Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 80

Splitt og hersk overfor urbefolkningen

Urbefolkningsorganisasjonene i området hvor Mindex har konsesjon, var alle imot selskapets planlagte gruvedrift. Men tidligere i år ble den nye organisasjon Kabilogan dannet, som er positiv til prosjektet. Ikke så rart, mener kritikerne; urinnvånere som er medlem av Kabilogan har fått pengestøtte, sosiale goder - og armbåndsur.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Urbefolkningsorganisasjonene i området hvor Mindex har konsesjon, var alle imot selskapets planlagte gruvedrift. Men tidligere i år ble den nye organisasjon Kabilogan dannet, som er positiv til prosjektet. Ikke så rart, mener kritikerne; urinnvånere som er medlem av Kabilogan har fått pengestøtte, sosiale goder - og armbåndsur.


Av Harald Eraker
Norwatch
 
- Mindex sier at vi får penger, veier, skoler og andre goder når gruven kommer. Men vi trenger ikke dette, vi har alt vi trenger her i fjellene. De eldste har sagt til oss at vi ikke må gi bort landet vårt til utlendingene, sier Binata Padiwan, som er fra Tadjawan-stammen

Tadjawanene og Alanganene er de to Mangyan-stammene som vil bli berørt av prosjektet.

Da NorWatch besøkte Alangan-landsbyen Bukvan, som ligger rett utenfor Mindex sitt konsesjonsområde, hadde urinnvånere fra en rekke landsbyer både innefor og utenfor konsesjonsområdet møtt opp for å si sin mening om gruvedrift og den nylig etablerte organisasjonen Kabilogan.

Under møtet i Bukvan var det åpenbart at Mangyanene hadde lite kjennskap til hvilke konsekvenser gruvedrift vil få for deres nærmiljø. De fleste spørsmålene NorWatch stilte relatert til miljø ble enten besvart med stillhet eller at Mindex hadde forsikret dem om at virksomheten ikke ville forårsake skader.

Tror ikke på Kabilogan
Høyere ble temperaturen da spørsmål omkring Kabilogan kom opp. Binata Padiwan sa rett ut at han ikke trodde på Kabilogan, fordi den var formet av utenforstående.

Kabilogan ble dannet i april i år, etter initiativ fra National Council for Indigenous People (NCIP), myndighetenes organ for urfolkspørsmål og landrettigheter. De tradisjonelle organisasjonene til Tadjawan- og Alangan-stammene, henholdsvis CAMT og SANAMA, hadde da begge vedtatt resolusjoner mot Mindex-prosjektet.

CAMT og SAMANA startet allerede i 1994 prosessen med å få anerkjent sine tradisjonelle landrettigheter, som blant annet omfatter området hvor Mindex har gruvekonsesjon. Deres landkrav ble formelt registrert i 1997.

- NCIP kom til oss og sa at vi hadde et problem i forhold til landkravene som våre to gamle organisasjoner står bak. De sa at vi måtte starte en ny organisasjon som bare representerte oss som bodde innenfor konsesjonsområdet, og at vi burde legge inn en ny søknad om landrettigheter i Kabilogans navn, forteller Mario Haba, leder av Kabilogan.

Avtale i boks
Lederen for Kabilogan, som representerer urinnvånere fra 6 landsbyer innenfor konsesjonsområdet, forteller at de syntes det var en god id‚, fordi ingen ting hadde skjedd med de gamle landkravene.

- Vi har forstått det slik av Kabilogans landkrav ligger foran de gamle landkravene i køen, men har klaget fordi prosessen med det nye landkravet også går seint. Vi har sagt klart ifra at vi kun vil godta gruvedrift her hvis vi får landkravet vårt innfridd, sier Haba.

Under møtet kom det fram at mange var medlem av både Kabilogan og de gamle organisasjonene, og flere sa rett ut at de var motstandere av gruveprosjektet selv om de var med i Kabilogan. Mindex synes det er uproblematisk at selskapet ikke forholder seg til Mangyaenes tradisjonelle organisasjoner.

- Ifølge myndighetene er Kabilogan den eneste rettmessige organisasjonen til å representere urinnvånerne innefor vårt konsesjonsområdet, sier Isberg

Manipulering
Isbergs uttalelser møter sterke reaksjoner på politisk hold i Victoria-kommunen, hvor gruvekonsesjon ligger. I et brev til NCIP fra ordførerens kontor, skriver rådgiver Edwina Gariguez at kredibiliteten til Kabilogan er høyst diskutabel:

"For det første er medlemmene av denne organisasjonen for det meste arbeidere i gruveselskapet, inkludert den valgte formannen. Deres standpunkt i gruvesaken er allerede påvirket av kortsiktige fordeler og løfter om materielle goder. For det andre ble gruppen hverken organisert eller initiert av Mangyanene selv. NCIP foreslo opprettelsen av gruppen, mens Mindex tok ansvaret med å organisere den. Faktisk ble valget av styret til Kabilogan foretatt innenfor Mindex sin eiendom. Dette strider klart imot lovens basis som foreskriver at 'fri og forutgående godkjenning' fra urbefolkningen, (betyr) fri for all utenforstående manipulasjon, innblanding og press..."

Med henvisning til urbefolkningens rettigheter, som er lovfestet i landets lover, og gruveselskapets ignorering av de eksisterende urbefolkningsorganisasjonene i området, konkluderer Gariguez at "Mangyanene har blitt utsatt for subtil manipulering og bedragerske taktikker i gruveselskapets egeninteresse".

-----------------------------------------------------------

"Mindex sier at vi får penger, veier, skoler og andre goder når gruven kommer. Men vi trenger ikke dette, vi har alt vi trenger her i fjellene."
Binata Padiwan fra Tadjawan-stammen

-----------------------------------------------------------

Penger og gaver
Siden Kabilogan ble stiftet, har medlemmene fått betydelig støtte fra Mindex. Domingo Bae, selskapets stedlige representant på Mindoro, forteller at medlemmenes familieoverhoder blant annet får 1000 pesos hver per måned. Selskapet har nylig har donert 8 bøfler og jordbruksutstyr, sier at de vil støtte Kabilogans landkrav finansielt. Noen av lederne i Kabilogan har dessuten fått armbåndsur fra Mindex

- Mange kirkebaserte organisasjoner har jobbet blant Mangyanene i 20 år. Likevel har ingen forbedring skjedd med deres livssituasjon, sier Arne Isberg, som mer enn antyder at Mindex er de første som behandler urinnvånerne rettferdig.

Mindex sitt konsesjonsområde ligger innenfor Barangay Villa Serveza. I denne Barangayen (distriktet) er forholdet mellom Mangyanene og filippinerne to til en. Villa Serveza har allerede vedtatt en resolusjon til støtte for prosjektet. Forhenværende Barangay-leder jobber nå for Mindex. Nåværende leder er rådgiver for Kabilogan, mens hans kone er Kabilogans sekretær - selv om ingen av dem er urinnvånere.

Forstår ikke
En avisartikkel i Manila Bulletin den 2. juni i år henviste til et brev undertegnet av lederen for Villa Serveza og lederne for Kabilogan hvor de angivelig støtter Mindex. Mangyanene stilte seg uforstående til dette da de ble forelagt artikkelen under møtet i Bukvan.

- Jeg skjønner ikke hvem det er som har gitt dette brevet til pressen. Det er dessuten ikke riktig at vi har sagt at Mindex bare kan komme og starte gruvedrift. Først må vi få anerkjent våre landrettigheter, sier Kabilogans leder Mario Haba.

Andre i Bukvan uttrykte sinne overfor Kabilogan-ledelsen:

- Jeg forstår ikke hvorfor våre ledere i Kabilogan signerte det brevet. Selv om jeg er medlem av Kabilogan, vil jeg ikke ha Mindex hit. Jeg vil ha fjellene, sier en av dem.

Tiden på sin side
- Da myndighetene vedtok Indigenous People Rights Act i 1997, var det mange investorer som truet med å forlate landet. Departementet for miljø og ressurser og NCIP satte seg derfor ned for å "løse" problemet mellom landrettigheter og statens eiendomsrett over ressursene. Et av tiltakene, vedtatt i 1998, var bestemmelsen om at selskaper kan få midlertidig tillatelse til sin virksomhet dersom to eller flere organisasjoner krever landrettigheter over samme området. I Mindex-saken er det første gang vi hører om et slikt tilfelle. En avklaring av hvilken organisasjon som har retten til landet kan ta 10 år. Tiden er på Mindex sin side, mener jurist Vincente Paolo B. Yu hos Friends of the Earth i Manila.

Etter at NorWatch avsluttet sitt besøk på NorWatch, kan Mindex opplyse om at de har undertegnet en avtale (Memorandum of Agreement) med Kabilogan.

- Vi er stolte av at vi har fått avtalen i havn. Flertallet i Kabilogan er i hvertfall for prosjektet vårt. Som du så, var det mange nye bygninger i området. Hvor tror du de har fått pengene fra? Vi har brukt dem som arbeidskraft, det gjør ingen andre. De er dritt leie av tomme løfter fra organisasjoner og kirken, sier Anders Hvide ved Mindex sitt hovedkontor i Høvik.

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 11/99

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -