Utkal Alumina utsatt enda en gang

Av Tarjei Leer-Salvesen
Norwatch

"Utkal er et langsiktig utviklingsprosjekt. Vi arbeider sammen med partnerne i Utkal for å bygge opp selskapet og er i ferd med å legge siste hånd på en joint venture-avtale som regulerer alle økonomiske og juridiske forhold mellom partnerne. Samtidig leter vi etter en ny fjerde partner. Vårt mål er å ha Utkal-prosjektet klart til en endelig investeringsbeslutning i år 2001."

Det er Jon-Harald Nilsen, divisjonsdirektør i Hydro Aluminium Metall, som sier dette i et intervju med Hydros internmagasin Profil. Det innebærer at prosjektet nok en gang utsettes. Inntil nylig har Norsk Hydro hevdet at investeringsbeslutning skulle fatfattes i tredje kvartal år 2000.

Eierstrukturen i Utkal Alumina har vekslet mye de siste årene. Det kontroversielle bauxitt- og aluminaprosjektet ble offentliggjort første gang i 1991. Norsk Hydro har deltatt siden 1993 i konsortiet som siden den gang har båret navnet Utkal Alumina International Ltd (UAIL). Den gang eide Norsk Hydro og de to indiske selskapene Indian Aluminium (Indal) og Tata Industries en tredjedel hver.

På vårparten i 1998 kom det kanadiske selskapet Alcan med som partner. Etter en del forhandlinger ble den nye eierstrukturen slik: Hydro 40%, Alcan 20%, Indal 20% og Tata 20%. Men i løpet av 1998 kjøpte Alcan seg opp til kontroll i Indal, og ble en like viktig partner som Norsk Hydro.

Like før jul i 1998 varslet Tata at de ønsket å trekke seg ut av hele prosjektet, som ikke passet godt inn i selskapets fremtidige strategi, og som hadde blitt en verkebyll på grunn av all motstanden prosjektet opplever fra lokalbefolkningen. Tata trakk seg i januar 1999, og eierstrukturen ble reforhandlet nok en gang.

I dag sitter Hydro med 45%, mens Alcan kontrollerer selskapet gjennom en 35% direkte interesse i tillegg til sin kontroll over 20% ekstra gjennom Indal.

Opplysningen om den nye tidsrammen for investeringsbeslutning bekreftes av Hydros  informasjonssjef Thomas Knutzen, på telefon med NorWatch den 3. september.

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 14/99