Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 2212

Hydro investerer i kaliumgruve i Thailand: Hemmelig miljøkonsekvensanalyse

Norsk Hydro planlagger å investere i en kaliumgruve nordøst i Thailand, for å sikre råvaretilgang til sin gjødselproduksjon.

- Dette blir den reneste gruvedrift du kan tenke deg. Den vil ikke ha noen negative konsekvenser for landsbyene, sier sjefsgeolog Keith Crosby. Han ser ikke grunn til å informere de som driver landbruk i området, før alle avtaler med investorene er ferdig underskrevet. Og miljøkonsekvensanalysen er hemmelig.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Norsk Hydro planlagger å investere i en kaliumgruve nordøst i Thailand, for å sikre råvaretilgang til sin gjødselproduksjon.

- Dette blir den reneste gruvedrift du kan tenke deg. Den vil ikke ha noen negative konsekvenser for landsbyene, sier sjefsgeolog Keith Crosby. Han ser ikke grunn til å informere de som driver landbruk i området, før alle avtaler med investorene er ferdig underskrevet. Og miljøkonsekvensanalysen er hemmelig.


Av Øyvind Eggen
Norwatch

Hydro har en intensjonsavtale om å kjøpe alt som produseres i gruveprosjektet, og gå inn med 20 prosent eierskap. Gruveprosjektet blir Thailands første og Asias største leverandør av pottaske (kaliumsalter), som i dag er mangelvare i Asia. Gruvedriften foregår under jorden, og hele anlegget vil okkupere om lag to kvadratkilometer, inkludert veianlegg og et sidespor til jernbanen som skal føre produktet til en havneby ved kysten. Prosjektet er plassert et sted der det jorda er dårlig og det foregår lite landbruksproduksjon. Materialet som utvinnes er en blanding av kaliumklorid og vanlig salt, og skrapes ganske enkelt ut av fjellet i noe over 300 meters dybde. Prosjektet tar sikte på å føre løsmasser tilbake til gruvegangene når prosjektet avsluttes, slik at avfallet blir minimalt.

På papiret kan det se altså ut som om de fleste viktige miljøhensyn er ivaretatt.

- Vi har en stor jobb foran oss med å utdanne media, folk og myndigheter til å forstå at dette er et bra prosjekt, sier sjefsgeolog Keith Crosby i Asia Pacific Resources, selskapet som er etablert for å utvikle dette prosjektet og selge det til investorer. Ledelsen i Hydro Agri henviser alle spørsmål til dette selskapet.

Crosby forteller at de allerede har arrangert to suksessrike landsbyfester med gratis mat og levende musikk. De har også gitt idrettsdrakter, datamaskiner og t-skjorter til landsbyene. I landsbyene henger også plakater med gruveselskapets versjon av framtidsutsiktene.

- I slike prosjekter risikerer vi at det kommer folk utenfra og lager problemer for oss ved å organisere protestvirksomhet, bare for å tjene egne interesser, forklarer han.

-----------------------------------------------------------

"Jeg er sikker på at dere forstår at mye av informasjonen (i miljøkonsekvensanalysen, red.anm) er konfidensiell."
Teknisk direktør Donald P. Hague

-----------------------------------------------------------

Hemmelig  miljøkonsekvensanalyse
Det er utarbeidet en miljøkonsekvensanalyse, og selskapet skryter av at analysen følger Verdensbankens retningslinjer for gruveprosjekter. Verdensbankens generelle retningslinjer, som gjelder for alle sektorer, sier klart at miljøkonsekvensanalyser skal være offentlig tilgjengelige. Retningslinjene for gruveprosjekter henviser til disse generelle retningslinjene. Men NorWatch får likevel ikke tilgang til analysen for prosjektet i Somboon.

- Jeg er sikker på at dere forstår at mye av informasjonen er konfidensiell. Men vi gir en del informasjon gjennom pressemeldinger, hjemmesidene og årsmeldinger, sier teknisk direktør i Asia Pacific Resources, Donald P. Hague, til NorWatch.

Folk i området er, såvidt NorWatch kjenner til, i dag positive til prosjektet, som lover jobber og penger. Gruven vil gi 900 arbeidsplasser når produksjonen settes i gang, hvorav halvparten under jorda. Teknologien er "world standard", den ypperste av hva som finnes, i følge Crosby.

- Har dere vurdert å velge mindre høyteknologiske og mer arbeidsintensive løsninger, for å gi flere mennesker jobb?

- Du mener at vi har ofret arbeidsplasser for å få den beste teknologien? Vel, jeg kan si for sikkert at vi ikke vil velge de nest beste løsningene bare for å skape flere jobber. Dette handler om dollar, alle vil ha dollar, og vi må velge de løsningene som er billigst for oss.

-----------------------------------------------------------

"Dette handler om dollar, alle vil ha dollar, og vi må velge de løsningene som er billigst for oss."
 Sjefsgeolog Keith Crosby

-----------------------------------------------------------

Ingen tvangsflyttes
7200 personer bor i de 12 landsbyene som ligger rundt gruveprosjektet. Ingen blir tvangsflyttet som følge av prosjektet, men om lag 50 familier dyrker ris eller andre vekster i området, og vil miste dette. Mindre enn halvdelen av området som er kjøpt brukes i dag til dyrking, resten består av utarmet jord som i dag bare brukes i begrenset grad til beiting.

Alt land som kreves til prosjektet, er kjøpt av private landeiere gjennom direkte forhandlinger uten at myndighetene har hatt en finger med i forhandlingene. Prisen var nærmere 8 millioner US dollar, i følge selskapet.

- I noen tilfeller tilbød vi folk å bytte land mot land, men ingen ønsket det, forteller teknisk direktør Hague. Han hevder at den eneste virkelige klagen som er kommet fra lokalsamfunnet foreløpig, er en mann som var bitter fordi de ikke også hadde kjøpt hans land.

- Vi var heldige som ikke måtte kjøpe eucalyptusplantasjer eller sukkerrør, da ville det blitt dyrere, sier Crosby, og nevner ikke rismarkene som blir ødelagt.

-----------------------------------------------------------

"Mener du virkelig at vi, etter å ha brukt nesten 8 millioner dollar på å kjøpe tomtene, skal bruke kanskje halvparten av det beløpet - i tillegg - på sosiale programmer?"
Sjefsgeolog Keith Crosby

-----------------------------------------------------------

Ikke informasjon til leilendinger
Crosby forteller at en del av arealet som er kjøpt, er kjøpt fra landeiere som bor helt andre steder. Noen av bøndene er leilendinger og mister dermed land uten kompensasjon. Selskapet vil ikke fortelle hvor mange dette gjelder.

- Er det aktuelt å forsøke å hjelpe dem med noen enkle tiltak; for eksempel å bidra til å finne nytt land de kan leie, gi råd og bistand til omstillingen og kanskje noen sekker med kunstgjødsel så de kan utnytte det fattige jordsmonnet i nærheten? Gruven skal tross alt produsere kunstgjødsel for halve Asia?

- Mener du virkelig at vi, etter å ha brukt nesten 8 millioner dollar på å kjøpe tomtene, skal bruke kanskje halvparten av det beløpet - i tillegg - på sosiale programmer? Jeg har ikke svaret på det spørsmålet, men jeg synes ikke at det ligger innenfor ansvaret til et privat selskap, svarer Crosby.

- På den annen side, la oss se realistisk på det. Skulle vi latt være å starte prosjektet bare fordi noen folk mister noe land? spør han.

- Har dere forsikret dere om at de som arbeider på leid jord, har fått informasjon om prosjektet?

- Jeg synes det er tvilsomt om det er riktig å snakke med lokalbefolkningen om dette før alle kontrakter er i orden. Jeg tror ikke det er den rette tiden. Det ville bare ha forstyrret dem, og gjort dem usikre, om vi hadde fortalt dem at vi skulle starte et gruveprosjekt før vi vet sikkert om vi skal gjøre det, og når arbeidet begynner. Timing is everything, sier kanadieren.

- Apropos timing; hvor lang tid vil det ta fra dere har ferdigstilt  kontraktene, til arbeidet begynner?

- Det blir minst seks måneder.

- Det betyr at folk som må finne noe annet å gjøre, kanskje bare vil få seks måneder til å finne noe annet å leve av, dersom dere tar kontakt med dem straks kontrakter og konsesjoner er i orden? Det er drøyt tiden for en risavling?

- Jo, men det er ingen tvil om at folk i lokalsamfunnet kjenner til prosjektet. Det har vært på radio og i avisene. Dessuten har vi hatt de beste konsulentene i verden til å gjøre miljøkonsekvensanalyser, sier Crosby.

- Men har de beste konsulentene i verden snakket med de menneskene som allerede bor i området?

- Nei, det vet jeg ikke. Men jeg vil ikke svare mer på spørsmål av den typen, det høres så negativt ut. Dessuten vil de fleste som blir berørt, kunne få jobb hos oss, til svært god betaling. Folk vil trygle om å få lov til å jobbe for oss, mener sjefsgeologen. 

Hydro i Thailand
Norsk Hydro har en intensjonsavtale med det kanadiske selskapet Asia Pacific Resources, som er etablert bare for å utvikle dette prosjektet og "selge" det til investorer. Gruveprosjektet ligger i Somboon, sør for Udon Thani i Nordøst-Thailand, og tar sikte på å utvinne kaliumsalter - pottaske - som er en viktig bestanddel i kunstgjødsel. Investeringene vil til sammen komme på nesten 4 milliarder kroner. Hydro skal i følge avtalen kjøpe alt som produseres i gruveprosjektet gjennom hele levetiden på 25 år, og skal i tillegg ha 20 prosent eierskap. Det pågår forhandlinger med en ikke navngitt asiatisk investor som skal ha gruveerfaring.

Asia Pacific Resources
Norsk Hydros samarbeidspartner i gruveprosjektet i Thailand, Asia Pacific Resources (APR),  er opprettet for å utvikle dette ene gruveprosjektet. APR er en del av the Crew Group of Companies, et kanadisk selskap som har god erfaring i å hente ut naturressurser fra fattige land. Crew Groups hovedaktivitet er å gå inn i prosjekter i en tidlig fase for å utvikle dem til å bli salgbare overfor investorer. Gruppen er i dag involvert i en rekke gruveprosjekter i Afrika, deriblant kopper, sink, gull, fluor, kull og diamanter. Et av de største engasjementene er gjennom Botswana Diamondfields, som er engasjert i diamantgruver i Botswana og Angola. Mange av gruvene er i en tidlig fase og har ikke startet produksjon, og  selskapet er på stadig jakt etter investorer til sine gruveprosjekter.

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 10/99

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -