Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

NorWatch-rapport om Grupo Madal i Mosambik: Utvikling eller utbytting?

Det hundre år gamle plantasjeselskapet Grupo Madal i Mosambik har vært på norske hender siden 1913. Selskapet driver blant annet med kokosnøttplantasjer, tømmer og kveg. NorWatch besøkte selskapet i juli for å se nærmere på miljø og arbeidsforhold, samt for å forsøke å finne ut om selskapet bidrar til en økonomisk utvikling i det lutfattige landet. Norfund ligger i forhandlinger med selskapet om en eventuell investering.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det hundre år gamle plantasjeselskapet Grupo Madal i Mosambik har vært på norske hender siden 1913. Selskapet driver blant annet med kokosnøttplantasjer, tømmer og kveg. NorWatch besøkte selskapet i juli for å se nærmere på miljø og arbeidsforhold, samt for å forsøke å finne ut om selskapet bidrar til en økonomisk utvikling i det lutfattige landet. Norfund ligger i forhandlinger med selskapet om en eventuell investering.

Av Morten Rønning
Norwatch

Zambézia-provinsen, hvor Madal har hoveddelen av sin virksomhet, er den fattigste provinsen i et av verdens fattigste land. I hvilken grad klarer norske investorer å overføre vestlig tankegang omkring arbeidsforhold og utvikling, til et selskap som er et ektefødt barn av kolonitiden?

Billig arbeidskraft
Siden portugisernes ankomst i regionen for snart fem hundre år siden, har lokalbefolkningen måttet finne seg i å stille bak i rekken i spørsmål om land og ressurser. De har livnært seg på et stadig svinnende selvbergingsjordbruk, kombinert med arbeid for de store plantasjeselskapene.

De utenlandskeide selskapene har nærmest monopol på å tilby lønnet arbeid, og betalingen blir deretter. Til tross for at landets lovbestemte minstelønn i praksis ikke er til å leve av, må mange finne seg i å motta lønn under dette nivået. Dessuten er kun rundt 500 av selskapets 6-7.000 ansatte fast ansatte, og de innleide sesongarbeiderne omfattes ikke av loven om minstelønn.

En gjeter på selskapets kvegfarm mottar i underkant av seks kroner dagen, for en arbeidsdag som varer fra soloppgang til solnedgang. Han får for egen regning lov til å leie inn en avløser to søndager i måneden. En kokosnøtt-kutter mottar 7,5 kroner for kvote på 500 nøtter i høysesongen, før han går hjem for å arbeide på sin egen åkerlapp.

Når de tørkete kokoskjernene (kopra) skal lastes på skip for eksport til Tyskland, hentes plantasjearbeidere inn for å hjelpe til med lastingen. De fem dagene lastingen pågår, arbeider de i ett strekk, med kun tre timers pause per døgn.

Gammeldagse løsninger
Hverken koprapoduksjonen eller kvegdriften er på noen måte mekanisert; begge deler foregår uten noen bruk av elektrisitet. De traktorene som finnes må dyttes igang om morgenen, i mangel på batterier. Kokosnøttene tørkes i tørkeovner fyrt opp med kokosnøttskall, en mørk, varm og røykfylt arbeidsplass.

Tømmerdriften, som selskapet tok til med i 1997, er derimot mekanisert, og selskapets sagbruk er utstyrt med moderne, vestlig utstyr. Dette til tross, er fortsatt bruk av verneutstyr nærmest for et fremmedord å regne. I hogstkonsesjonen leies lokalbefolkningen inn for å lete opp de beste trærne, til en pris på tre kroner per stykk.

Madal deltar i en kraftig voksende hogst i Zambézia, som innen få år kan true en del av de mest etterspurte tresortene. I denne prosessen står myndighetene på sidelinjen, uten ressurser til å kontrollere hverken uttak eller eksport, hovedsakelig til Østen.

Utvikling?
Madal er den største private besitter av landområder i Mosambik, som leies fra myndighetene for 50 år av gangen. Samtidig opplever lokalbefolkningen et stadig sterkere press på sine områder. En økende befolkning og øket tilflytning i de seneste tiårene har ført til at den kystnære sonen ikke lenger kan fø befolkningen, hverken gjennom selvbergingsjordbruk eller ved arbeid for plantasjeselskapene.

NorWatch intervjuet en rekke organisasjoner da vi besøkte Zambézia, for å få noen innspill på hvilken rolle et selskap som Madal kan spille med tanke på lokal utvikling. Slik NorWatch ser det, får hverken lokalbefolkningen, myndighetene eller selskapet idag stort igjen for bruken av de store landområdene.

Mosambik er i ferd med å implementere en ny landlov, som i sterkere grad skal respektere lokalbefolkningens rett til land. Samtidig er myndighetene på jakt etter utenlandske investeringer, og er nødt til å finne en balansegang mellom disse to hensynene.

Madal selv uttrykte et ønske om at myndighetene skal medvirke til en forflytting av folk østover, til områder med mindre befolkningspress. Organisasjoner vi snakket med, som jobber nettopp med landspørsmål, ser for seg andre løsninger.

Målet må være at lokalbefolkningen enten får tilgang på større områder og/eller et øket økonomisk utbytte av dagens bruk av områdene. Det siste kan gjøres ved at selskapene, deriblant Madal, legger om driften til å bli et samarbeid mellom selskapet og lokalbefolkningen, hvor selskapet kan delta med ekspertise og landområder, mens lokalbefolkningen kan ta over ansvaret for driften av plantasjene.

Norfund
Skulle intensjonsavtalen mellom Madal ogNorfund føre fram til en investering, ville dette bety at den norske stat vil bli sittende på eiersiden i selskapet. Norfund har så langt vært veldig lite meddelssomme omkring forhandlingene.

Slik Madal praktiserer sin virksomhet i dag, vil en investering i selskapet bety et brudd på Norfunds retningslinjer, hvor det blant annet heter at selskapene de investerer i, skal holde seg innenfor både nasjonale og sentrale, internasjonale retningslinjer. Om Norfund skulle greie å endre på disse forholdene, får tiden vise.

Norfund, som et investeringsfond, vil selvfølgelig på sikt forvente seg avkastning av sin investering. Slik NorWatch vurderer situasjonen, vil det ikke på mange år være forsvarlig å ta ut utbytte fra Grupo Madal.

pdf Last ned rapporten "Utvikling eller utbytting. Grupo Madal i Mosambik" her

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 11/00

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -