Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Åpent brev fra Aracruz-indianerne: -Kampen er ikke over

Tupinikim- og Guarani-indianerne har offentliggjort et brev hvor de slår fast at kampen for å få tilbake landområder fra Lorentzen-selskapet Aracruz Celulose ikke er over. I brevet erklærer de at avtalen de inngikk med selskapet i 1998 ble tvunget på dem i en situasjon hvor tungt bevæpnet brasiliansk politi hadde omringet deres landsbyer. Indianerne har brukt deler av erstatningssummen som Aracruz Celulose måtte ut med til selvbergingsaktiviteter. Men inflasjonen har spist opp mye av pengene og indianerne krever reforhandlinger av avtalen.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Tupinikim- og Guarani-indianerne har offentliggjort et brev hvor de slår fast at kampen for å få tilbake landområder fra Lorentzen-selskapet Aracruz Celulose ikke er over. I brevet erklærer de at avtalen de inngikk med selskapet i 1998 ble tvunget på dem i en situasjon hvor tungt bevæpnet brasiliansk politi hadde omringet deres landsbyer. Indianerne har brukt deler av erstatningssummen som Aracruz Celulose måtte ut med til selvbergingsaktiviteter. Men inflasjonen har spist opp mye av pengene og indianerne krever reforhandlinger av avtalen.


Av Harald Eraker
Norwatch

I mars 1998 okkuperte Tupinikim- og Guarani-indianerne 13.579 hektar av eukalyptus-plantasjene til Aracruz Celulose, hvor Erling Lorentzen er storaksjonær og styreformann. Landområdet hadde indianerne i en årrekke krevd å få tilbake fra selskapet, etter at det hadde blitt tatt fra dem på slutten av 60-tallet.

Okkupasjonen ble møtt med tungt bevæpnet politi og arrestasjoner. I en atmosfære av frykt og sterkt press, undertegnet indianerne den 2. april en avtale med Lorentzen-selskapet som innebar at Aracruz Celulose måtte avgi 2571 hektar og betale indianerne 10 millioner US dollar, samt sikre elektrisitet og vann i en to års periode (se NorWatch nr. 7 og 8-1998).

Ikke gitt opp kampen
Nå har indianerne for første gang gått offentlig ut for å kommentere avtalen. I et åpent brev fra Tupinikim- og Guarani-indianernes øverste råd datert 3. september i år, starter de med å fordømme avtalen.

"Mange mener at vi byttet vårt land mot prosjekter og penger. Dette er ikke sant. Vi har ikke gitt opp kampen for utvidelsen av våre landområder. Presset de la på oss den gang tvang oss til å gi Aracruz Celulose en pause, og en dag vil vi gjenoppta vår kamp for resten av de 13.579 hektarene. Avtalen vil ikke hindre oss i å gjøre dette, fordi landområdene er våre."

Ifølge brevet er indianerne opprørt over avtalen, men valgte å akseptere den i håp om at de 2571 hektarene og erstatningen de fikk ville forbedre deres livssituasjon.

Alternativer til eukalyptus
Erstatningen på 10 millioner US dollar skal etter avtalen utbetales i løpet av 20 år (500.000 dollar årlig). Pengene indianerne har fått til nå har blitt brukt delvis på jordbruksaktiviteter som kaffe, kokosnøtter, mais, bønner og frukttrær, delvis på jordbruksutstyr og irrigasjonsanlegg.

1800 av de 2571 hektarene som indianerne fikk tilbake fra Lorentzen-selskapet i fjor er dekket av eukalyptus-plantasjer. Ifølge det åpne brevet har indianerne hogget ned 250 hektar eukalyptus til nå som er solgt til celluloseprodusenter:

"Vi diskuterer med våre landsbyer hva vi skal gjøre med landområdene etter hoggingen av eukalyptustrærne. Det eksisterer et sterkt ønske om hele tiden å utvide jordbruksarealene og starte gjenplanting av skog, spesielt i områdene rundt vannkildene og småelvene, som har blitt hardt rammet av den kontinuerlige plantingen av eukalyptus."

Inflasjon
På tross av erstatningen som utbetales av Aracruz Celulose, klager indianerne over økonomiske problemer. Erstatningen utbetales i brasiliansk valuta (rials), noe som ifølge brevet fører til at summen blir "spist opp" av inflasjonen i landet.

På grunn av dette ba indianerne om nye samtaler med selskapet, i håp om å reforhandle deler av avtalen.

"Selskapet var totalt ufølsom overfor vår argumentasjon og urokkelig i forhold til sin posisjon om ikke å forandre avtalens innhold."

Dette gjorde ifølge brevet indianerne enda mer opprørte, og avslutningsvis skriver de at både Aracruz Celulose og de selv vet godt at avtalen kan oppheves når som helst.

"Mange mener at vi byttet vårt land mot prosjekter og penger. Dette er ikke sant. Vi har ikke gitt opp kampen for utvidelsen av våre landområder. Presset de la på oss den gang tvang oss til å gi Aracruz Celulose en pause, og en dag vil vi gjenoppta vår kamp for resten av de 13.579 hektarene. Avtalen vil ikke hindre oss i å gjøre dette, fordi landområdene er våre."

Øpent brev fra Tupinikim- og Guarani-indianernes øverste råd, datert 3. september 1999I mars 1998 okkuperte Tupinikim- og Guarani-indianerne 13.579 hektar av eukalyptus-plantasjene til Aracruz Celulose, hvor Erling Lorentzen er storaksjonær og styreformann. Landområdet hadde indianerne i en årrekke krevd å få tilbake fra selskapet, etter at det hadde blitt tatt fra dem på slutten av 60-tallet.

Okkupasjonen ble møtt med tungt bevæpnet politi og arrestasjoner. I en atmosfære av frykt og sterkt press, undertegnet indianerne den 2. april en avtale med Lorentzen-selskapet som innebar at Aracruz Celulose måtte avgi 2571 hektar og betale indianerne 10 millioner US dollar, samt sikre elektrisitet og vann i en to års periode (se NorWatch nr. 7 og 8-1998).

Ikke gitt opp kampen
Nå har indianerne for første gang gått offentlig ut for å kommentere avtalen. I et åpent brev fra Tupinikim- og Guarani-indianernes øverste råd datert 3. september i år, starter de med å fordømme avtalen.

"Mange mener at vi byttet vårt land mot prosjekter og penger. Dette er ikke sant. Vi har ikke gitt opp kampen for utvidelsen av våre landområder. Presset de la på oss den gang tvang oss til å gi Aracruz Celulose en pause, og en dag vil vi gjenoppta vår kamp for resten av de 13.579 hektarene. Avtalen vil ikke hindre oss i å gjøre dette, fordi landområdene er våre."

Ifølge brevet er indianerne opprørt over avtalen, men valgte å akseptere den i håp om at de 2571 hektarene og erstatningen de fikk ville forbedre deres livssituasjon.

Alternativer til eukalyptus
Erstatningen på 10 millioner US dollar skal etter avtalen utbetales i løpet av 20 år (500.000 dollar årlig). Pengene indianerne har fått til nå har blitt brukt delvis på jordbruksaktiviteter som kaffe, kokosnøtter, mais, bønner og frukttrær, delvis på jordbruksutstyr og irrigasjonsanlegg.

1800 av de 2571 hektarene som indianerne fikk tilbake fra Lorentzen-selskapet i fjor er dekket av eukalyptus-plantasjer. Ifølge det åpne brevet har indianerne hogget ned 250 hektar eukalyptus til nå som er solgt til celluloseprodusenter:

"Vi diskuterer med våre landsbyer hva vi skal gjøre med landområdene etter hoggingen av eukalyptustrærne. Det eksisterer et sterkt ønske om hele tiden å utvide jordbruksarealene og starte gjenplanting av skog, spesielt i områdene rundt vannkildene og småelvene, som har blitt hardt rammet av den kontinuerlige plantingen av eukalyptus."

Inflasjon
På tross av erstatningen som utbetales av Aracruz Celulose, klager indianerne over økonomiske problemer. Erstatningen utbetales i brasiliansk valuta (rials), noe som ifølge brevet fører til at summen blir "spist opp" av inflasjonen i landet.
På grunn av dette ba indianerne om nye samtaler med selskapet, i håp om å reforhandle deler av avtalen.
"Selskapet var totalt ufølsom overfor vår argumentasjon og urokkelig i forhold til sin posisjon om ikke å forandre avtalens innhold."
Dette gjorde ifølge brevet indianerne enda mer opprørte, og avslutningsvis skriver de at både Aracruz Celulose og de selv vet godt at avtalen kan oppheves når som helst.

-----------------------------------------------------------

"Mange mener at vi byttet vårt land mot prosjekter og penger. Dette er ikke sant. Vi har ikke gitt opp kampen for utvidelsen av våre landområder. Presset de la på oss den gang tvang oss til å gi Aracruz Celulose en pause, og en dag vil vi gjenoppta vår kamp for resten av de 13.579 hektarene. Avtalen vil ikke hindre oss i å gjøre dette, fordi landområdene er våre."
Åpent brev fra Tupinikim- og Guarani-indianernes øverste råd, datert 3. september 1999.

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 16/99

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler