Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Teknologi-dumping. Antikvariske dykkerklokker til India

Den første og eneste norskproduserte dykkerklokken skulle ha befunnet seg på utstilling hos Norsk Oljemuseum. Den kunne utgjort et midtpunkt i en illustrasjon over de vanskelige arbeidsforholdene til nordsjø-dykkerne i årene før det ble stilt helse- og sikkerhetskrav til denne farlige virksomheten. I dag befinner klokken seg på havbunnen utenfor kysten av Bombay i India. Det som skulle vært en gave til Norsk Oljemuseum, ble i stedet "dumpet" i et fattig land med slappere sikkerhetskrav.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Den første og eneste norskproduserte dykkerklokken skulle ha befunnet seg på utstilling hos Norsk Oljemuseum. Den kunne utgjort et midtpunkt i en illustrasjon over de vanskelige arbeidsforholdene til nordsjø-dykkerne i årene før det ble stilt helse- og sikkerhetskrav til denne farlige virksomheten. I dag befinner klokken seg på havbunnen utenfor kysten av Bombay i India. Det som skulle vært en gave til Norsk Oljemuseum, ble i stedet "dumpet" i et fattig land med slappere sikkerhetskrav.


Av Tarjei Leer-Salvesen
Norwatch

Den første og eneste norskproduserte dykkerklokken ble konstruert i årene 1969 til 1971 av Alfred Paulsen AS utenfor Stavanger. Da Oljedirektoratet stilte strengere krav til sikkerhet i overgangen mellom 1970- og 1980-tallet, ble denne klokken ble tatt ut av drift og satt på lager. Dykkerklokken ble lovet som gave til Norsk Oljemuseum. På denne tiden hadde ikke Norsk Oljemuseum noen lagerplass, og klokken ble lagret hos eieren, firmaet Subsea Dolphin.

I dag har Norsk Oljemuseum åpnet sine utstillinger i nye lokaler i Stavanger. Det har blitt mye oppmerksomhet omkring den helsemessige og sikkerhetsmessige situasjonen til dykkerne fra pionertiden i oljebransjen i Norge. Mange omkom i ulykker til havs, og mange fikk store fysiske og psykiske plager av arbeidsforholdene. En rekke dykkere har tatt sitt eget liv.

Til India
Dykkerklokken fra Alfred Paulsen er ikke utstilt på Norsk Oljemuseum i dag. I stedet befinner det seg en langt mer moderne klokke på utstillingen, som ikke reflekterer forholdene pionerdykkerne arbeidet under. Klokken museet i sin tid fikk donert, og som skulle danne midtpunktet i det som kunne bli et monument over de farlige og vanskelige forholdene for dykkerne, befinner seg nemlig i full drift igjen. Utenfor kysten av Bombay i India.

- Klokken eies i dag av Bombay Underwater Service. Vi solgte den midt på 80-tallet. Først ble den drevet i et joint venture mellom oss og inderne. Men i dag har de tatt over. Du kan vel si at vi hjalp dem i gang de første årene. I dag er klokken i full drift igjen, sier Øystein Berge.

Berge er ansatt i Subsea Dolphin, som Stolt Comex ovetok etter at Fred. Olsen solgte selskapet for et år siden.

Men denne klokken er da ikke godkjent for bruk i Norge?

- Nei, den er nok for liten til det. Men vi har sandblåst den og byttet ut mange ting og lagt inn lys.

Jan Hagland i Oljedirektoratet kjenner til historien om dykkerklokken. Han tror ikke denne klokken ville kunne brukes i Norge, med de krav som stilles her til helse og sikkerhet.

- Den aktuelle klokken er jo halvparten av størrelsen til klokker som benyttes i Norge i dag. Det ville ikke være noen fornuft i å benytte den i dag, sier Hagland.

Hagland beskriver arbeidsforholdene i Nordsjøen tidlig på 70-tallet som "et anarki", og sier:

- Dette med sikkerhet for dykkerne var ikke regulert av myndighetene, og det forekom en rekke ulykker. Først i 1978 fikk Oljedirektoratet ansvaret, og forsøkte å rydde opp. I 1996 kontaktet han Subsea Dolphin i sakens anledning. Firmaet lovet å forsøke å hjelpe med tanke på å få klokken tilbake til Oljemuseet, men dette førte ikke frem.

Svein Terje Pisani Førland arbeider som samlingskonsulent ved Norsk Oljemuseum. Han bekrefter at Subsea Dolphin donerte Paulsen-klokken til Oljemuseet på 80-tallet, men at de aldri mottok den.

- Vi har forsøkt å få klokken tilbake. Men etter hvert gav vi litt opp. Vi avskrev den da vi lagde utstillingene til i vår, sier Førland.

To dykkerklokker
Tidligere ansatt i Subsea Dolphin, Øyvind Lie, mener å huske at det var Subsea Dolphin som gav dykkerklokken til Norsk Oljemuseum på midten av 80-tallet. Ettersom museet på denne tiden ikke var bygget, ble dykkerklokken stående på lager. Lie mener å huske at en inder ved navn Mohan Samant dukket opp og var interessert i klokken.

Øystein Berge bekrefter at Mohan Samant kjøpte klokken, og sier han var en god venn av direktøren i Subsea Dolphin. Samant er personen bak selskapet Bombay Underwater Service.

En annen tidligere ansatt i Subsea Dolphin, dykkeren Rolf Guttorm Engebrethsen, påpeker at hovedproblemet med Paulsen-klokken ikke var størrelsen. Subsea Dolphin eksporterte to ulike systemer til India samtidig, sier Engebrethsen. Han har dykket med både den gamle Paulsen-klokken og med det franske ULIS-systemet, som ble eksportert til India etter mange års bruke i Norge. Da han besøkte Oljemuseet og så klokken som stod utstilt der, ble han sint og skuffet.

- Det som står på Oljemuseet i dag er ingen museumsgjenstand, det er en fullt brukbar dykkerklokke! sier Engebrethsen.

- Vi kalte Paulsen-klokken for "Rottefella", sier Engebrethsen. Den hadde en vanskelig åpning, og var gjenstand for en lang rekke nesten-ulykker.

- Et av problemene med Rottefella var vinsjløsningen og wiren. Den hadde bare en wire, og klokken var svært tung. Med ekstrautstyret som ble brukt, kom vekten opp i 5,8 tonn. I dag brukes både to og tre wire, noe som øker sikkerheten. Engebrethsen sier løfteevnen i systemet levert av Pulsen var dårlig.

- Et annet problem var den såkalte "Daviden", en bøyle man brukte for å komme seg ut. Den vred og bøyde seg, og var vanskelig å bruke, sier Engebrethsen, som også mener det var store problemer med ULIS-systemet som ble eksportert samtidig.

- ULIS var svært liten. Bare 160 centimeter i diameter, og trill rund. Tenk deg at der inne i kula skal det sitte tre mann i fullt utstyr og med luftslanger kveilet opp langs veggene. Vi måtte sitte bøyd under hele dykket.

Både franske ULIS og den norske "Rottefella" var i bruk hos Tri-X Diving Company, som var forløperen til Subsea Dolphin.

Engebrethsen sier Paulsen-klokken ble satt på land på slutten av 70-tallet. ULIS-systemet mener han ble brukt med dispensasjon fra sikkerhetsregelverket til midt på 80-tallet en gang, før også det ble satt på land. At disse to klokkene ble solgt til India og tatt i bruk igjen, er han ikke begeistret for:

- Dette er en lei sak, og noe som skjer relativt ofte. Vi har gammelt utstyr som ikke lenger er klarert for bruk i Norge, og da sender vi det til land som India, eller til Israel, Vietnam, Benin og andre steder der man kan få en slump penger for det. Vedlikeholdet blir dårlig etter en stund, og så begynner folk å dø. Hvis utstyret ikke kan brukes her, så er det vel ingen grunn til å tro at det skal fungere bedre i et fattig land, sier Engebrethsen.

Subsea Dolphin eksporterte altså to utrangerte dykkerklokker fra norsk offshorevirksomhet til India. Så vidt NorWatch forstår, er begge klokkene i bruk i India dag.

----------------------------------------------------------

"ULIS var svært liten. Bare 160 centimeter i diameter, og trill rund. Tenk deg at der inne i kula skal det sitte tre mann i fullt utstyr og med luftslanger kveilet opp langs veggene. Vi måtte sitte bøyd under hele dykket."
Rolf Guttorm Engebrethsen, tidligere ansatt dykker i Subsea Dolphin

----------------------------------------------------------

"Vi har gammelt utstyr som ikke lenger er klarert for bruk i Norge, og da sender vi det til land som India, eller til Israel, Vietnam, Benin og andre steder der man kan få en slump penger for det.
Vedlikeholdet blir dårlig etter en stund, og så begynner folk å dø. Hvis utstyret ikke kan brukes her, så er det vel ingen grunn til å tro at det skal fungere bedre i et fattig land."
Rolf Guttorm Engebrethsen, tidligere ansatt dykker i Subsea Dolphin

----------------------------------------------------------

Subsea Dolphin i India
Stolt Comex Seaways overtok Subsea Dolphin fra Fred. Olsen i 1998. Subsea Dolphin var det nye navnet på selskapet som oppstod som Tri-X Diving Company og som opererte i Nordsjøen på 70-tallet. Stolt Comex er et børsnotert selskap i New York og Oslo. Største aksjonær er Stolt-Nielsen med om lag 40% eierandel. Subsea Dolphin solgte to utrangerte dykkerklokker fra norsk offshorevirksomhet til India på midten av 80-tallet. Disse er fortsatt i bruk.

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 17/99

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler