Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 236

Nytt ansikt for Utkal-prosjektet: Humanitær stiftelse skal bedre selskapets rykte

Etter en årelang og bitter konflikt med lokalbefolkningen i delstaten Orissa, har Utkal Alumina nå lagt om strategien. En ny, humanitær stiftelse skal bedre selskapets rykte lokalt, gjennom støtte til jordutvikling og etablering av et moderne legekontor. Men Ravi Pragada i nettverket Mines, Minerals & People er svært skeptisk til den nye stiftelsen, som er kontrollert av selskapet.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Etter en årelang og bitter konflikt med lokalbefolkningen i delstaten Orissa, har Utkal Alumina nå lagt om strategien. En ny, humanitær stiftelse skal bedre selskapets rykte lokalt, gjennom støtte til jordutvikling og etablering av et moderne legekontor. Men Ravi Pragada i nettverket Mines, Minerals & People er svært skeptisk til den nye stiftelsen, som er kontrollert av selskapet.


Av Tarjei Leer-Salvesen
Norwatch

Stiftelsen Utkal Rural Development Society (URDS) er det kontroversielle Utkal Alumina myke ansikt utad. Stiftelsen er initiert av gruveselskapet, styres i praksis av selskapets folk og skal arbeide med utviklingstiltak i selskapets prosjektområde.

Opprinnelig ønsket Norsk Hydro og de andre partnerne i Utkal at den frivillige organisasjonen Agragamee skulle være med på oppbyggingen av URDS. Hvis Agragamee hadde blitt med på et slikt samarbeid, ville Utkal-prosjektet fått et stort, lokalt annerkjent apparat til disposisjon for gjennomføringen av rehabiliteringsprosessene som er nødvendige sammen med en eventuell gjennomføring av sine planer. Men Agragamee svarte aldri Utkal på henvendelsen, og fortsatte i stedet sitt arbeid for å stanse hele prosjektet.

Til NorWatch sier Agragamees leder Achyut Das at de aldri ville kunne gå inn på et slikt samarbeid uten å miste troverdighet i forhold de menneskene organisasjonen arbeider for å hjelpe. Forholdet mellom gruveselskapene og Agragamee har i mellomtiden kjølnet, og Agragamee har fått alvorlige problemer med myndighetene på grunn av sin motstand mot de store industriprosjektene i området.

NorWatch kjenner også til at det ble gjort uformelle fremstøt overfor andre frivillige organisasjoner om ulike former for samarbeid, uten at dette førte frem for selskapets del. Høsten 1998 ble imidlertid URDS stiftet med gruveselskapene som initiativtaker alene.

- Aktivitetsnivået vårt er lavere enn det ville ha vært om Agragamee var med oss. "Våre folk" må gjøre jobben nå, sier Thomas Knutzen i Hydro Aluminium, som også deltar i URDS sin styringskomité.

Helse, jordbruk og utdanning
Nå har URDS vært aktive i omtrent et år, og ifølge Knutzen har mye gått bra.

Det viktigste Knutzen trekker frem av aktiviteter URDS har satt i gang, er at stiftelsen har fått på beina et kontor med en fulltids ansatt lege med base i Tikiri.

- Kontoret behandlet 1250 personer bare i juli måned. Behovet er ekstra stort i monsunperioden, og nå har kontoret blitt ytterligere styrket. Siktemålet med legetjenesten er å dekke prosjektområdet selskapet er aktive i, samt å hjelpe de som oppsøker kontoret. Legen vil utstyres med bil, og vil kunne hjelpe de som trenger det innenfor en viss rekkevidde.

Knutzen sier dette er det første fulltidsbemannede legekontoret i det aktuelle området.

Av andre ting han trekker frem som URDS har bidratt med, er noen jordbruksprogrammer som i dag omfatter cirka 1000 bønder. Disse programmene går ut på å bedre ressursutnyttelsen på de jordflekker som i dag dyrkes, og består blant annet i billig distribusjon av såkorn og nye typer hybridfrø.

På sikt vil stiftelsen også kunne bidra i utdanningsprogrammer og forming av ny infrastruktur i området. Såvidt NorWatch forstår, vil mesteparten av URDS sine aktiviteter være knyttet opp mot følgende tre hovedsatsingsområder:

- inntektsgenererende tiltak for lokalbefolkningen (jordbruk, vannbehandling, skogbruk, matprosessering)
- helse
- utdanning 

Demokratisk?
Det ligger klare føringer for URDS både i finansieringen og beslutningsstrukturene. Per i dag er det ingen andre økonomiske bidragsytere av betydning enn Utkal Alumina.

Den daglige styringsgruppen (managing committee), utpekes av URDS sitt representantskap. Øverst på listen over hvem som sitter i URDS sitt representantskap, står overraskende nok navnet Grete Faremo. Faremo er tidligere bistandsminister, tidligere justisminister og tidligere olje- og energiminister i Norge, og er nå ansatt som direktør i forsikringsselskapet Storebrand.

- Det er beklagelig å meddele at Faremo nylig trakk seg ut av URDS, melder Thomas Knutzen på telefon til NorWatch.

- Hun hadde ikke lengre tid til å prioritere vervet hos oss.

Det er ingen fra lokalbefolkningen representert i de besluttende organene i URDS så langt. Og om de skulle ønske å bli med, er det styringsgruppens ansvar å godkjenne nye medlemmer, både vanlige medlemmer i stiftelsen og representanter til de besluttende organene. I stiftelsens vedtekter står blant annet at styringsgruppen kan nekte hvem som helst adgang til medlemsskap, uten å måtte begrunne sine avgjørelser. Det åpnes også for å sparke ut medlemmer som viser en "negativ innstilling", uten at det spesifiseres nærmere hva dette betyr.

Styreformannen i URDS sitt representantskap skal i følge vedtektene alltid være identisk med konsernsjefen (CEO) i Utkal Alumina.

- Det er viktig å holde fra hverandre hvem som har hvilke oppgaver, sier Thomas Knutzen. Gruveprosjektet er selskapet sitt prosjekt. Derfor er det selskapet selv som skal informere om selve prosjektet. En del av Utkal-prosjektet er rehabiliteringsplanen, og ansvaret for denne ligger naturlig til selskapet.

URDS sin oppgave er å bidra til lokale utviklingstiltak. På sikt vil det være naturlig at stiftelsen løsriver seg mer fra selskapet. Men ORDS tar ikke imot ordre fra selskapet, og er en egen juridisk enhet, sier Knutzen.

I praksis kan det virke som om overlappingen av personer mellom selskapet og stiftelsen er så stor at det er vanskelig å tenke seg dette som to adskilte enheter.

Hva slags formell medbestemmelsesrett har de som omfattes av rehabiliteringsplanen på prosessen i URDS?

- I første rekke har de innflytelse gjennom samarbeid med landsbykomiteene. I fremtiden vil vi kunne utvide styringsgruppen i stiftelsen med lokale representanter, sier Knutzen, som medgir at lokalbefolkningen ikke er godt representert formelt sett, slik det ser ut i dag. Knutzens poeng er at det vil være en brukerstyring av prosjektene som vil synes gjennom det omtalte samarbeidet med landsbykommiteene.

Har URDS stort spillerom i forhold til å justere detaljene i rehabiliteringen i forhold til den siste foreliggende planen?

- Rehabiliteringsplanen er grov og enkel. For eksempel i jordbruksspørsmål vil URDS få mye ansvar. Svaret på spørsmålet ditt er ja, URDS har et stort spillerom. Men bare oppover. Rehabiliteringsplanen vår er et minstemål, og vi gjør det gjerne enda bedre enn det som er nedfelt der.
 
----------------------------------------------------------

"En vei og en liten dam ble bygget i landsbyen Bhiamal. Begge deler ble vasket bort i de første regnskyllene i år. De eneste som tjente på denne aktiviteten var kontraktøren. Daglønner til fattige adivasier som arbeidet på prosjektet ble aldri betalt."
Ravi Pragada, nasjonal koordinator i nettverket Mines, Minerals & People,om aktivitetene til URDS

----------------------------------------------------------

Kommunikasjon
Når det gjelder bruk av språk, så har Utkal Alumina tidligere blitt kritisert for ikke å gjøre vital informasjon tilgjengelig på de relevante språkene og for ikke å presentere informasjonen på riktig måte. Om dette sier Knutzen at Utkal Alumina nå kommuniserer med de berørte parter på de lokale språkene kui og telugu, og dessuten på delstatsspråket orya. Mye av informasjonen presenteres muntlig, der de berørte parter ikke behersker skriftspråk.

Men selv om de språklige problemene ser ut til å bli overvunnet av selskapet i sitt åttende driftsår (prosjektet ble lansert i 1991), så er ikke kommunikasjonsprob-lemene løst av den grunn. PSSP er den organisasjonen som organiserer den lokale motstanden mot Utkal-prosjektet. PSSP har ved en rekke anledning demonstrert og aksjonert mot Utkal Alumina, og forholdet mellom organisasjonen og gruveselskapene har aldri vært godt.

Har kommunikasjonen med PSSP bedret seg etter at URDS ble etablert?

- Jeg vil si at kommunikasjonen med PSSP er uendret. Vi har aldri kommunisert noe særlig med dem, og det gjør vi ikke nå heller, sier Knutzen.

Han er imidlertid rask til å tilføye at kontakten med lokalbefolkningen generelt sett har bedret seg den siste tiden, og sier at forholdene lokalt er mindre spent idag enn for et år siden. I begynnelsen av august arrangerte Utkal Alumina et to-dagers møte i Rayagada (regionshovedstaden). Her deltok blant annet et par utsendinger fra landsbyen Kucheipadar, der PSSP har sitt hovedsete. Knutzen presiserer også at heller ikke PSSP har vært innstilt  på dialog ovenfor selskapet. Den manglende kontakten ser ut til å være gjensidig ønsket. 

Slakter URDS
Ravi Pragada koordinerer nettverket Mines, Minerals & People (MM&P). MM&P er en landsdekkende, indisk allianse av lokalsamfunn og frivillige organisasjoner som arbeider mot gruveprosjekter som bidrar til menneskerettighetsbrudd og store miljøødeleggelser. Pragada er ikke nådig i sin kritikk av Utkal og den nye stiftelsen URDS. Han presiserer at URDS og Utkal Alumina må sees i sammenheng.

- Ved å gi lokalbefolkningen noen tåkete og uklare velferdsgoder, kan URDS på ingen måte bøte på de bruddene på menneskerettighetene som i denne saken gjennomføres i "utviklingens" navn, sier Pragada.

- Erfaringene fra samfunn berørt av storindustri i India, er at selskapenes rehabiliteringsplaner er lite overbevisende, og skremmende. Lokale utviklingsprosjekter har vært en fiasko og de menneskene som har blitt berørt har ikke fått mye igjen fra disse "bærekraftige utviklingspakkene". Likeledes er utviklingsprogrammene til URDS, slik de er offentliggjort, langt fra virkeligheten ute i felten.

Når det gjelder jordbruksprogrammene til URDS, har Pragada vært i kontakt med PSSP. Sammen har de følgende felles uttalelse:

"På overflaten virker utdelingen av frø til bøndene som en fin gest. Men det ironiske i situasjonen er at bøndene ikke vil få bruk for frøene når de må flytte og mister sin jord og sine landsbyer. For det andre, ved å distribuere frø i landsbyer som ikke berøres av prosjektet, fyrer selskapet opp om motsetninger innad i gruppene, og mellom stammefolkene og dem som ikke tilhører stammegrupper i området. For det tredje, har mesteparten av disse frøene blitt solgt til lokale handelsmenn direkte fra URDS sin stab (noe som sier en del om problemene med en selskapsstyrt utvikling)."

Pragada og PSSP rapporterer dessuten om en angivelig feil som har blitt begått:

"En vei og en liten dam ble bygget i landsbyen Bhiamal. Begge deler ble vasket bort i de første regnskyllene i år. De eneste som tjente på denne aktiviteten var kontraktøren. Daglønner til fattige adivasier som arbeidet på prosjektet ble aldri betalt."

Pragada beskylder til slutt URDS for å henvende seg mindre til adivasiene (som utgjør majoriteten i området) enn til de andre gruppene. Og han omtaler møtet Knutzen refererer til i Rayagada som en samling av handelsfolk som ikke er representative for befolkningen i området.

Den 22. august ble det avholdt et møte i Tikiri i regi av Kalinga Yuva Parishad, en lokal ungdomsorganisasjon som er sponset av URDS. Dette får NorWatch opplyst av Agragamees leder Achyut Das. Ifølge Das ble møtet dominert av en større kontingent demonstranter fra landsbyen Kucheipadar, som satte likhetstegn mellom stiftelsen og selskapet, og som ønsker å stoppe gruveprosjektet.

Den 27. august skal URDS og Utkal Alumina ha blitt møtt av nok en demonstrasjon, denne gang i byen Kashipur. Her protesterte unge arbeidsledige mot at selskapet har gitt dem løfter om arbeid som aldri har blitt noe av. Ungdommene bar et banner med påskriften UAIL and URDS - GO BACK, sier Achyut Das.

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 14/99

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -