Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Masseoppsigelser og bruk av underbetalte underkontraktører

De siste årene har Mustads fiskeutstyrsfabrikk i Filippinene hatt dalende salg, noe ledelsen har brukt som argument for masseoppsigelser. Samtidig gjør selskapet utstrakt bruk av underkontraktører, som betaler arbeiderne langt under lovbestemt minstelønn. Eieren av to av underkontraktørene er kona til tidligere administrerende direktør hos Mustad gjennom en årrekke. Hun la likegodt ned produksjonen ved en av fabrikkene da arbeiderne fagorganiserte seg. Mustad-arbeiderne selv frykter ytterligere oppsigelser, og har skrevet brev om problemene til ledelsen i Norge - uten å få svar.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
De siste årene har Mustads fiskeutstyrsfabrikk i Filippinene hatt dalende salg, noe ledelsen har brukt som argument for masseoppsigelser. Samtidig gjør selskapet utstrakt bruk av underkontraktører, som betaler arbeiderne langt under lovbestemt minstelønn. Eieren av to av underkontraktørene er kona til tidligere administrerende direktør hos Mustad gjennom en årrekke. Hun la likegodt ned produksjonen ved en av fabrikkene da arbeiderne fagorganiserte seg. Mustad-arbeiderne selv frykter ytterligere oppsigelser, og har skrevet brev om problemene til ledelsen i Norge - uten å få svar.


Av Harald Eraker
Norwatch

Jeg har aldri opplevd å få betalt den lovbestemte minstelønnen i de ti årene jeg har jobbet her. Det er ikke mulig for meg og familien min å leve av lønna her. Vi må derfor låne penger til 20% rente. Ofte har vi bare råd til å spise tørket fisk. Hvis bare Mustad kunne økt betalingen for våre produkter slik at vi kunne fått høyere lønn, sier Joy Jimenez.

Hun jobber sammen med 35 andre arbeidere, hovedsakelig kvinner, i firmaet Kapit-Bisig, en halv times   kjøretur fra Mustads fabrikk utenfor Manila. I 10 år har Jimenez jobbet med å knytte løkker på fiskesnører og feste fiskekroker.

Jimenez og de andre kvinnene jobber normalt 6-dagers uke med 9 timers lange arbeidsdager. Men når tilgangen på ordre fra Mustad er god, jobber de overtid på kveldene og søndagene

Mustad betaler dårlig
- Mustad betaler oss stykkpris for jobbene vi gjør for dem. De som jobber raskest, kan komme opp i en daglønn på 140-150 pesos for de best betalte jobbene, mens de minst erfarne arbeiderne kun tjener 60-70 pesos dagen for de jobbene som Mustad betaler minst for, forteller Raymonda Sarita, som er sjef og medeier av Kapit-Bisig - underkontraktør til det norske selskapet de siste 10 årene.

Den lovbestemte minstelønnen er på 198 pesos per dag (ca. 43 kroner). Ifølge Sarita er dette uoppnåelig for arbeiderne på Kapit-Basig, noe han legger skylda på Mustad for:

- For å kunne betale arbeiderne minstelønn, må Mustad betale oss mye mer for jobben vi gjør for dem. Jeg har gjentatte ganger henvendt meg til dem og bedt dem betale mer. Men bortsett fra at vi i 1995 fikk en forhøyning av stykkprisen på våre produkter på en pesos, har vi ikke hørt noe fra dem, sier Sarita og viser NorWatch kopi av brev til Mustad.

"Egentlig burde vi ha sagt opp flere arbeidere på vår fabrikk, men vi har foreløpig nøyd oss med å permittere 50."
Fungerende adm.dir i O Mustad & Søn på Gjøvik, Hans H. Mustad.

Redd
Dersom ordretilgangen fra Mustad uteblir, sendes Kapit-Bigsits arbeidere hjem med 30 pesos i lomma per dag, noe selv sjefen Sarita rister på hodet over.

- Jeg er redd for å miste jobben. Jeg er 39 år gammel, en alder som gjør det umulig å få en annen jobb. Her i Filippinene er "ønsket" alder på oss kvinner fra 18 til 25 år. Jobben med å knytte knuter og løkker på fiskesnørene er slitsomt for synet og helsa, sier Jimenez.

Kapit-Basigs "fabrikklokaler" er et privathus hvor arbeiderne sitter rundt små bord på rekke og rad i de forskjellige rommene. Fagforening er et ukjent begrep for dem. Sjefen smiler og sier at en fagforening i såfall måtte jobbe for å få Mustad til å betale mer til Kapig-Bisig for arbeidet de gjør.

Ukjent
Ingen fra den norske ledelsen var til stede på Mustad-fabrikken da NorWatch var på besøk i sommer. For fungerende administrerende direktør Hans H. Mustad i O. Mustad & Søn på Gjøvik, er problemstillingene med arbeidsforhold hos selskapets underkontraktører helt ukjent.

- Nei, jeg kjenner ikke til forholdene hos våre underkontraktører. Jeg har sjekket saken med våre folk i Filippinene, og deres befatning med dem er at de kun foretar kvalitetskontroller, sier Mustad.

Han forteller at produksjon tilsvarende 10-15% av omsetningen gjøres med underkontraktører i Manila.

- Med svingningene i tilgangen på ordrene, må vi bruke underkontraktører. Det er lettere å ha dem som buffere enn våre egne faste ansatte. Kostnadene på å få ting produsert hos dem er dessuten 20% mindre enn i vår egen fabrikk, og hvis du får tilbud om noe som er billigere, så sier du ikke nei til det. I denne bransjen er det tøff konkurranse. Men, vi er ikke glad for at enkelte ansatte hos våre underleverandører tjener under lovbestemt minstelønn og vil ta dette opp med leverandørene, fortsetter Mustad-direktøren.

-----------------------------------------------------------

"Jeg har aldri opplevd å få betalt den lovbestemte minstelønnen i de ti årene jeg har jobbet her. Det er ikke mulig for meg og familien min å leve av lønna her. Vi må derfor låne penger til 20% rente. Ofte har vi bare råd til å spise tørket fisk. Hvis bare Mustad kunne økt betalingen for våre produkter slik at vi kunne fått høyere lønn."
Joy Jimenez, arbeider på Kapit-Basig, underkontraktør til Mustad

-----------------------------------------------------------

Sagt opp
- Egentlig burde vi ha sagt opp flere arbeidere på vår fabrikk, men vi har foreløpig nøyd oss med å permittere 50, forteller Mustad, for å understreke den pressede situasjonen for selskapet i Filippinene.

Nettopp oppsigelser av arbeidere og bruken av underkontraktører har blitt et stridens tema på bedriften. Fagforeningen for de som jobber på samlebåndene, Mustad Terminal Tackle Philippines Workers and Employees Association (MTTWEA), er svært kritisk til sjongleringen av arbeidsstokken:

- De siste årene har de stadig sagt at det går økonomisk dårlig for Mustad. I fjor sa de opp 250 arbeidere med denne begrunnelsen. Men samtidig ser vi at de stadig setter bort jobber til underkontraktører, og at vi blir påkrevd å jobbe overtid, sier fagforeningslederen Rosita G. Calindas, som har jobbet for Mustad i 10 år.

- Vi spør dem hvorfor de gir bort jobbene til andre. De svarer at de må det på grunn av tidspress. Når de sier at vi må jobbe overtid, så har vi ingen valg. Hvis vi sier nei, vet vi at de går til underkontraktørene, og at våre arbeidsplasser ytterligere svekkes. De trenger derfor ikke tvinge oss til overtid, slik er de lure, supplerer Cristina Pablo, styreleder i MTTWEA.

Hun har i 8 år jobbet på samlebåndet i Mustad-fabrikken, hvor fluer, sluker og andre velkjente fiskeredskap for sportsfiskere i Europa og Nord Amerika lages for hånd.

Under press
I dag har Mustad-fabrikken 381 ansatte, ifølge kontorleder Wendy Rostad. For tre år siden var antallet ansatte nesten 700. Da masseoppsigelsen av flere hundre ble annonsert i 1997, forsøkte fagforeningen å hindre dette.

- Vi varslet ledelsen om at vi kom til å streike i protest. Men ledelsen dro rundt til hjemmene til arbeiderne som hadde fått oppsigelsesvarsel, og overtalte dem til å akseptere sluttoppgjøret som de ble tilbudt. Dermed falt bunnen ut av streiken, som det ikke ble noe av, forteller Pablo.

Fra oppstarten og helt fram til nå nylig har Mustad-fabrikken blitt ledet av administrerende direktør Karl K. Meyer. NorWatch har fått tilgang på manuset til en tale han holdt i april 1996 for mellomlederne i bedriften -eller alle dere i Mustad-familien, som han skriver. Her kommer det fram at Mustads investorer i Norge har spyttet inn rundt 10 millioner US dollar i Filippinene, og at dette er mye penger. Men ifølge Meyer har overskuddet i det siste kun vært på 3% etter skatt, noe som gjør at investorene er utålmodige:

"Jeg settes nå under press for å oppnå bedre avkastning på den investerte kapitalen , fordi frigjøring av oppbundete midler i vår virksomhet, (dersom) investert i pengemarkedet, lett ville gitt 10 til 15% mer uten alle problemene som følger med driften av en komplisert virksomhet som vår; uten å ha problemer med mennesker eller politiske og økonomiske forandringer."

Vil ikke godta
"Problemene" med mennesker kommer Meyer inn på senere i talen, hvor han sier at han ser farefulle tegn på at framtiden vil bli usikker og kanskje føre til stenging av fabrikken:

"Farene jeg ser er følgende", skriver han, og lister opp arbeidernes krav om høyere lønninger, mer overtidsbetaling og mere feriepenger, arbeidernes lavere produktivitet i forhold til tidligere (grunngitt med at de eldre arbeiderne går foran med et dårlig eksempel), og visse elementer i arbeidsstokken som ikke er samarbeidsvillige.

"Jeg vil ikke godta dette, jeg vil ikke se på at skipet som jeg loser grunnstøter på grunn av inkompetanse, ikkesamarbeid og egoisme.", skriver Meyer, hvorpå han minner mellomlederne om at de må vise investorene i Norge at de har "livets rett" (med henvisning til at arbeidskraften er billigere i Kina, Vietnam og Indonesia).

Avslutningsvis ber han alle lese og tenke igjennom hans tale en gang til og komme tilbake med vilje til samarbeid og suksess til Mustads beste.

"Hvis det er noen av dere som ikke er villige til å ta denne utfordringen, mottar vi med glede deres oppsigelser. Vi kan ikke lenger ta oss råd til å ha folk i vårt team som ikke er villige til å samarbeide eller dele vår visjon for et selskap som er det beste som finnes."  

-----------------------------------------------------------

"Vi appellerer til dere om å stoppe bortsettingen av jobber, eller i det minste å stoppe deres folk i Filippinene fra å gjøre det, og fra masseoppsigelser av de ansatte i Mustad TTP, som har tjent dere godt igjennom alle disse årene."
Brev fra fagforeningen til Mustad-ledelsen i Norge

-----------------------------------------------------------

Jobber hardt
Siden Meyers tale har altså flere hunder blitt sagt opp, og 50 nye er i dag permittert. Fagforeningslederne er ikke glade for innholdet i talen, som de ikke hadde sett før NorWatch viste dem det.

- Det er ikke sant at vi jobber seint. Vi har alltid hastverk og jobber hardt, ofte med mye overtid og korte pauser, selv om det er slitsomt å sitte hele dagen på samlebåndet. Er tre  pesos økning av daglønnen mye å be om, spør Cristina Pablo, som forteller at de med 5 pesos over den lovfestede minstelønnen på 198 pesos (ca. 40S kroner) har vanskeligheter med å forsørge familiene, og ofte er tvunget til å ta opp lån for å overleve.

Arbeiderne må bære arbeidsantrekk med påskriften "Mustad - The Fishhook People" på ryggen.

- Men vi føler oss ikke som en del av Mustad-familien når ledelsen har en slik holdning til oss, sier Rosita Calindas.

Hans H. Mustad på sin side sier at de er veldig opptatt av arbeidsforholdene på fabrikken:

- Arbeidernes lønn i snitt er 15% over lovbestemt minstelønn, og vi har egen kantine og lege og sykepleier på bedriften, sier han, og stusser over at NorWatch har blitt fortalt at de kun får 5 pesos over minstelønn.

I samme seng
Langt mindre komfortabel blir han når virksomheten til Karl Meyers kone blir brakt på banen. Rosario Q. Gonzalez-Meyer opprettet gjennom sitt eget firma KREXIM Inc, to selskap rett utenfor portene til Mustads fabrikk. Hennes firmaer, Aqua Strike og Catchline, produserer tilfeldigvis også fiskeutstyr.

- Vi har vært klar over dette, og det har ikke vært gunstig for oss. Men Karl Meyer er nå ute av Mustad, og Jens Christian Markmanrud tar over som administrerende direktør i disse dager. Dette har ikke vært en enkel sak for oss, for selv om fru Meyers selskaper produserer mange produkter som ikke er i direkte konkurranse med oss, så lager de også noen av de samme produktene, forklarer Hans H. Mustad diplomatisk.

Helt ute av Mustad er Karl Meyer dog ikke. Han sitter fremdeles i styret, innrømmer Mustad. Arbeiderne ser ikke med blide øyne på ekteparet Meyers satsing på to hester. Flere forteller at Aqua Strike og Catchline har fungert som underkontraktør for Mustad, og at selskapene har overtatt maskiner og utstyr fra det norske selskapet.

"Hvis det er noen av dere som ikke er villige til å ta denne utfordringen,
mottar vi med glede deres oppsigelser. Vi kan ikke lenger ta oss råd til å
ha folk i vårt team som ikke er villige til å samarbeide eller dele vår
visjon for et selskap som er det beste som finnes."
Adm.dir Karl Meyer i en tale til mellomlederne på Mustad-fabrikken i 1996

Sparket
Historien om Aqua Strike endte i mai i år. Under henvisning til at bedriften gikk dårlig økonomisk, ble selskapet slått konkurs. Men ifølge arbeiderne var grunnen en helt annen:

- I 1996 tok vi initiativ til å danne fagforening. Dette ble ikke tatt positivt imot av fru Meyer. Hun truet med at dersom vi sa ja til fagforeningen, så måtte hun stenge bedriften, mens hvis vi sa nei, så ville vi forbli venner. Etter at vi dannet fagforeningen, sa hun til og med til oss i et møte at vi var onde, forteller tidligere arbeidere ved Aqua Strike.

I 1998 startet Gonzalez-Meyer en ny bedrift, Aqua Sharp, noe som skulle bli begynnelsen til slutten for Aqua Strike. De mest lojale arbeiderne fra Aqua Strike ble hentet over til den nye bedriften, som også produserer fiskeutstyr. Sakte men sikkert ble Aqua Strike gitt færre og færre jobber, og i mai i år ble bedriften slått konkurs.

- Vi reagerte med sjokk og sinne da vi fikk beskjeden. Nå, en måned senere, har vi enda ikke fått sluttoppgjøret etter oppsigelsene, og må ta opp lån for å klare oss, sier arbeiderne.

- Historien om Aqua Strike er ukjent for meg og nåværende ledelse i Mustad Filippinene. Tidligere brukte vi Fru Meyers selskaper som underleverandører, men ikke lenger, sier Hans H. Mustad.

Som strikker
Ifølge arbeiderne på Mustad, var heller ikke ledelsen der særlig glad over at arbeiderne fagorganiserte seg.

- Karl Meyer sa til meg: Hvorfor gjør dere dette mot meg? Vi må organisere oss for å bedre forholdene her. Vi er som strikker, de tøyer vår arbeidskraft slik de vil, sier en av mellomlederne.

Han tør ikke stå fram med navn:

- Jeg kan ikke si hva jeg vil. Jeg har fem barn å forsørge. Kanskje jeg kan redde andre arbeidere ved å snakke ut, men da kan jeg miste jobben, forklarer han.

Fagforeningen for arbeiderne på golvet har ikke den samme frykten for å si sin mening. I mars i fjor sendte de et brev til Mustad-ledelsen i Norge, hvor de tar opp bruken av underkontraktører, underbetaling og oppsigelser. Brevet avsluttes med følgende appell:

"Vi appellerer til dere om å stoppe bortsettingen av jobber, eller i det minste å stoppe deres folk i Filippinene fra å gjøre det, og fra masseoppsigelser av de ansatte i Mustad TTP, som har tjent dere godt igjennom alle disse årene."

- Men vi har enda ikke fått noen svar på brevet, forteller Rosario Calindas og Cristina Pablo fra MTTWEA.

Hans Mustad sier at han ikke kjenner til brevet fra fagforeningen, og ber NorWatch sende over en kopi av det.

- Vi skal selvfølgelig svare på det. Nåværende ledelse har ikke noe imot at arbeiderne organiserer seg. Vi har god erfaring fra samarbeid med ansvarlige fagorganisasjoner i andre deler av vår virksomhet, sier han, og legger til at de beskjeftiger mange mennesker i Filippinene som de tilbyr gode betingelser.

- Men lønnsomheten og ordreinngang har ikke vært tilfredsstillende og vi har derfor vært nødt til å tilpasse kostnadene, bl.a. ved bemanningsreduksjon, forklarer fungerende adm.dir. Hans H. Mustad.

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 13/99

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!