Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 80

Keiserens nye trær

De norske selskapene Tree Farms og Norwegian Afforestation Group har for en slikk og ingenting leid store landområder i Uganda. Her planter de hurtigvoksende treslag som ved siden av å gi inntekter ved salg av trevirke, etter planen også skal gi inntekter ved salg av CO2-kvoter til industrikonsern i Norge. NorWatchs undersøkelser av prosjektene, som foreligger i den nye rapport "Keiserens nye trær", reiser imidlertid svært kritiske spørsmål til virksomheten som minner om en ny form for kolonialisme. Spesielt ille er prosjektet til Tree Farms som kan føre til at tusener av bønder og fiskere mister sitt livsgrunnlag.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
De norske selskapene Tree Farms og Norwegian Afforestation Group har for en slikk og ingenting leid store landområder i Uganda. Her planter de hurtigvoksende treslag som ved siden av å gi inntekter ved salg av trevirke, etter planen også skal gi inntekter ved salg av CO2-kvoter til industrikonsern i Norge. NorWatchs undersøkelser av prosjektene, som foreligger i den nye rapport "Keiserens nye trær", reiser imidlertid svært kritiske spørsmål til virksomheten som minner om en ny form for kolonialisme. Spesielt ille er prosjektet til Tree Farms som kan føre til at tusener av bønder og fiskere mister sitt livsgrunnlag.

Av Harald Eraker
Norwatch

Det er to vidt forskjellige selskaper som NorWatchs rapport "Keiserens nye trær" tar for seg. Tree Farms startet opp sitt skogplantingsprosjekt i sitt 5160 hektar store landområde i skogreservatet Bukaleba ved Victoriasjøen i 1996. Selskapets gründer og største aksjonær er finansmannen og skoganalytikeren Mads Asprem. Selskapet, hvor Kjell Inge Røkke er tredje største aksjonær, kontrollerer også landområder i Tanzania og Malawi. Norwegian Afforestation Group har på sin side utspring i det norske bistandsmiljøet i Uganda. Selskapet fikk først en avtale med myndighetene om et skogplantingsprosjekt i skogreservatet Kachung høsten 1999 og har enda ikke kommet i gang med virksomheten.

"Vær så snill å be de norske eierne innstendig om at vi får lov til å bli boende her og fortsette å leve av fiske og jordbruk. Vi har ingen andre steder å dra. Si til dem at vi er mennesker."
34 år gamle Ratif Nakumusana fra landsbyen Walumbe Beach

"Karbonplantasjer"
Felles for dem begge er imidlertid at deres treplantasjer ikke bare skal produsere tømmer og trevirke. Selskapene satser alt på at klimaforhandlingene under partsmøtet i Haag til høsten vil gi klarsignal for en mer umiddelbar og lukrativ handel: Salg av klimakvoter basert på at treplantasjer i utviklingsland binder opp CO2 fra atmosfæren.

Tree Farms har allerede inngått en avtale med Industrikraft Midt-Norge som gir gasskraftutbyggeren opsjon på å kjøpe CO2-kvoter fra deres plantasjer i Øst Afrika. Angivelig gjelder dette for plantasjene i Tanzania fordi Uganda-prosjektet lider under store vanskeligheter, både økonomisk og på grunn av landkonflikt med anslagsvis 8000 bønder og fiskere som bor eller dyrker jorda innenfor selskapets konsesjonsområde. "Keiserens nye trær" tar for seg Uganda-prosjektene både i forhold til hvilke sosiale og miljømessige konsekvenser de har i dag, og hvilken rolle de kan komme til å spille dersom de blir godkjent som "karbonplantasjer" i framtiden. Rapportens konklusjoner er som følger:

"Alle som bor og dyrker innenfor området vårt, er ulovlige inntrengere. Men vi vil ikke ta den skitne jobben med å kaste dem ut. Vi har derfor sagt klart ifra til skogmyndighetene at det er deres ansvar."
Administrerende direktør Odd Ivar Løvhaugen i Tree Farms

"Keiserens nye trær"
Både Tree Farms og Norwegian Afforestation Group har leid landområdene sine for en spottpris av myndighetene, som har minimal forutsetning for å kunne vurdere hvilke verdier selskapene har planer om å generere, ikke minst gjennom CO2-handel. Ved å leie ut landområder til "karbonplantasjer" gir Uganda fra seg valgmuligheten til å endre arealbruken i framtiden. Hele leieforholdet minner om nykolonialisme.

  •  Tree Farms prosjekt kan ikke gjennomføres uten at anslagsvis 8000 mennesker, i hovedsak bønder og fiskere, blir kastet ut av selskapets områder og dermed frarøves sitt livsgrunnlag. Potensialet for sosiale konflikter og økt fattigdom er dermed stort.
    -Tree Farms utnytter bøndene ved å bruke deres arbeidskraft gratis til å rydde og bearbeide jorda som skal beplantes med skog. Faktumet at selskapet i tillegg har krevd inn betaling i form av mais (og sannsynligvis penger) fra bøndene, gjør at det som utfolder seg hos Tree Farms minner om et middelaldersk føydalt system uten forpliktende adelskap hvor bøndene betaler en stor del av prisen for etableringen av plantasjene.
  • Bøndenes ødeleggelser av plantetrærne, termittangrep på eukalyptustrærne, dyrking av kommersiell mais og mangel på investeringer gjør at Tree Farms plantasjer kritiseres for å ha både dårlig kvalitet og mangel på framdrift. Selskapets dyrking av mais for kommersielle formål gir dessuten ingen inntekter til myndighetene, og er en tvilsom måte å forvalte et skogreservat på.
  • Mens Tree Farms og Norwegian Afforestation Group kan komme til å få inntekter i hundremillioners-klassen på salg av CO2-kvoter fra sine treplantasjer i løpet av 25 år, sitter Uganda igjen med noen få millioner kroner i leieinntekt. De karbondbindende plantasjene må forbli karbonbindende plantasjer i uoverskuelig framtid, noe som fratar landets myndigheter valgmuligheten til å regulere områdene til andre formål i folkets interesse. Uganda vil heller ikke kunne gjøre bruk av karbonskogen til sitt eget CO2-regnskap når den tid kommer at de selv får forpliktelser, fordi kvotene allerede er solgt til land og bedrifter i de rike landene som i dag har forpliktelser i henhold til Kyotoprotokollen.
  • Det hefter store usikkerhetsmomenter ved hvor mye treplantasjene til de norske aktørene netto vil binde opp av CO2. Ugandas marked for trevirke er labert, og kan medvirke til at investorene i det lange løp ikke ser seg tjent med gjenplanting. Branner, politisk uro og omveltninger er faktorer som gjør det vanskelig å garantere at virksomhetene får fortsette uhindret. De monokulturelle plantasjenes innvirkning på den omkringliggende vegetasjonens evne til å binde CO2 er også en ukjent faktor. Spesielt er CO2-regnskapet usikkert ved Tree Farms' prosjekt som innebærer utkastelse av anslagsvis 8000 mennesker som kan komme til å rydde nye områder og skog for å livberge seg. Alt dette kan føre til at selskapenes CO2-regnskap ikke avspeiler virkeligheten.


pdf Rapporten "Keiserens nye trær - om norske treplantasjer, CO2-kvoter og nykolonialisme" kan lastes ned her.

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 5/00

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -