Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Papirproduksjon uten utslipp

Papirfabrikken i Sing Buri får ikke lov av myndighetene å slippe ut noe avløpsvann til elva. I stedet slippes vannet ut i fordampingsanlegg, der vannet fordamper i stedet for å skylles vekk.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Papirfabrikken i Sing Buri får ikke lov av myndighetene å slippe ut noe avløpsvann til elva. I stedet slippes vannet ut i fordampingsanlegg, der vannet fordamper i stedet for å skylles vekk.


Av Øyvind Eggen
Norwatch

Papir- og celluloseproduksjon blir gjerne assosiert med store miljøskader og konflikter i Asia. PAPCO og Norske Skogs avispapirfabrikk i Sing Buri ser ut til å være unntaket som bekrefter regelen: Fabrikken bruker utelukkende returpapir og har ingen utslipp til vann, og skal derfor i teorien være uten miljøproblemer både på forbruks- og avfallssiden.

Thailand stiller relativt strenge miljøkrav til utenlandske investorer. Når det gjelder utslipp fra papirproduksjon er kravene strengere enn de som stilles til de fleste papirfabrikker i Europa: ingenting skal slippes ut til vann. PAPCO som eier fabrikken, fører i stedet prosessvannet ut i fordampingsanlegg. Fordampingsanlegget består av flere dammer på tilsammen 1400 mål der avløpsvannet fra prosessen skal fordampe etter først å ha blitt renset.

Fisk i anleggene
Arealet som går med til fordampingsanleggene og fabrikkområdet ble kjøpt av private bønder i tiden før fabrikken startet opp i 1994, lenge før Norske Skog var inne i bildet.

I oppstartingsfasen ble avløpsvann sluppet rett ut i elva av de daværende koreanske eierne. Da lokalsamfunnet klaget, ble dette stoppet. Først senere kom myndighetenes forbud mot avløpsvann i elva.

Det er mye fisk i fordampingsanleggene, og det hender at lokalbefolkningen fisker i dammene selv om det står tydelige skilt om at vannet er industriavfall og at man derfor ikke bør fiske. Men fisken er analysert av helsedepartementet og det er ikke funnet farlige rester av tungmetaller.

- Personlig er jeg ikke helt sikker på at et slikt avdampingsanlegg er en god varig løsning. På sikt vil det kanskje hope seg opp noe avfallsstoffer i stadig større konsentrasjon. Men dette er ikke noe vi har valgt selv, det er myndighetene som krever det, sier administrerende direktør Erik Stai. Han forteller at fabrikken vurderer hvorvidt vannet kan brukes til jordbruksformål, noe som gjøres ved enkelte andre fabrikker. Men dette er foreløpig ikke aktuelt.

----------------------------------------------------------

"Jeg tror nok at vår virksomheten vil bidra til å stimulere til en høyere returprosent av papir lokalt."
 Administrerende direktør Erik Stai.

----------------------------------------------------------

Miljøeksperter ikke bekymret
Eksperter på forurensning fra papirproduksjon som NorWatch har snakket med, virker ikke bekymret over konsentrasjon av miljøskadelige stoffer i avdampingsanlegget. Ved en normal prosess vil avløpsvannet fra prosessen bare inneholde organisk materiale, mye fiber som etterhvert vil legge seg på bunnen. Eventuelle skadelige rester vil dekkes av nytt materiale som legger seg som sedimenter. Dette bunnfallet kan relativt enkelt fjernes etter en tid, rett og slett ved å graves opp. Ekspertene synes heller ikke å være bekymret over å bruke fisk fra avdampingsanleggene, eller å bruke vannet til jordbruksformål, forutsatt at man tester for eventuelle skadelige stoffer.

En papirprosess er basert på bruk av store mengder vann. Men i følge ledelsen brukes bare litt over en promille av den totale vannføringen i den tørre årstiden i elva der vannet hentes fra, og om det er korrekt, er det lite potensiale for konflikter med bønder som bruker vannet. Vannforbruket er noe høyere enn i vestlige papirfabrikker, i følge den norske ledelsen, som sier de vil vurdere muligheten for å redusere vannforbruket. I forbindelse med mulige fremtidige ombygginger ved fabrikken, vil man utrede om det er mulig å redusere vannforbruket, i følge direktør Erik Stai.

Det skjer så å si ingen utslipp til luft fra papirproduksjon.

Råvarene som brukes, er utelukkende returpapir, som i hovedsak kjøpes fra USA. Men på tross av avstanden hevdes det at transporten av papir fra USA gjør lite utslag når det gjelder CO2-utslipp. Det skyldes at store volum av varer skipes fra Thailand til Nord-Amerika, mens lite sendes i retur. Skipene som går fra USA til Thailand har derfor mye ledig kapasitet, og seiler ofte med tomme containere.

- Målsetningen er å bruke lokalt råstoff, men foreløpig er det faktisk dyrere å kjøpe lokalt enn å kjøpe fra USA, selv når transportkostnadene regnes inn. Det skyldes at innsamlingssystemene i Thailand er lite effektive, og det er relativt lite avispapir tilgjengelig. Vi vil kjøpe lokalt returpapir når det blir rimelig nok. Jeg tror nok at vår virksomheten vil bidra til å stimulere til en høyere returprosent av papir lokalt, mener direktør Stai.

Norske Skog i Thailand
Avispapirfabrikken i Singburi ligger 140 kilometer nord for Bangkok. Fabrikken ble bygget i 1994 og har moderne utstyr som kan produsere inntil 120.000 tonn avispapir i året (om lag ¬ av hva som produseres i Skogn). Fabrikken er den eneste avispapirprodusenten i Thailand, og all produksjon går til et innenlandsk marked.

Norske Skog kjøpte 75 prosent av aksjene i fabrikken sommeren 1998, da den daværende hadde alvorlige økonomiske problemer. Etter at selskapet Pan-Asian Paper Company (PAPCO) ble etablert i februar 1999, er fabrikken overført til dette selskapet, som igjen eies av Norske Skog, Abitibi Consolidated fra Canada og Hansol Paper fra Korea med 33 prosent eierandel hver. Norske Skog har fortsatt ledelsen av fabrikken. Verdensbanken (IFC) og noen asiatiske banker har minoritetsandeler. 

PAPCO eier også papirfabrikker i Korea og Kina. 

Selskapet oppgir ikke driftsresultater for hver enkelt fabrikk, men det er klart at produksjonen gir et godt overskudd. Finanskostnadene (renter o.a) trekker resultatet noe ned. I likhet med de fleste andre utenlandske investorer, får fabrikken svært gode skattevilkår; seks års fullt fritak fra bedriftsbeskatning siden oppstarten i 1994, pluss fem nye år med halv skatt, og reduksjoner i andre avgifter. 

Selskapet tar sikte på å rasjonalisere utgiftene og øke inntektene i "2000 Improvement programme", som blant flere andre tiltak innebærer å redusere bruken av arbeidskraft (iflg årsmeldingen).

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 12/99

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!