Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 80

Dra hjem til Norge, Mindex!

Det norske gruveselskapet Mindex har skapt en Alta-lignende konflikt på den filippinske øya Mindoro. Selskapets planlagte og høyt profilerte nikkelprosjekt har mobilisert en bred koalisjon av motstandere. De frykter tvangsflytting, forurensing og ødeleggelse av livsgrunnlaget for urinnvånere, bønder og fiskere. Prosjektet inkluderer gruvedrift i form av åpne dagbrudd og utslipp av flere millioner tonn avfall i havet hvert år. Motstandere har organisert demonstrasjoner, underskriftskampanjer og direkte aksjoner, mens Mindex mener prosjektet vil føre til stor velstandsøkning og inntekter til øya.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det norske gruveselskapet Mindex har skapt en Alta-lignende konflikt på den filippinske øya Mindoro. Selskapets planlagte og høyt profilerte nikkelprosjekt har mobilisert en bred koalisjon av motstandere. De frykter tvangsflytting, forurensing og ødeleggelse av livsgrunnlaget for urinnvånere, bønder og fiskere. Prosjektet inkluderer gruvedrift i form av åpne dagbrudd og utslipp av flere millioner tonn avfall i havet hvert år. Motstandere har organisert demonstrasjoner, underskriftskampanjer og direkte aksjoner, mens Mindex mener prosjektet vil føre til stor velstandsøkning og inntekter til øya.


Av Harald Eraker
Norwatch

I ti år har gruveselskapet Mindex, som er notert på Oslo Børs, lett etter mineraler på forskjellige steder i Filippinene. Tidligere har fokus vært rettet spesielt mot gull, men de siste årene har selskapet, gjennom sitt heleide datterselskap Mindex Resources Development Inc., satt alle sine ressurser inn på å utvikle det de kaller Mindoro Nickel Project.

Prosjektplanene går ut på å utvinne nikkel og kobolt i åpne dagbrudd innenfor selskapets 9700 hektar store konsesjonsområde i fjellene sentralt på øya Mindoro, som ligger sør-vest for øya Luzon og hovedstaden Manila.

- Til en hver tid kommer vi kun til å drive utvinningen på et 5 til 10 hektar stort området om gangen. Før vi tar ut malmen, vil vi skrape vekk og oppbevare det øverste jordsmonnet. Etterpå legges jordsmonnet tilbake og gjenplantes, blant annet med frukttrær etter ønske fra lokalbefolkningen, forteller administrerende direktør Arne Isberg hos Mindex i Manila.

Fra gruven skal malmen - uttynnet med vann - fraktes i en 43 kilometer lang rørledning ned til Pili på østkysten av øya, like ved byen Pinamalayan.

Her skal selskapet bygge et prosesseringsanlegg for nikkel og kobolt. Etter planen vil anlegge produsere 40.000 tonn nikkel og drøyt 3000 tonn kobolt årlig.

Stort prosjekt
Anlegget i Pili vil benytte seg av en prosesseringsmetode som kalles High Pressure Acid Leach (HPAL). De fleste eksisterende nikkelanlegg baserer seg på smelteverk, mens HPAL i korthet går ut på å bruke svovelsyre til å trekke ut nikkel og kobolt ut av malmen. Til dette formålet har Mindex sikret seg lett og billig tilgang på svovel på øya Negros sørøst for Mindoro.

- HPAL-metoden er mye mer miljøvennlig enn tradisjonelle smelteverk. Grunnen til det er at malmen på Mindoro er lateritt-malm, noe som vil si at den allerede er oksidert. I motsetning til sulfid-malm, er metallene i malmen derfor "døde" og reagerer ikke kjemisk med andre stoffer i naturen. Lokalbefolkningen blir heller ikke   plaget av lukt eller sur nedbør fra anlegget, forklarer Isberg.

Et større havneanlegg skal bygges i Pili, hvor ikke bare svovel skal skipes inn og nikkel og kobolt fraktes ut. Rundt en fjerdedel av råvarene til nikkelproduksjonen skal hentes fra en nikkelgruve på øya Palawan, som ligger sørvest for Mindoro.

Et biprodukt i prosessen blir ammoniumsulfat. Planene ligger klare for å bygge kunstgjødsel fabrikk for å nyttegjøre seg av dette.

- Dermed vil prosjektet vårt også gi lokale bønder billig gjødsel. I dag importerer Filippinene all gjødsel. Men med vårt anlegg vil vi kunne dekke 30% av landets behov, sier Isberg.

Som om ikke dette er nok, så vil gruveselskapet også bygge et 35 megawatt stort gasskraftverk for å sørge for kraft til anlegget. Ifølge Mindex har selskapet tilbud om å knytte seg på oljeselskapet Shells planlagte gassrørledning som skal passere i nærheten av Pili.

----------------------------------------------------------

"Vi tilbakeviser kategorisk Mindex sin uttalelse om at lokalbefolkningen i Oriental Mindoro betingelsesløst ønsker gruveprosjektet velkommen. "
Fra  protestskriv mot Mindex som er undertegnet av mer enn 25.000 mennesker

----------------------------------------------------------

Ingen utfordringer?
Det er altså ikke småtterier Mindex har planer om. Totalt vil utbyggingen koste 660 millioner US dollar, eller drøyt 5 milliarder kroner. Ifølge selskapet vil prosjektet gi 2500 arbeidsplasser under utbyggingen, og 1000 på en permanent basis.

- Prosjektet vil gi provinsen en årlig inntekt på rundt 200 millioner pesos (ca. 43 millioner kr), selv under de første årene hvor vi nyter godt av såkalte "tax holidays". Dette betyr at provinsen vil kunne doble sine inntekter,    sier Isberg.

I august 1998 forelå forstudien (prefeasability study) som Kværner Metals har utført for Mindex, som avsluttet sin letevirksomhet i konsesjonsområdet i desember senere på året. Kværners forstudie viser at prosjektet vil bli et av de med lavest kostnader i verden, noe Mindex flittig har vist til. Ifølge Isberg er da også Kværner svært interessert i å hale i land kontrakten på utbygging av hele prosjektet.

Selskapet profilerer prosjektet som et stort økonomisk løft og en positiv velstandsutvikling for Mindoro og dets befolkning. I en pressemelding fra Mindex den 19. august 1998 skriver selskapet at "det ikke finnes noen sosiale, miljømessige eller tekniske utfordringer som kan stoppe prosjektet. Lokalbefolkningen ønsker prosjektet velkommen."

Mindex ikke ønsket
Mindoro er delt inn i to provinser, Oriental Mindoro i øst og Occidental Mindoro i vest. Under NorWatchs besøk i Oriental Mindoro, hvor det meste av prosjektet vil finne sted, var det få tegn til positiv mottagelse av det norske selskapets planer blant lokalbefolkningen. En bred allianse, bestående av kirkelige organisasjoner, miljøaktivister, bondeorganisasjoner, menneskerettighetsgrupper, organisasjoner som jobber med sosiale spørsmål og urbefolkningsføderasjoner, er dannet med det formål å stanse hele prosjektet.

ALAMIN, som alliansen heter, har blant annet organisert demonstrasjoner, sendt inn formelle protester til myndigheter på forskjellige nivå og i løpet av noen måneder samlet inn over 25.000 underskrifter i protest mot Mindex.

I protestbrevet fra ALAMIN står det blant annet følgende:

"Vi tilbakeviser kategorisk Mindex sin uttalelse om at lokalbefolkningen i Oriental Mindoro betingelsesløst ønsker gruveprosjektet velkommen. Vi presenterer derfor vår politiske vurderinger og moralske standpunkt i vår forenede motstand mot Mindex sin gruvevirksomhet:"

Landkrav
Motstanden mot prosjektet bygger på en rekke faktorer. For det første vil selve gruvedriften foregå i fjellene hvor Mindoros urbefolkning, Mangyanene, bor. Deres paraplyorganisasjon KPLN (som representerer sju forskjellige Mangyan-stammer) har allerede vedtatt en resolusjon mot prosjektet.

Det samme har KPLNs underorganisasjoner, SAMANA og CAPT, gjort. Disse representerer Mangyan-stammene Alangan og Tadyawan som bor i og rundt konsesjonsområdet til Mindex.

"Innenfor den 9720 hektar store gruvekonsesjonen, bor det mer enn 12 Mangyan samfunn som vil bli berørt og muligens forflyttet når Mindex starter virksomheten", skriver ALAMIN i sitt protestskriv.

Både Alangan- og Tadyawan-stammene har i mange år jobbet for å få myndighetenes godkjennelse for sine landrettigheter som urfolk. Ifølge ALAMIN betyr deres offisielle landkrav (registrert av myndighetene som Certificate of Ancestral Domain Claim - CADC) at Mangyanene ifølge loven allerede har "førsteretten til innhøsting, uttak, utvikling og utnytting av naturressursene innenfor de tradisjonelle landområdene (Seksjon 57, RA 8371).

Komplisert bilde
I sine presseutspill har Mindex avdramatisert gruvevirksomheten ved å vise til at kun 8-900 hektar, eller 10% av konsesjonsområdet, i praksis vil bli åsted for gruvedrift.

- Det er kun snakk om at 20 familier må flytte, men bare midlertidig. Etter gjenplantingen kan de flytte tilbake, dersom de ønsker det, sier administrerende direktør Anders Hvide i Mindex her i Norge.

Men urbefolkningen har ikke bare Mindex Resources Development å forholde seg til på sine territorier.

Bildet kompliseres ved at en søknad om letetillatelse fra selskapet Aglubang Mining Corporation ligger inne hos myndighetene. Søknaden dekker to tredjedeler av Mindex sin 9700 hektar store gruvekonsesjon, og da NorWatch var på Mindoro visste ikke lokalbefolkningen noe om dette selskapet.

Under samtalen med Arne Isberg i Manila kom det fram at Aglubang er eid 40% og kontrollert av Mindex.

- Vi har funnet mer enn nok nikkel i den tredjedelen av konsesjonen som står i Mindex Resources Developments navn til å drive på i 30 år. Men det er klart, dersom vi finner gode forekomster av nikkel og kobolt i Aglubang-området, kan det være aktuelt å starte gruvedrift der også, innrømmer Isberg.

----------------------------------------------------------

"Hvordan har de tenkt å klare å gjenplante de bratte fjellskråningene? Som du ser så regner det kraftig her. Når de fjerner det som er av skog, vil de øke erosjonen i området og gjøre det svært vanskelig å rehabilitere området."
Evelyn Cacha, lederen for ALAMIN

----------------------------------------------------------

Avskoging
I tillegg til overkjøringen av urfolkenes rettigheter, frykter lokalbefolkningen at prosjektet vil føre til miljøødeleggelser. Øya har allerede vært utsatt for omfattende avskoging blant annet på grunn av tømmerhogst og befolkningspress.

I dag er kun 6% av Mindoro dekket av skog, og i hovedsak ligger den i fjellene hvor Mangyanene bor. Planene om åpne dagbrudd er derfor lite velkomne.

- Hvordan har de tenkt å klare å gjenplante de bratte fjellskråningene? Som du ser så regner det kraftig her. Når de fjerner det som er av skog, vil dette øke erosjonen i området og gjøre det svært vanskelig å rehabilitere området, sier lederen for ALAMIN, Evelyn Cacha, til NorWatch.

- Vi har tenkt å bruke filtermatter laget av organisk materiale som blir lagt over jorda slik at den ikke skal vaskes vekk. En annen metode er å plante gress, noe som også holder på jorda inntil trærne vokser opp. Dessuten kommer vi ikke til å drive på i de bratteste fjellskråningene uansett, fordi det vil bli for kostbart, sier Isberg på sin side.

