Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Tjener globaliseringen de fattige?

Om sammenhengen mellom utenlandske investeringer og utvikling i u-land
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Om sammenhengen mellom utenlandske investeringer og utvikling i u-land

pdf  Hele rapporten: Tjener globaliseringen de fattige? (9/1999)

Av Morten Nordskag

Sammendrag

I følge UNDP har det generelt sett vært en positiv utvikling i u-landenes fattigdomsendring på 90-tallet. I flere stater er nå muligheten til å leve et lengre liv og få skolegang blitt bedre enn de var. Parallelt med denne trenden har det også skjedd en politisk endring i flere u-land, og flere autoritære stater har etter hvert blitt avløst av demokratiske styringsformer.

Disse endringene sammenfaller med den økonomiske globaliseringen som har skutt fart i densamme perioden. Denne kjennetegnes først og fremst av den eksplosive økningen i utenlandske direkteinvesteringer (UDI), også u-landene.

Prosjektet vil undersøke om det er en sammenheng mellom disse endringene. Den gir et bilde av u-landenes deltakelse i den globale økonomien, uttrykt som u-landenes andel av totale globale UDI, og endring i nasjonal fattigdom (uttrykt i verdi av indeksen for menneskelig utvikling, HDI) .

Den fokuserer deretter på tretten utvalgte u-land (Argentina, Brasil, Costa Rica, Elfenbenskysten, Filippinene, Indonesia, Kina, Nigeria, Polen, Romania, Sør-Korea, Thailand og Zimbabwe) fra fire ulike regioner (Afrika, Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa) i perioden 1990-1997, og analyserer sammenhengen mellom andelen av UDI pr. innbygger og endringer i nasjonal fattigdom.

Problemstillingen som rapporten belyser, er:

Er det en sammenheng mellom økonomisk globalisering og fattigdomsendring i u-land?

Imidlertid er ikke muligheten u-landene har til å redusere fattigdom nødvendigvis betinget av UDI alene. Ofte kan andre faktorer, eksempelvis forhold i nasjonal struktur, supplere forklaringer av u-landenes ulike fattigdomsutvikling. En fremhevet variabel i så måte er politisk institusjonelle forhold der statens rolle i økonomien problematiseres. I den statistiske analysen inkluderes dette som politisk styreform.

Hovedkonklusjon:

Til tross for økte direkte investeringer, økt demokratisering og en generell bedring av u-lands utviklingsnivå på 90-tallet, viser den statistiske analysen at det ikke er en signifikant sammenheng mellom UDI, politisk styreform og nasjonal fattigdomsreduksjon i u-land.

I lys av resultatene generelt, og to casestudier spesielt (Argentina og Elfenbenskysten), diskuterer rapporten deretter nasjonal utvikling i lys av den økonomiske globaliseringsprosessen og liberaløkonomiske reformer i u-land. Et ensidig liberalt argument, som forfekter behovet for å la markedskreftene styre den økonomiske utviklingen, blir her imøtegått. I stedet framheves betydningen av nasjonale institusjoner. I motsetning til en universell liberaliseringsstrategi, kan en nasjonalt tilpasset strategi, der hovedvekt må ligge på institusjonsbygging, både virke utviklende og bidra til økt inntektsutjevning.

Resultater fra diskusjonen gir følgende tilleggskonklusjoner:

  • universelle liberaløkonomiske reformprogrammer fører ikke nødvendigvis til nasjonal fattigdomsreduksjon i u-land og kan skape økte inntektsforskjeller, men;
  • økte UDI som følge av privatisering kan være et middel for fattigdomsreduksjon og menneskelig utvikling, men;
  • utbygging og opprusting av nasjonale institusjoner er nødvendig for vedvarende nasjonal utvikling


Noen andre funn i korte trekk:

  • på 90-tallet har bare 34% av de totale UDI i verden gått til u-landene
  • likevel har den gjennomsnittlige årlige veksten i UDI vært høyest i disse
  • høyt utviklingsnivå (høy HDI-verdi) og/eller ekspanderende økonomi tiltrekker UDI
  • målt i volum mottar Asia (Kina) mest UDI, Afrika (Zimbabwe) minst
  • per innbygger mottar Latin Amerika (Argentina) mest UDI, Afrika (Zimbabwe) marginaliseres
  • UDIs andel av og betydning for nasjonaløkonomien varierer, både mellom og innad i regioner, og mellom land på ulike utviklingsnivå

pdf  Hele rapporten: Tjener globaliseringen de fattige? (9/1999)

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -