Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 121

Kommentar: Teori og praksis

Norske bistandsmyndigheter har måttet tåle mye kritikk for sitt engasjement for norsk næringsliv de seneste årene. Mange har stilt spørsmålstegn ved hvem det er bistanden er til for, den fattige delen av verden eller norske aksjonærer. Den nylig avgåtte regjeringen, med bistands og menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnson i spissen, tok tak i problemstillingen, og forsøkte i noen grad å vri bistanden vekk fra næringslivet. Samtidig innførte de null-toleranse prinsippet, i forhold til korrupsjon. Korrupsjon er, enten en velger å kalle det smøring, økonomisk oppmuntring, eller returprovisjon, et utbredt virkemiddel i mange land norsk næringsliv engasjerer seg i med støtte fra det norske bistandsbudsjettet.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Norske bistandsmyndigheter har måttet tåle mye kritikk for sitt engasjement for norsk næringsliv de seneste årene. Mange har stilt spørsmålstegn ved hvem det er bistanden er til for, den fattige delen av verden eller norske aksjonærer. Den nylig avgåtte regjeringen, med bistands og menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnson i spissen, tok tak i problemstillingen, og forsøkte i noen grad å vri bistanden vekk fra næringslivet. Samtidig innførte de null-toleranse prinsippet, i forhold til korrupsjon. Korrupsjon er, enten en velger å kalle det smøring, økonomisk oppmuntring, eller returprovisjon, et utbredt virkemiddel i mange land norsk næringsliv engasjerer seg i med støtte fra det norske bistandsbudsjettet.

Norske myndigheter har ytret et ønske om å være best på banen, uten at de ville ta opp debatten om hvorvidt den banen de opererte på, var den riktige. For går det an å dra igang prosjekter, hvor store penger er involvert, i land som Kina, Indonesia og andre, uten at større eller mindre summer blir borte underveis?

Da NorWatch besøkte Bangladesh i desember, ble det ikke lagt skjul på at det var et tungrodd byråkrati næringslivet hadde å forholde seg til. Alle dokumenter, enten det gjelder tollpapirer eller søknader knyttet til etablering av bedriften, må gå en tung vei gjennom byråkratiet. Slik sett er det ikke oppsiktsvekkende at byråkrater nederst på stigen ser sitt snitt til å tjene noen småpenger ekstra, ved å ta seg betalt for hurtigere saksbehandling. Slik er det i en rekke land verden over. Spørsmålet blir om en slik praksis er forenlig med de norske myndighetenes festtaler om null-toleranse i forhold til korrupsjon.

Scancems ledelse i Bangladesh la overfor NorWatch ikke skjul på at de også så seg nødt til "smøre" byråkratiet, for å få fortgang i sakene:

- Skal du få flyttet et papir fra ett skrivebord til et annet i dette byråkratiet, må man betale vedkommende litt. Ellers går det for tregt, sa direktør Martin Schjoldberg i Scancem Bangladesh til NorWatch den 5. desember 1999.

Scancems havnesjef i Chittagong, Petter Wiik, har 6 års erfaring fra Scancems virksomhet i Nigeria. Han slo ettertrykkelig fast overfor NorWatch at når det gjelder korrupsjon, er Bangladesh atskillig verre enn Nigeria.

Vi forfulgte saken på hjemmebane overfor Norad og Norfund, som begge på papiret skal etterleve null-toleranse prinsippet. Etter å ha snakket med flere personer som kjenner prosjektet, satt vi med en følelse av at det her foreligger et stort sprik mellom teori og praksis. Vi fulgte saken opp i et brev til tidligere bistands- og menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnson, hvor vi utba oss en nærmere avklaring omkring forholdene.

Tidligere statssekretær Leiv Lunde svarte i februar at prinsippet om null-toleranse gjelder for de involverte statlige partene i denne saken, og at enhver form for korrupsjon vil være et brudd på dette prinsippet. Departementet utba seg samtidig en orientering om saken fra Norad og Norfund.

Administrerende direktør Per Emil Lindøe i Norfund skrev i sitt tilsvar til UD at NorWatch må ha feiltolket Scancems representant i Bangladesh, når dette blir forstått som korrupsjon. Dette til tross for at andre involverte langt på vei hadde stadfestet NorWatchs antydninger om et sprik mellom teori og praksis i Norfundsengasjement. Lindøe skrev videre at Norfund ikke vil engasjere seg i land hvor det er nødvendig å bruke korrupsjon for å sette igang næringsvirksomhet.

Norad refererte i sitt svar til UD til et brev fra Scancem International, som hevder at smøring ikke har forekommet ved selskapets virksomhet i Bangladesh. Kunne Norad ventet annet, når de unnlater å gå dypere i materien enn til selskapet selv?

Da NorWatch i mars i år kontaktet Martin Schjolberg i Scancem Bangladesh for å følge opp de utsagnene han gav i desember om smøring, var ordlyden en annen:

-Vi har heldigvis kan jeg kanskje si, med vår integritet og tyngde vært i stand til å holde det nødvendige tempo i vår fremdrift uten bruk av såkalt "økonomisk oppmuntring". Men klart, i land hvor en høyere tjenestemann eller kvinne tjener kanskje NOK 1000- per måned, er nok veien kort for mange til å gi sitt bidrag.

Hvorfor denne tverrvendingen, etter at vi hadde snakket med selskapets lånegivere og investorer i Norge? NorWatch har all grunn til å tro at Scancem Bangladesh betaler mindre summer for å flytte papirer i byråkratiet. Dette vil i såfall ikke komme som noen overraskelse på noen. Problemet, slik vi ser det, ligger i den manglende åpenheten omkring disse spørsmålene. Vi har all grunn til å tro at folk som står begivenhetene nær i Norad og Norfund er kjent med denne virksomheten. Slik vi oppfatter det, forsøker disse å dekke over virkeligheten, og skape et bilde på hjemmebane av en virksomhet som følger regler det i praksis ikke er mulig å sette ut i livet. NorWatch er av den oppfatning at ingen er tjent med en diskusjon om næringslivsrettet bistand som baserer seg på løgn og feilinformasjon.

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 4/00

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!