Motstanderne frykter ikke bare avskoging og ødeleggelser innenfor gruvekonsesjonen. I det samme området har flere av de store elvene sine utspring.

Flom
I lavlandet i Oriental Mindoro-provinsen finnes noen av de rikeste rismarksområdene i landet. På grunn av avskogingen har allerede bøndene og den øvrige lokalbefolkningen de siste årene fått merke ødeleggende flommer i regntiden.

- Flere ganger de siste årene har elvene gått over sine bredder og ødelagt våre avlinger, forteller risbonden Honorato P. Sanque, og viser NorWatch ødeleggelser og merkene etter vannstanden på husveggene.

Provinsene i Filippinene er delt opp i kommuner (Municipalities), som igjen er delt opp i distrikter (Barangay). Honorato Sanque er valgt leder for Barangay Publasjon 4 i Victoria-kommunen, hvor Mindex-gruven skal ligge.

- Vi er redde. Hvis de fjerner skogen og jordsmonnet i fjellene, vil flommene bli enda verre. Vannet renner jo nedover og ikke oppover, slår Sanque fast, og viser NorWatch en resolusjon mot Mindex som hans Barangay har vedtatt.

Motstanderne er også opptatt av en annen side ved vannressursene. Ifølge planene trenger selskapet 1150 kubikkmeter med vann pr. time for å skylle ned malmen fra gruven gjennom rørledningen til prosesseringsanlegget i Pili.

Hvilken effekt dette vil få på grunnvannet og økologien i fjellene, er et åpent spørsmål som opptar motstanderne.

Mindoro-krokodillen
Nøyaktig tras‚ for den 43 kilometer lange rørledningen er ennå ikke bestemt. Ifølge Mindex er det derimot avgjort at den skal graves ned under jorda, bortsett fra der den krysser elver.

ALAMIN påpeker at rørledningen skal gå gjennom jordskjelvutsatte områder, og frykter derfor lekkasjer. Motstanderne er bl.a. bekymret for Naujan-innsjøen som ligger nedstrøms fra gruveområdet. Innsjøen, som ligger i et krater av en utdødd vulkan, er erklært nasjonalpark (Naujan Lake National Park). Nasjonalparken huser blant annet Mindoro-krokodillen, som er svært sjelden og står oppført på IUCNs Rødliste for truede arter.

Mindex avviser at lekkasjer kan føre til noen som helst problemer for livet i Naujan, og viser til at slammet som skal fraktes i rørledningen er av samme art som vaskes naturlig inn i innsjøen på grunn av allerede eksisterende erosjon fra fjellene. Selskapet opplyser at rørledningen vil bli jordskjelvsikker med sikkerhetsventiler og alarmsystem dersom ulykken er ute. I tillegg vurderes det å pumpe opp og resirkulere deler av vannet fra Pili for å minimere forbruket.

Når det gjelder anlegget i Pili, er et av stridsemnene utslipp av avfallet - eller rødslam - fra prosesseringsfabrikken ut i havet. Dette skal skje gjennom en rørledning som skal gå 4 kilometer ut i havet og som ender på rundt 200 meters dybde. Metoden kalles Submarine Tailings Discharge, eller Offshore Deep Sea Tailings Placement, som Mindex foretrekker å bruke.

Millioner av tonn årlig
Gehalten på nikkel og kobolt er på henholdsvis 1% og  0.07%. Med en årlig produksjon av 40.000 tonn nikkel og 3000 tonn kobolt ved anlegget i Pili, skulle det tilsi at over 4 millioner tonn avfall vil bli sluppet rett ut i havet.

- Avfallet slippes ut på rundt 200 meters dybde hvor terrenget skråner bratt nedover mot 600 meters dybde. Så dypt nede vil avfallet, som ikke inneholder tungmetaller, ikke ha noen negative konsekvenser for miljøet. Det må da være mye bedre å gjøre det på denne måten i forhold til å lagre alt dette avfallet på land, mener Mindex-sjefen.

- Menneskeheten vet lite om havet, men vi vet at liv på alle dyp finnes. Det er bedre å lagre avfallet der vi vet konsekvensene. Ut ifra analysene av Mindoro-malmen som Mindex har gitt, er det ikke riktig at det ikke finnes tungmetaller ved siden av nikkel og kobolt. Det som særlig peker seg ut er høye verdier av krom, i tillegg til mindre verdier av kobber og sink. Selv om dette er metaller som allerede er oksidert, så er det heller ikke riktig at de er døde. Små partikler, som det her er snakk om, betyr større overflater som gjør at metallene blir lettere tilgjengelig i miljøet, sier Bergfall, sier Bård Bergfall i miljørådgivningsfirmaet Haaland, Bergfall & Co AS.

Viktig fiske
ALAMIN er svært skeptisk til hvilken effekt utslippene vil få på økologien i havet. Mindoro-stredet øst for Mindoro er ifølge myndighetene et av landets viktigste fiskeri-områder, hvor blant annet en av de kommersielt viktigste tunfiskartene har sin faste vandringsrute.

- Jeg er født og oppvokst her, og har levd av fiske siden jeg var en ung gutt. Her i landsbyen vår fisker vi også fisk fra dypet som er verdifull for oss. Hvis de slipper ut millioner av tonn med avfall hvert år, mister vi vårt levebrød, sier 75 år gamle Juanito Palermo fra Barangay Pili.

Anlegget vil beslaglegge 100 hektar langs kysten, men ingen NorWatch snakket med visste nøyaktig hvor det skal ligge, eller hvem og hvor mange som må flytte. Ifølge Mindex går planene ut på å bygge to boligkompleks i Pili, ett for de ansatte og ett for de som må flytte på grunn av anlegget.

Kontroversiell metode
Submarine Tailings Discharge (STD) har i økende grad dukket opp som et alternativ til lagring av avfall på land, og profileres av Mindex og gruveindustrien forøvrig som en miljøvennlig metode.

- Men STD er en høyst kontroversiell metode. I USA og Canada er den forbudt. Riktignok hadde Island Copper-gruven i Canada dispensasjon fra bestemmelsen i mange år, og i USA finnes en offshore-gruve som naturlig nok praktiserer deponering av avfall i havet. Forøvrig finnes lite forskning på hvilke effekter dette kan få på fiskeressursene og havets økologi, sier Geoff Nettleton, som jobber for Minewatch og Survival International i England.

Nettleton, som har bodd i Filippinene i tilsammen 7 år og jobbet i forhold til konflikter mellom gruveselskap og urfolk, besøkte Mindoro for å undersøke Mindex-saken sammen med NorWatch. Han mener at bruken av STD-metoden må sees spesielt i forhold til økologien og havstrømninger i tropiske farvann. Ifølge gruveeksperter som Nettleton henviser til, er et av hovedproblemene når det gjelder avfall fra nikkel-gruver, at det inneholder mengder av små partikler som ikke vil ligge stabilt på havbunnen.

----------------------------------------------------------

"Vi er redde. Hvis de fjerner skogen og jordsmonnet i fjellene, vil flommene bli enda verre. Vannet
renner jo nedover og ikke oppover."
Risbonde Honorato Sanque i Victoria-kommunen

----------------------------------------------------------

Evig sandstorm
- En suspensjonsky, det vil si en sky av små partikler som ikke legger seg til ro, vil ligge over havbunnen som en evig sandstorm. I de områdene denne skyen sprer seg til, vil partiklene stoppe til gjellene hos fisker og spesielt skalldyr, som ikke klarer å stikke av, forklarer Bård Bergfall.

