir den største gullgruven i Afrika utenfor Sør-Afrika, har ført til tvangsflytting av over 4000 bønder. Miljøvernere er svært bekymret for at bruken av store mengder cyanid skal skade økologien i Victoria-sjøen som ligger to mil nedstrøms fra prosjektet. Noremco vil ikke kommentere forhold relatert til Geita-gruven, men hevder overfor NorWatch at de aldri har støtt på etiske problemer i sine utallige prosjekter i Tanzania.


Av Harald Eraker
Norwatch

4422 personer, i hovedsak småbønder, har blitt tvunget til å flytte fra sine hjem for å gjøre plass til Geita-gruven. Ifølge advokat Tundu Antiphas Lissu ved Lawyers' Environmental Action Team (LEAT) i Dar Es Salaam, stammer tallet fra selskapet som driver Geita-gruven, Ashanti Goldfields.

- Da jeg først besøkte området i mars i fjor, var tvangsflyttingen allerede i full gang, med bulldosere tilhørende Skanska Jensen (...) som raserte landsbybefolkningens hus og avlinger, forteller Lissu i en e-post til NorWatch.

Ashanti Goldfields, et gruveselskap som hører hjemme i Ghana hvor det startet sin virksomhet i de kjente gullforekomstene i Ashanti, fikk i 1996 mineralrettighetene sammen med sydafrikanske AngloGold over et 220 kvadratkilometer stort område i Geita-distriktet ved sørenden av Viktoria-sjøen. I 1999 forelå miljøkonsekvensanalysen (EIA) for prosjektet.

Intet valg
I EIA-rapporten står det ikke ett ord om at Copcot Cotton, et sveitsisk-eid bommulsspinneri, faktisk ligger akkurat der Geita-prosjektet planlegger å plassert en av flere store avfallsdeponier. Copcot Cotton ble så vidt konsultert under EIA-prosessen, blant annet av en representant for Norconsult. Men under drøftingen av hvilke sosiale og miljømessige innvirkninger gruveprosjektet kan få, er altså spinneriet overhodet ikke nevnt.

- Hvis dette er måten Copcot - til tross for dets store finansielle ressurser - har blitt behandlet, hvordan vil det da gå med fattige og politisk marginaliserte landsbybeboere, spør advokat Lissu. Svaret gir han selv:

- Landsbybefolkningen ble fortalt av daværende distriktskommisjonær i Geita-distriktet, som ble geleidet av væpnet politi, at de måtte forlate sine hjem uansett om de aksepterte erstatningssummen de ble tilbudt. Til sjuende og sist hadde de intet valg; deres hjem ble ødelagt uansett.

Minimal erstatning
På oppdrag fra Copcot Cotton, undersøkte LEAT - ved advokat Lissu - de sosioøkonomiske og miljømessige virkningene av Geita-prosjektet på lokalsamfunnene i nærheten. I rapporten advokaten presenterte i fjor gir han blant annet myndighetene og Ashanti Goldfields det glatte lag når det gjelder kompensasjon.

For det første stiller Lissu seg uforstående til at det ble bestemt at de tvangsflyttede skulle få erstatning basert på markedsprisen på land og eiendom i 1992. For det andre er han svært kritisk til nivået på erstatningene.

- Jeg vet om folk som fikk så lite som 100 dollar for alt de tapte av hus, jord, o.l., sier Lissu.

For det tredje eksisterer det ingen rehabiliteringsplan for de tvangsflyttede. Ifølge Lissu har lokalbefolkningen blitt fortalt at myndighetene ikke har alternative landområder for dem, og at de derfor bare må ta pengene de får og forlate gruveområdet.

Ulovlig gullvasking
En stor del av befolkningen innenfor prosjektområdet driver tradisjonell gullvasking. Men ifølge LEAT-rapporten finnes det overhode ingen kompensasjonsplan for denne gruppen. Tvert i mot står det i Ashanti Goldfields prosjektdokumenter at gullvaskerne ikke har offentlige papirer som godkjenner deres aktivitet, og at den derfor er ulovlig.

Da Lissu sist besøkte Geita-distriktet i august i fjor, hadde landsbybeboerne allerede forlatt gruveområdet og flesteparten av dem hadde slått seg ned i nærheten av gruva og distriktshovedstaden Geita. En opprørt advokat forteller dette om hva han da observerte:

- Men heller ikke her fikk de være i fred: Ashanti Goldfields var travelt opptatt med å merke husene deres med store røde X'er for riving, angivelig fordi de lå innenfor konsesjonsområdet eller for nær det!

Store mengder avfall
Geita-prosjektet er nå kommet i gang med å produsere gull. Forekomstene tas ut på konvensjonell måte i form av dagbrudd, og gruven er ventet å produsere gull i åtte og et halvt år. Virksomheten pågår 24 timer i døgnet, sju dager i uka året rundt. Mellom 170.000 og 180.000 unser gull vil ventelig produseres hvert år.

Aktiviteten vil føre til enorme mengder avfall. I løpet av gruvens levetid vil 73 millioner tonn masse bli dumpet i seks forskjellige avfallslagre på området. Store mengder vann går også med til produksjonen; ifølge LEAT-rapporten vil det årlig benyttes 2,5 millioner kubikkmeter.

Ved siden av avfallsproblematikken, er det først og fremst gruvens bruk at cyanid som bekymrer folk. Hele 20.400 tonn cyanid vil bli brukt under Geita-prosjektets levetid. Lissu viser til at gullgruven ligger ved en elv som renner ut i Victoria-sjøen bare 20 kilometer unna, og minner om de alvorlige cyanid-ulykkene som de senere årene har forårsaket ødeleggelser og død i Kirgistan og Romania.

- Man kan bare tenke seg hva som skjer dersom noe lignende skulle inntreffe i Geita, tatt i betraktning mangelen på beredskap og ressurser som kjennetegner Tanzania generelt, mener Lissu.

Truer med demonstrasjoner
Prosjektets bruk av cyanid har ført til protester også fra de andre landene som omkranser Viktoria-sjøen. Ifølge Environment News Service har organisasjonene Kenya's Greenbelt Movement (KGM) og Uganda's Advocates Coalition for Development and Environment (UACDE) oppfordret Tanzania, Uganda og Kenya til å sette i gang en omfattende miljøovervåkning av Geita-prosjektet.

Lederen av KGM, professor Wangari Maathai, gikk tidligere i år hardt ut mot prosjektet og kalte det "farlig, uetisk og det mest insensitive økonomiske tiltaket jeg noen sinne har kommet over."

Maathai har truet med å mobilisere folk rundt Viktoria-sjøen for å demonstrere mot selskapene som er involvert i Geita-prosjektet.

Uten etiske problemer
Ett av selskapene som har vært involvert i prosjektet, er Veidekkes datterselskap Noremco Construction. Sammen med det sydafrikanske entreprenørselskapet Murray & Roberts fikk de kontrakten på betongarbeidet i forbindelse med byggingen av gullutvinningsanlegget ved Geita-gruven.

Rundt 10.000 kubikkmeter betong gikk med til fundamentet for de største knuse- og slagmøllene som noen gang er blitt bygget i forbindelse med gullutvinning, ifølge Noremco. Selskapets kontrakt var verdt over 4 millioner US dollar, og arbeidet er per i dag fullført.

Men på forespørsel fra NorWatch vil ikke Noremco kommentere noen av stridsemnene ved Geita-prosjektet. Administrerende direktør Mikael Loof skriver i en e-post at de som kontraktør ikke har noe med den slags spørsmål å gjøre. For øvrig slår han fast følgende:

- Noremco er en velrenommert entreprenør i Tanzania med en lang historikk uten etiske problemer.

Rettsak
Advokat Lissu mener på sin side at Geita-prosjektet ikke bare er etiske forkastelig, men også i strid med tanzaniansk lovverk. I LEAT-rapporten går han gjennom prosjektet sett i lys av landets gruvelov, eksproprieringslov og miljølovgivning.
I denne sammenheng feller Lissu en knusende dom over gruveprosjektet. Hans anbefaling er at Copcot Cotton snarest bør gå til sak mot Ashanti Goldfield for å utfordre de forskjellige sidene ved Geita Gold Project. Og anbefalingen gjelder ikke bare bomullsbedriften:

- Etter min mening verken kan eller bør Copcot kjempe denne kampen alene. Tusener av klienter og leverandører av bomull står i fare for å lide stor last av prosjektet, konkluderer Lissu i sin rapport.

Siden Copcot startet sin virksomhet i 1997 har selskapet levert frø til rundt 100.000 bønder i området, som igjen har solgt bomull tilbake til bedriften. Geita-gruven vil dermed ikke bare fortrenge bønder og ta fra dem beite- og matjord, men også ha negativ innvirkning på lokalbefolkningens inntektsgrunnlag og Copcots råvaregrunnlag.

Siste nytt fra Lissu er imidlertid at Copcot, av frykt for å komme på kant med myndighetene som er svært begeistret for Geita-prosjektet, valgte å ikke gå til sak.

Gull til smykker
Geita-prosjektet, Afrikas største gullgruve utenfor Sør Afrika, vil betjene et marked som ifølge mange kritikere har mer enn nok gull fra før av. Da den tyrkiske miljøvernforkjemperen Birsel Lemke tidligere denne måneden mottok den alternative Nobelprisen (Right Livelihood-prisen) i Stockholm, påpekte hun at bankene alene sitter på gullreserver beregnet til 35.000 tonn, og at 85 prosent av gullet som utvinnes i dag går til smykker.

- Må vi selge våre fjell til smykkeindustrien og bruke vårt vann for å lage halskjeder i gull? Gruveindustrien forvandler områder til månelignende landskap og ødelegger mulighetene for annen virksomhet som jordbruk og turisme, sa Lemke til Associated Press i forbindelse med tildelingen av prisen fredag 8. desember.

-----------------------------------------------------------

"Noremco er en velrenommert entreprenør i Tanzania med en lang historikk uten etiske problemer."
Administrerende direktør Mikael Loof i Noremco Construction til NorWatch, 11.12.2000

"Landsbybefolkningen ble fortalt av daværende distriktskommisjonær i Geita- distriktet, som ble geleidet av væpnet politi, at de måtte forlate sine hjem uansett om de aksepterte erstatningssummen de ble tilbudt. Til sjuende og sist hadde de intet valg; deres hjem ble ødelagt uansett."
Advokat Tundu Antiphas Lissu ved Lawyers' Environmental Action Team, 31.10.2000

-----------------------------------------------------------

Fakta: Noremco Construction i Tanzania
Noremco Construction fikk i 1999 sammen med det sydafrikanske entreprenørselskapet Murray & Roberts kontrakten på betongarbeidet i forbindelse med byggingen av gullutvinningsanlegget ved Geita Gold Project. Rundt 10.000 kubikkmeter betong gikk med til fundamentet for de største knuse- og slagmøllene som noen gang er blitt bygget i forbindelse med gullutvinning, ifølge Noremco. Selskapets kontrakt var verdt 4,2 millioner US dollar, og arbeidet er per i dag fullført. Noremco Construction er et heleid datterselskap av A/S Veidekke. Geita Gold Project eies 42% av ghanesiske Ashanti Goldfields og 58% av sydafrikanske AngloGold.

 ***************************************

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 13/00

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!