Over evne
Av Mekonnen Germiso pdf Les hele rapporten Over evne (1/2000)
Sammendrag
Regjeringens langtidsprogram for perioden 1998-2001 legger til grunn at norsk forbruk skal fordobles innen år 2030 og tredobles innen år 2050. Samtidig blir det i flere stortingsmeldinger, internasjonale konvensjoner og globale miljørapporter hevdet at dagens utvikling ikke er bærekraftig, og at det er det høye forbruket av ressurser i industrilandene som er hovedårsaken til dette.
I denne rapporten beregner vi konsekvensene av forbruket av energi, elektrisitet, personbiler, korn, kjøtt, fisk, kaffe, bomull og treprodukter dersom norsk ressursforbruk skal danne mønster for en global utvikling. Forbruket av disse produktene har stor betydning for presset på energi- og arealressursene og dermed på jordens miljøtilstand. Beregningene i rapporten er basert på:
- At nordmenns forbruk av de ulike produktene, gitt en fortsatt økonomisk vekst, kommer til å øke slik nyere historiske trender tyder på
- At verdens befolkning i 2030 kommer til å være ni milliarder
- At alle ni milliarder da kommer til å ha samme forbruksnivå som Ola Nordmann.
Det er vanskelig å tallfeste en nøyaktig bæreevne for de ressursene vi har sett på, men vi vet at det i dag slippes ut mer CO2 enn det atmosfæren klarer å assimilere uten at det globale klimaet påvirkes, det forbrukes mer energi enn vi har håp om å kunne produsere fra fornybare energikilder det nærmeste århundret, verdens tropiske skoger avskoges med 4% i året, verdens fiskebestander overbeskattes, og mulighetene til å øke verdens dyrkede arealer synes
svært små. Økt forbruk av disse ressursene betyr økte miljøbelastninger.
Siden energi- og arealressursene i verden i dag allerede er hardt pressede, er det rimelig å anta at et bærekraftig forbruksnivå, og dermed det økologiske rom, ligger lavere enn dagens forbruksnivå av ressursene. Den økologiske andelen ligger dermed under dagens verdensgjennomsnitt. For å påstå at norsk forbruksmønster er bærekraftig, må vi anta at det er mulig at alle mennesker i denne og i kommende generasjoner kan forbruke like mye som vi.
Ved å sammenlikne norsk forbruksnivå med verdensgjennomsnittet, er det selvinnlysende at et globalt forbruk på norsk nivå av de produktene vi har sett på, vil øke presset på energi- og arealressursene. Vi kan derfor ikke hevde at dagens norske forbruk av disse ressursene er bærekraftig.
Hvis dagens vekstrender i norsk forbruk fortsetter, og alle skal forbruke like mye som nordmenn i år 2030, er det nødvendig at:
- Kornavlingene øker med 230%
- Fiskeproduksjonen øker med 220%
- Verdens skoger produserer 6 ganger så mye tømmer
- Et mer en 10 ganger så stort areal som dagens avsettes til produksjon av kaffe og bomull
- Verdens energiproduksjon seksdobles og at elektrisitetsforbruket øker 18 ganger
- Vi skal ha mer enn fem milliarder biler på jorda
- De globale årlige CO2-utslippene blir mer enn seks ganger så høye som i dag.
Summen av våre fremskrivninger for nødvendig bomull-, kaffe-, og kornareal for at alle mennesker skal kunne forbruke på norsk nivå i år 2030, overstiger dagens dyrket areal (1450 millioner hektar) med 50%. I tillegg kommer andre arealkrevende jordbruksprodukter, og tap av dyrkbar jord til veier, parkeringsplasser til den stadig voksende bilparken.
Våre framskrivninger av energiforbruket viser at et globalt forbruk på norsk nivå i år 2030 vil kreve en seksdobling av dagens energiproduksjon. Bare CO2-utslippene som følge av et slikt energiforbruk vil overstige IPPCS ”worst case scenario” for år 2100 med over 30 %. Noen sannsynlige konsekvenser vil være: en økning i havnivået på over en meter, klimaendringer, forørkning og tap av biologisk mangfold.
Fortsatt økonomisk vekst i Norge, basert på en økning i forbruk av ressurser, vil med andre ord gjøre situasjonen enda vanskeligere for framtidige generasjoner.