Det australske instituttet Mineral Policy Institute er en av få som har sett nærmere på dette. Instituttet har studert selskapet Highlands Pacifics planer for et nikkel- og kobolt-prosjekt i Madang-provinsen i Papua Ny Guinea. Det australske gruveselskapet skal også dumpe avfall i havet.

Men Mineral Policy Institute fraråder selskapet fra å bruke STD-metoden. I rapporten, som kom ut i februar 1999, vises det til at havstrømningene i området med stor sannsynlighet vil føre til at avfallet blir virvlet opp fra havbunnen til grunnere farvann, og dermed føre til miljøødeleggelser og redusert fiske.

I sin presentasjon av prosjektet, skriver Mindex at STD er anerkjent verden over, og at det er bevist at den er miljøvennlig. En liste over gruveprosjekter er lagt ved for å underbygge dette.  Et av eksemplene er bedriften Titania i Jøssingfjorden.

- Det er meget interessant at Mindex bruker Titania-saken som referanse i sin informasjon om STD, i og med at dette utslippet ble stoppet av miljøårsaker på begynnelsen av 90-tallet, sier Bergfall, som forteller at avfallet fra Titania nå går ut i et landdeponi.

Mindex sitt planlagte utslipp er forøvrig dobbelt så stort som Titanias.

Kjøpt og betalt
For tiden jobber Mindex for å få miljømyndighetenes velsignelse (Environmental Complience Sertificate)  for sitt nikkelprosjekt. Første skritt i den retning er miljøkonsekvensanalysen, som i disse dager utarbeides av Dames & More - verdens ledende konsulentfirma innenfor gruveindustrien.

Men knapt noen på Mindoro som NorWatch møtte, hadde tiltro til Dames & More. Både blant motstanderne og lokalpolitikerne var omkvedet at konsulentfirmaet ikke er uavhengig, fordi Mindex selv har valgt det ut og betaler dem for jobben.

Misnøyen med Dames & More har vært så stor at motstanderne like godt okkuperte og stanset hele møtet da konsulentene og Mindex var i byen Victoria for samle informasjon om hvilke problemstillinger folk ville at miljøkonsekvensanalysen skal ta for seg.

- Dames & More er godkjent av landets myndigheter. Vi synes det er leit og kjedelig at disse folka lager bråk på denne måten. De var ikke interessert i annet enn å stoppe møtet, sier Isberg.

Lederen i ALAMIN og deltager under okkupasjonen, Evelyn Cocha, forklarer aksjonen på denne måten:

- For det første var bare noen utvalgte invitert til møtet. Og for det andre ville de ikke diskutere prosjektets konsekvenser for mennesker og naturen med oss.

- Den 25. juni gjennomførte vi et nytt møte i Victoria, denne gangen uten problemer, sier Anders Hvide ved Mindex sitt hovedkontor i Norge.

Ifølge Hvide møtte denne gangen kun 100 demonstranter fra ALAMIN opp, mens en organisasjon som kaller seg Liham mobiliserte flere tusen mennesker til støtte for prosjektet.

- Liham er en organisasjon som jobber for utvinning av naturressursene i Filippinene, sier Hvide, og forteller at den har samlet inn 35.000 underskrifter til støtte for Mindex.

Motstand på høyt hold
Selv på høyeste politisk hold er man svært skeptisk til Dames & Mores rolle:

- Det finnes ingen uavhengig instans som ser på de sosiale og miljømessige konsekvensene av prosjektet. Vi har derfor bedt University of Philippines i Manila om å foreta en uavhengig studie for oss, slik at vi kan foreta riktige valg. Min sterke følelse er at flertallet i provinsen er imot prosjektet, og provinsparlamentet hos våre naboer i Oxidental Mindoro har allerede vedtatt en resolusjon imot planene, sier viseguvernør i Oriental Mindoro, Bartolome L. Marasigan.

Arne Isberg understreker på sin side at lokalbefolkningen vil få rikelig anledning til å si sin mening om prosjektet etter at Dames & More er ferdig med miljøkonsekvensanalysen, sannsynligvis i midten av neste år.

- En egen komite vil da bli oppnevnt hvor representanter for forskjellige interessegrupper i provinsen kan gå igjennom og vurdere prosjektets sosiale og miljømessige aspekter, sier Isberg, som likevel synes det er uproblematisk at provinsmyndighetene vil ha en egen studie av prosjektet.

Viseguvernør Marasigan sier rett ut til NorWatch at han er motstander av nikkelprosjektet. Han og andre politikere og sentralt plasserte folk innenfor administrasjonen i provinsen er lite begeistret for at Mindex i mange år drev sin letevirksomhet uten formell kontakt med lokale politiske organ.

- I 1995 kom Mangyanene og fortalte oss at noe skjedde på deres territorier. Først i oktober i fjor henvendte Mindex seg offisielt til oss og presenterte prosjektplanene, forteller viseguvernøren.

Fritt fram for gruvedrift
At utenlandske gruveselskap på denne måten kan komme og ta seg til rette uten samtykke fra politiske instanser lokalt, tillegges innføringen av den nye gruveloven for fire år siden (Mining Act of 1995 -  se boks på side 6). Denne loven har liberalisert landets gruveindustri, og lagt landet åpent for utenlandske selskap.

"Den filippinske gruveloven inneholder alle de nødvendige ingrediensene til å gjøre landets gruveindustri til et sant paradis for transnasjonale selskaper", konkluderer organisasjonen IBON i rapporten "The Continuing Struggle Against TNC Mining" fra januar i år.

Det øverste organet for kirken (National Council of Churches in the Philippines) er en av mange instanser som har gått til kamp mot Mining Act of 1995. I en resolusjon fra 1996 krevde de at myndighetene må oppheve gruveloven fra 1995, forby gruvedrift i åpne dagbrudd og utarbeide et nytt, rettferdig lovverk som gavner folket og miljøet.

Ødeleggende natur
Motstanden mot Mindex-prosjekt finnes langt inne i de politiske korridorene på Mindoro.

Orlando A. Maliwanag, som jobber i staben til viseguvernøren i provinsen, har utarbeidet et dokument om prosjektet som alle parlamentsmedlemmene i provinsen fikk da NorWatch besøkte Mindoro. I dokumentet har Maliwanag samlet sammen data og informasjon om prosjektets sosiale og miljømessige konsekvenser, som står i sterk kontrast til Mindex sin skjønnmaling. Dokumentet slår blant annet fast følgende:

"Siden den økonomiske drivkraften til provinsmyndighetene i Oriental Mindoro baserer seg på bærekraftige matvareproduksjon, økoturisme og utvikling av jordbruksindustri, er inntreden av store gruveprosjekter skadelige for provinsens agenda for bærekraftig utvikling. Gruvedrift og bærekraftig jordbruksutvikling kan ikke gå hånd i hånd på grunn av førstnevntes ødeleggende natur."

- Det kommer alt an på hvilken type gruvedrift man snakker om. Det vi har planer om må være en av de mest hensynsfulle måtene å drive denne type virksomhet på, mener Mindex-sjefen i Norge, Anders Hvide.

Fakta: Mindex i Filippinene
Mindex ASA er notert på Oslo Børs, og eier 100% datterselskapet Mindex Resources Development, Inc. i Filippinene. Mindex Resources Development står bak planene om nikkel/kobolt-prosjektet på Mindoro, som pr. dags dato er det eneste prosjektet selskapet satser på i Filippinene.

I tillegg har Mindex ASA også følgende datterselskap i Filippinene: Aglubang Mining Corporation, Alagag Mining Inc., Wisetech Servises Inc., og Pili Point Prosessing Inc.

Mindex sitt 9700 hektar store gruvekonsesjonsområdet på Mindoro er delt i to: Rundt en tredjedel av området kontrolleres av Mindex Resources Development, Inc, mens resten kontrolleres av Aglubang Mining Corp.

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 11/99

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -