Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 121

Kværner i indisk skandaleprosjekt: Massive brudd på menneskerettighetene

Menneskerettighetssituasjonen rundt byggingen av amerikanske Enrons gasskraftverk på Indias østkyst, blir sablet ned av flere menneskerettighetsorganisasjoner. Kværner utfører for tiden et oppdrag for prosjektet, som blant annet består i bygging av ilandførings- og lagringsfasiliteter for gassen. Godt hjulpet av lokale myndigheter og politi, bryter utbygger lokalbefolkningens rettigheter på en rekke punkter.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Menneskerettighetssituasjonen rundt byggingen av amerikanske Enrons gasskraftverk på Indias østkyst, blir sablet ned av flere menneskerettighetsorganisasjoner. Kværner utfører for tiden et oppdrag for prosjektet, som blant annet består i bygging av ilandførings- og lagringsfasiliteter for gassen. Godt hjulpet av lokale myndigheter og politi, bryter utbygger lokalbefolkningens rettigheter på en rekke punkter.


Av Morten Rønning
Norwatch

I juli 1999 fikk et joint venture mellom Kværner Construction og Kværner Process en kontrakt for utvidelser ved Dabhol Power Project (DPP). Kontrakten innebærer design og ferdigstillelse av en ny molo for mottak av LNG-skip, rørledninger, lagrings- og prosesseringsanlegg,  samt pumpeanlegg for å forsyne det nye kraftverket.

Anlegget skal stå ferdig i 2002, og Kværners kontrakt er verdt cirka 1,8 milliarder kroner (146 millioner œ). NorWatch har forgjeves forsøkt å få Kværner til å kommentere kritikken mot menneskerettighetssituasjonen som følge av prosjektet.

Konflikt siden starten
Både sentralt, regionalt og lokalt møtte prosjektet stor skepsis fra begynnelsen i 1992. Hovedinnsigelsene var mistanker om korrupsjon, manglende innsyn, manglende konkurranse om anbudet og den høye   prisen   på   strømmen   fra   anlegget. Utbyggingskostnadene for DPP er  44,9 millioner rupees (8,25 millioner kroner) per MW, som er sammenlignbart med prisen på kullkraft, og cirka 25 % over prisen på annen gasskraft. Prisen ble også negativt påvirket, da den ble beregnet i dollar ved kontraktsinngåelsen, og ikke i rupee. Verdensbanken avslo støtte til prosjektet grunnet dårlig lønnsomhet, at det ikke avspeilet delstatens energibehov, og at det derfor ikke var levedyktig.

Nettopp den økonomiske siden av prosjektet har vært sterkt kritisert. Maharastra State Electricity Board (delstatens energiselskap) har forpliktet seg til å kjøpe all energien fra anlegget, til en årlig pris på 1,4 milliarder dollar, uavhengig av delstatens energibehov, og om det tilbys billigere energi  fra  andre  produsenter.  Avtalen  erlukerativ for selskapet, som investerer 2 milliarder i prosjektet. Dette vil føre til en avkastning på investeringene på 32 % eller mer.

Lokalt består mye av motstanden i misnøye med prosjektets konsekvenser for lokalsamfunnet: tvangsflytting og miljøødeleggelser. I området rundt anlegget bor nærmere 92.000 mennesker, fordelt på 15 talukas, grupper av landsbyer. Disse er helt avhengige av lokale naturressurser for å overleve, blant annet til risdyrking. I forkant ble det antatt at 2.000 mennesker måtte flytte på grunn av anlegget, og at miljøkonsekvensene ville berøre alle de 92.000 menneskene i området.

----------------------------------------------------------

"Disse kvinnene og jentene har blitt utsatt for trakassering, dårlig behandling, vilkårlig arrest, preventiv varetekt i henhold til
ordinær straffelov og begrensninger av deres bevegelsesfrihet."
Fra Amnesty Internationals brevkampanje overfor Enron International, 1997.

----------------------------------------------------------

Grove menneskerettighetsbrudd
Lokale myndigheter og selskapet gikk i gang med å planlegge tvangsflyttingen, uten at de berørte landsbyene ble konsultert. Anlegget legger beslag på 400 acre (drøyt 1.600 mål), i tillegg til områder for lagringsfasilitetene for naturgassen, mens tilsammen ble 1.617 acre ekspropriert. Kompensasjonen, mellom 20.000 og 30.000 rupee per acre (drøyt fire mål) rismark, ligger langt under markedsprisen.

Loven forpliktet Enron å varsle de berørte, og rykket inn en liten notis i lokale aviser i september 1993. Selskapet ga de berørte 2 måneder på å varsle klager. Da fristen løp ut, sendte Enron et brev til myndighetene, hvor de slo fast at ingen klager eller henvendelser var kommet inn.

Ifølge Human Rights Watch, som utga en rapport om forholdene i fjor, var det faktisk kommet inn 34 klager og spørsmål innen fristen, noe selskapet underslo i sin korrespondanse med myndighetene. Både lokale innbyggere, organisasjoner og journalister hadde henvendt seg til selskapet, inkludert bønder som klaget på at markene deres ble ødelagt av bulldosere, og som krevet umiddelbar stopp i arbeidet.

Lokalbefolkning og motstandere av prosjektet har møtt overgrep fra to parter;  det lokale politiet og myndighetene. Myndighetene har i hovedsak benyttet seg av tre lover for å undertrykke motstanden mot DPP. The Bombay Police Act og The Code of Criminal Procedure har regelmessig blitt brukt for å kriminalisere grupper av demonstranter, og for å hindre mennesker som myndighetene antar har lederroller i opposisjonen, fra å reise inn i Ratnagiri-distriktet.

The Indian Penal Code har blitt benyttet for å reise tiltale mot mennesker som har ledet motstanden; tiltaler som blant annet har omfattet mordforsøk. Dette straffes i India med opptil livstidsstraff, selv om ikke kriminelle handlinger er bevist somsådan. Slike tiltaler har ofte blitt fulgt opp av fysisk mishandling ved hjelp av batonger, stokker og knyttneveslag. Human Rights Watch konkluderer med at denne systematiske undertrykkelsen av motstanden mot DPP klart strider mot FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (ICCPR), artikkel 19 og 21.

Helt siden bygningsarbeidet startet i 1994, har det vært avholdt en rekke demonstrasjoner mot prosjektet. Demonstrasjonene toppet seg første halvår 1997, men avtok etter et særdeles voldelig politiraid den 3. juni samme år. Rapportene omkring skadete demonstranter er mange, og politiet selv har vært behjelpelige med å frakte skadete til det offentlige sykehuset.  Her har  legepersonalet  blitt  bedt  om  ikke  å skrive journal, men kun behandle skadene. Rapporteringen har politiet tatt hånd om på politistasjonen.

-----------------------------------------------------------

"omkring klokken 5 om morgenen da jeg var på badet tvang flere politimenn seg inn i huset, væpnet med batonger, og begynte å slå medlemmer av min familie som fortsatt sov. Livredd fortalte jeg dem at jeg tok et bad, og at jeg ville komme ut når jeg var påkledd. Jeg ba dem om i mellomtiden å hente en kvinnelig politibetjent, og vente utenfor døren. Men uten å bry seg om min anmodning, tvang politimennene døren opp og dro meg ut av huset og inn i en politibil som stod parkert på veien utenfor. (Samtidig som de dro meg ut) slo politimennene meg på ryggen med batongene. Mine familiemedlemmer ble utsatt for den samme ydmykelsen som meg. ...min ett og et halvt år gamle datter klamret seg til meg, men politiet sparket henne vekk."
Utdrag av vitnesbyrd gitt av Sugandha Vasudev Bhalekar, en 24 år gammel husmor, gravid i 3. måned, om hvordan hun ble arrestert 3. juni 1997. Avgitt til Judicial Magistrate 9. juni samme år. Hennes mann, Baba Bhalekar, var kjent som en av lederne for protestene mot Dabhol-prosjektet, i fiskerlandsbyen Veldur

-----------------------------------------------------------

Selskapet betaler
Dabhol Power Corporation har betalt for politistyrker som tjenestegjør ved deres anlegg, noe de til en viss grad er pålagt. Politiet kan til enhver tid utvide den lokale styrken på selskapets regning. Siden 1994 har mellom 10 og 300 polititjenestemenn til enhver tid vært stasjonert på området. Disse styrkene, som i hovedsak skal bekjempe kriminalitet,  har vært involvert i mer enn 30 brudd på menneskerettighetene ved anlegget, som HRW har undersøkt. I tillegg har The Special Reserve Police, som har ansvaret for ro og orden, vært involvert i brudd på menneskerettighetene mot motstandere av prosjektet, også utenfor prosjektområdet.

Dabhol Power Corporation har også vært behjelpelig på andre måter enn å lønne politistyrkene; ved flere anledninger har selskapet stilt helikopter til disposisjon for politiet. Dette har vært benyttet til å inspisere demonstranter fra luften og frakte myndighetspersoner ut og inn av området i turbulente tider. Selskapets nære kontakt med politiet og myndighetene, samt mye omtale av protester og overgrep i indisk presse, gjør at selskapet umulig kan ha vært uvitende om de grove overtrampene, ifølge HRW.

Selskapets underkontraktører har angrepet og endog drapstruet motstandere; samtidig som lokale ledere har blitt tilbudt jobb, dersom protestene avtar. Politiet har forbigått anmeldelser mot selskapets underkontraktører i stillhet. DPC har kontant avvist at brudd på menneskerettighetene i sammenheng med prosjektet er deres ansvar, og heller ikke funnet at noen av deres underkontraktører har begått noen overgrep.

Human Rights Watchs omfattende rapport konkluderer med at selskapet, hånd i hånd med myndighetene, er ansvarlig for en rekke meget grove brudd på menneskerettighetene, og som selskapet direkte profitterte på. Organisasjonen konkluderer også at de finansinsitusjoner som er deltagende i Fase II, blir delaktige i disse overgrepene. HRW oppfordrer alle involverte parter, Enron og Dabhol Power Corporation, Indias og USAs regjeringer, og private og offentlige finansinstitusjoner, til aktivt å bidra til å etterforske og straffeforfølge de ansvarlige for disse overgrepene; å se til at menneskerettighetene blir ivaretatt i den videre utviklingen av prosjektet, og å motarbeide nye overgrep.

Gravid mishandlet
Rapporten fra Human Rights Watch fulgte opp tre tidligere rapporter om brudd på menneskerettighetene i tilknytning til Dabhol Power Project. Både the Committee for Protection of Democratic Rights (CPDR), the All-India People's Resistance Forum (AIPRF) og the People's Union for Civil Liberties (PUCL), på oppdrag for Amnesty International, gav i 1997 ut rapporter om situasjonen i området. AmnestyInternational gjennomførte i 1997 en brevkampanje rettet mot Enron, hvor man forlangte en avklaring i Enrons rolle i overgrepene mot lokalbefolkningens menneskerettigheter.

Rapportene bringer urovekkende skildringer av både overgrep foretatt av politiet ved demonstrasjoner, av tilhengere av prosjektet, og av State Reserve Police. Sistnevnte, som nevnt over, opererer også utenfor prosjektets nærområder.

Ett eksempel: 3. juni 1997 dukket politiet opp i fiskerlandsbyen Veldur, ikke langt fra prosjektområdet. Mennene var dratt ut på fiske. Konen til lederen for motstanden mot prosjektet i landsbyen, Baba Bhalekar, Sugandha, var i badet. Hun var gravid i tredje måned. Politiet slo inn badedøra og dro henne ut. Hennes poliorammete og mentalt syke bror, Pradeep Bhalekar, ble jult opp av politiet. To mindreårige jenter ble slått til de urinerte på seg. Sughandas ett og et halvt år gamle datter, tviholdt i moren, men ble sparket vekk. 26 kvinner, deriblant 3 mindreårige, ble arrestert. De mindreårige ble registrert som voksne i politiets protokoll. Kvinnene ble stengt inne i et lite, trangt og varmt rom, med åpen kloakk i ene enden. Sadhana blesparket i magen før hun ble kastet inn i rommet sammen med de andre.

Slik har myndighetene og politiet arrestert og fengslet hundrevis av mennesker, uten noen dom. Etterhvert tok politiet sikte på "mykere" mål; - kvinner og barn -, for å sende klare signal til de aktive motstandere: Hold dere unna!

Forbud mot ytringer
AIPRF sin rapport, basert på en fact-finding mission, ledet av tidligere dommer ved Bombay High Court, S. M. Daud, konkluderte med følgende: a) Det er stor motstand i området, og nærmest total motstand  i  de  direkte  berørte  landsbyene,  tiltross for at myndighetene motarbeider opposisjonen, og forsøker å splitte disse. b) Prosjektet har myndighetenes fulle støtte, og både administrasjonen og politiet er stilt til selskapets rådighet. c) Prosjektet bryter med grunnleggende rettigheter til lokalbefolkningen; viktigst er retten til et levebrød. Og selv om flere landsbyer ikke direkte blir tvangsflyttet, blir det sosio-kulturelle miljøet til de grader ødelagt, at konsekvensene er å sammenligne med direkte tvangsflytting. Og dette til tross for befolkningens direkte motstand mot prosjektet.

Siden desember 1996 har politiet rutinemessig utstedt forbud mot "ytringer i form av gråt, sang, musikk, preken, tegn, mimikk, og produksjon, framvisning og spredning av bilder, symboler, plakater eller noe annet objekt eller gjenstand, som av myndighetene oppfattes som en krenkelse mot moralen". Dette forbudet har vært benyttet for å kriminalisere demonstrasjoner mot DPP. Forbudet har en varighet av 15 dager, og har blitt fornyet regelmessig.

Ikke alle hos de indiske myndighetene er heller like begeistret for prosjektet. I februar i fjor fikk rådgiver Mohan Guruswamy i det indiske finansdepartementet sparken, fordi han hadde tatt til orde mot departementets støtte til fase 2 av prosjektet.

Dabhol Power Project
Dabhol Power Project (DPP) er et 2.450 megawatt stort gasskraftverk, beliggende på den indiske vestkysten, sør for Bombay. Verket benytter LNG-gass som skipes inn. Fase I (826 MW) startet opp produksjon i mai 1999. Fase II er planlagt igangsatt i 2001. Enron er hovedaksjonær (50%) i Dabhol Power Corporation (DPC) og operatør for kraftverket, som også distribuerer LNG-gass til andre formål i landet. Andre eiere er General Electric, Bechtel Corp. og Maharastra State Electricity Board. Antatte kostnader for hele prosjektet er USD 2.9 milliard. LNG-terminalen ved DPP ble vedtatt utvidet i 1997, til en kapasitet på 5 millioner tonn gass per år. Gassen kjøpes fra Oman og Abu Dhabi.

Fakta: Kværner i India
I juli 1999 fikk et joint venture mellom Kværner Construction og Kværner Process en kontrakt for utvidelser ved Dabhol Power Project (DPP). Kontrakten innebærer design og ferdigstillelse av en ny molo for mottak av LNG-skip, 2 kilometer lange rørledninger for å frakte gassen fra skipene til lagringstanker på land, samt lagrings- og process-anlegg,  og pumpeanlegg for å forsyne det nye kraftverket. Anlegget skal stå ferdig i 2002, og Kværners kontrakt er verdt drøyt 1.8 milliarder kroner. Arbeidet gjøres i samarbeid med indiske Punj Lloyd og tysk-britiske Whessoe LGA.

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 3/00

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -