Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 2212

Gjør ferskvann til saltvann

Rekeoppdrettsnæringen, som allerede har ødelagt store deler av mangroveskogene i Thailand, brer seg nå innover landet. Ved å tømme saltvann i rismarkene sine og sette ut reker, kan lykkejegere tjene gode penger før rismarkene etter noen år blir ubrukelige til både reker og risdyrking. Oppdrett i innlandet er forbudt, men den Røkke-eide Frionor-fabrikken i Thailand kjøper store mengder oppdrettsreker uten å ta hensyn til hvor de er produsert. Etter svensk kritikk slutter Frionor å selge rekene til daglivarebutikker i Skandinavia, men leverer fortsatt til norske restauranter, og til markeder i andre land.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Rekeoppdrettsnæringen, som allerede har ødelagt store deler av mangroveskogene i Thailand, brer seg nå innover landet. Ved å tømme saltvann i rismarkene sine og sette ut reker, kan lykkejegere tjene gode penger før rismarkene etter noen år blir ubrukelige til både reker og risdyrking. Oppdrett i innlandet er forbudt, men den Røkke-eide Frionor-fabrikken i Thailand kjøper store mengder oppdrettsreker uten å ta hensyn til hvor de er produsert. Etter svensk kritikk slutter Frionor å selge rekene til daglivarebutikker i Skandinavia, men leverer fortsatt til norske restauranter, og til markeder i andre land.


Av Øyvind Eggen
Norwatch

Produksjonen av oppdrettsreken "Black Tiger" er den viktigste enkeltårsaken til at store deler av Thailands tidligere så rike og frodige mangroveskoger nå er redusert til nesten livløse områder. Mer enn en tredjedel av Thailands 2600 kilometer lange kyststripe (like lang som Norges kyst) var dekket av mangroveskog i 1980. Skogen hadde Thailands kanskje rikeste biologiske mangfold, og ga arbeid og mat til omtrent 100.000 mennesker. Nå er mer enn halvparten ødelagt.  Forskningsrapporter anslår at rekeoppdrett er årsak til omtrent 30 prosent av ødeleggelsene.

Oppdrettsanleggene opptar store arealer, og ødelegger også sine nærområder. Utslipp fører til at vannet blir giftig, eller tømmes for oksygen, med den følgen at arter forsvinner. Fordi mange havfiskearter gyter i mangroveskogene, reduseres også fiskebestanden lenger ut i havet.

Den ødelagte mangroveskogen kan i de fleste tilfeller ikke engang brukes til oppdrett, på grunn av sykdommer eller overdreven bruk av kjemikalier og medisiner.

Nå er det ikke så mange områder igjen langs kysten som kan brukes til rekeoppdrett, og næringen brer seg innover i landet. Her er ødeleggelsene desto større. Rismarker fylles med saltvann, og jorda ødelegges for mange tiår framover. Ofte blir også naboenes rismarker skadet. Tusenvis av risdyrkere har mistet livsgrunnlaget sitt på grunn av rekeoppdrett, mens noen få oppdrettere er blitt svært rike.

----------------------------------------------------------

"Vi er nødt til å tilpasse oss kundenes krav, og levere de produktene kunden krever å få."
Informasjonsdirektør Svein Berg, Norway Seafoods

----------------------------------------------------------

20 års miljøkatastrofe
Oppdrettsnæringen tok av for alvor tidlig i 80-årene. Frionor, eid av Røkke-selskapet Norway Seafoods, har helt siden tidlig i 70-årene vært medeier i et foredlingsanlegg i Thailand, og fabrikken har vært helnorsk siden 1983. Selskapet har vært blant oppkjøperne som har bidratt til å holde næringen i gang. I dag anslår ledelsen at fabrikken står for omtrent en prosent av eksporten av sjømat fra Thailand generelt, men oppgir ikke nøyaktige tall for oppdrettsreker.

Selskapet har ingen praksis for å ta hensyn til produksjonsmåten når de kjøper reker fra oppdrettsanlegg.

- Vi legger bare vekt på produktkvalitet når vi velger råvarer. Vi trenger 15 forskjellige størrelser og kvaliteter av Black Tiger-reker, og må kjøpe det vi får tak i, når vi trenger det. Det er vanskelig nok å få tak i produkter av god kvalitet, om vi ikke i tillegg skal legge miljøkriterier til grunn, forteller direktør Malcolm Mulhern under NorWatchs besøk ved fabrikken.

Som en aktør med fast og langsiktig tilstedeværelse kunne selskapet spilt en aktiv rolle når det gjelder miljømessige sider av rekeproduksjonen, f.eks ved å være selektiv ved innkjøp av produkter, unngå de verste formene for oppdrett og kanskje unngå oppdrettsreker generelt, slik mange miljøorganisasjoner ønsker. I teorien er det mulig å drive rekeoppdrett på en bærekraftig måte, men i Thailand er næringen så til de grader preget av kortsiktig planlegging at det finnes få eller ingen forsvarlige anlegg.

Vet ikke hvor rekene kommer fra
Bare en forsvinnende liten andel av Black Tiger-rekene på markedet er fanget vilt, resten er oppdrett. Rapporter fra 1998 anslår at om lag 50 prosent av Thailands produksjon av Black Tiger kommer fra innlandsanlegg. Et studium utført av den kanadiske forskeren Paul Miller tidligere i år, konkluderte med at det var praktisk talt umulig å "følge" en reke fra oppdrettsanlegget til fabrikken. Sannsynligheten er derfor overveldende for at Frionor kjøper reker fra innlandsanlegg, og gjennom slike oppkjøp aktivt er med og finansierer oppdrett i innlandet. Disse rekene finnes etter all sannsynlighet i frysedisker i Norge.

Frionor bruker mellommenn til å kjøpe reker, og direktør Malcolm Mulhern innrømmer at han ikke vet hvilke anlegg rekene kommer fra.

- De eneste kravene jeg stiller til mine mellommenn, er at rekene skal være av topp kvalitet, sier han.

"Topp kvalitet" innebærer også at de skal være så ferske som mulig. Den overveiende andelen av innlandsanlegg ligger i nærheten av Bangkok og klart nærmest Frionors fabrikk. "Topp kvalitet" og ferskest mulige reker betyr derfor sannsynligvis reker fra innlandsoppdrett.

----------------------------------------------------------

"Rekeoppdrett kan ha gitt oss 100 rike oppdrettere over hele landet, men har gjort fattigfolk av mange, mange flere. De ble lokket av mulighetene til raske penger, men endte opp begravd i dyp gjeld."
Bangkok Post på lederplass

----------------------------------------------------------

Slutter å selge til Norge
Frionor Thailand selger om lag 100 tonn sjømat årlig til Norge. To tredjedeler havner i detaljhandelen, resten går til restauranter. Informasjonsdirektør Svein Berg vil ikke utdype hvor mye som selges av de forskjellige produktene, men han forteller at Frionor nylig har bestemt seg for å slutte å selge Black Tiger til dagligvarebutikker i Skandinavia.

- De store rekene som vi selger i detaljhandelen vil for fremtiden være av typen Pink shrimp, som fanges i havet fra fartøyer med konsesjon. Når det gjelder storhusholdninger, vil vi fortsatt selge Black Tiger til de som insisterer på å fortsette med det, forteller Berg.

Bakgrunnen for at Frionor sluttet å selge til Skandinavia, er i følge informasjonsdirektøren at svenske kunder begynte å bli kritiske etter at svenske miljøorganisasjoner har hatt en kampanje mot oppdrettsreker. Men selskapet vil fortsatt selge Black Tiger til andre markeder.

- Betyr det at Frionor lar kundene bestemme hva som er miljøvennlig, uten å ta et selvstendig etisk ansvar for hva de produserer?

- Det viktigste for oss er å levere produkter av høy kvalitet etter kundenes ønker. Kundene bestemmer hva som er mulig å få solgt. Vi er nødt til å tilpasse oss kundenes krav, og levere de produktene kunden krever å få, svarer informasjonsdirektør Svein Berg.

Rismarkene ødelegges
Store deler av kysten er etterhvert er etterhvert blitt ubrukelig til rekeoppdrett, og næringen har de siste årene gravd seg innover i landet. Prinsippet er enkelt; til rekeoppdrett trengs saltvann. Har man ikke saltvann, kan man lage det. En risbonde fyller ganske enkelt sine marker med saltvann eller rent salt, blandet ut til et saltinnhold på linje med brakkvann. Så kjøper han noen rekelarver, og vips har han en pengemaskin. I løpet av bare fire måneder kan rekene selges for gode beløp. Ofte er det ikke risbøndene selv som starter rekeoppdrett, men de lar seg friste til å leie ut rismarkene sine til folk som lommer utenfra, ofte fra forlatte oppdrettsanlegg ved kysten.

Resultatet er at rismarken er ødelagt for mange tiår framover, og når anlegget må fraflyttes, kan ikke arealene brukes til noe annet på grunn av saltinnholdet.

Også naboenes rismarker blir ødelagt av salt som siver ut fra anleggene, eller ved at oppdretteren rett og slett tømmer rester av saltvann ut i nærmeste elv. Da er det naturlig nok nærliggende for naboene å starte med rekeoppdrett for å skaffe seg et utkomme, og det blir en kjedereaksjon. Offisielle tall sier at mer enn 140.000 mål rismark allerede var ødelagt av rekeoppdrett inntil i fjor. Reelle tall er sannsynligvis høyere.

-----------------------------------------------------------

"Jeg er fullstendig sjanseløs mot salt. Jeg vil ikke bli drept av en kule. Disse folka mener alvor"
 Sawai Pribwai (pseudonym)

-----------------------------------------------------------

- Sjanseløs mot salt
68-årige Sawai Pribwai er kjent i Suphanburi-distriktet som en dyktig risdyrker med gode avlinger. For noen år siden var han en av de få som klarte å redde avlingen da et virusangrep slo ut de fleste risdyrkere i distriktet, fordi han brukte en lokal rissort som var resistent mot sykdommen. Nå ligger rismarken hans brakk.

- Jeg er fullstendig sjanseløs mot salt, innrømmer han.

- Vi har aldri hatt saltproblemer her tidligere. Suphanburi ligger for langt fra havet, forteller han til Bangkok-avisen The Nation. Navnet er oppdiktet, for den gamle bonden tør ikke stå fram med navn.

- Jeg vil ikke bli drept av en kule. Disse folka mener alvor, forklarer han.

Han sikter til forretningsfolk som for noen år siden overtok rismarkene til tre av naboene, etter å ha tilbudt god betaling En tankbil kom og tømte saltvann ut i rismarken, som ble omgjort til et oppdrettsanlegg for reker. Oppdretterne tjener godt, mens Sawai, som  nektet å selge sine vel 10 mål, får ødelagt sitt livsgrunnlag.

- Hvorfor skulle jeg bry meg om hvor langt det er fra kysten så lenge vi har penger til å betale for transporten av saltvann? sier Choke Worrasin, som flyttet fra kystbyen Rayong til Suphanburi for å drive rekeoppdrett. Han startet virksomheten et annet sted, men etter et år var området ødelagt av sykdom, og han flyttet videre. Etter investeringer på nesten 100.000 norske kroner, hadde han allerede etter første avling tjent mer enn det dobbelte.

Rekeoppdretteren er blitt en velstående mann. Han har to biler, og kona bærer tungt med gull rundt halsen.

Ender i fattigdom
Ikke alle gjør det like bra som ham. En heldig oppdretter kan riktignok tjene det samme på to-tre års rekeoppdrett som han ellers ville tjent på et helt liv med risdyrking. Men risikoen er høy. Investeringene i saltvann, yngel, medisiner og annet er høye, og dersom første avling slår feil, vil oppdretteren risikere å sitte med gjeld resten av livet. De kan heller ikke gå tilbake til risdyrking, for jorda er ødelagt av saltvann. Mange mister eiendommene sine i oppgjøret, og blir i beste fall leilendinger på andres jord.

- Rekeoppdrett kan ha gitt oss 100 rike oppdrettere over hele landet, men har gjort fattigfolk av mange, mange flere. De ble lokket av mulighetene til raske penger, men endte opp begravd i dyp gjeld, skriver Bangkok Post på lederplass.

Forbudt, men fortsetter likevel
Selv om rekeoppdrett er en av de største enkeltårsakene til miljøødeleggelser i Thailand på 80- og 90-tallet har det vært svært vanskelig å få bukt med næringen. Enkeltmennesker tjener grovt, og myndighetene setter pris på de viktige eksportinntektene. At det på sikt er atskillig flere som taper penger og livsgrunnlag enn de som tjener på næringen, er ikke nok til å stoppe næringen.

I fjor sommer ble innlandsoppdrett av reker i prinsippet forbudt, etter press fra det nasjonale miljørådet (National Environment Board), men næringen fortsetter likevel. Det skyldes delvis at myndighetene ikke makter å håndheve forbudet, delvis at en del områder er unntatt. Det gjelder områder der man antar at arealene allerede er ubrukelig til jordbruk, og der det i prinsippet vil være mulig å lage lukkede anlegg som ikke forurenser nabolaget. Rekeoppdrettere fra en rekke distrikter har igangsatt aksjoner for å få lov til å fortsette virksomheten. Mange har så mye gjeld at de må fortsette med rekeproduksjon for å klare seg økonomisk. Det ser ut til at oppdretterne lykkes i å trenere prosessen. Iallfall fortsetter oppdrettsnæringingen tilsynelatende som før.
 
Fakta: Frionor i Thailand
Frionor (Thailand) Ltd er et heleid datterselskap av Norway Seafoods, som igjen er heleid av Røkke-selskapet Aker RGI. Selskapet har hatt eierinteresser i anlegget siden tidlig på 70-tallet, og har siden 1983 kontrollert fabrikken som produserer frossen sjømat for eksport. Råvarene er reker, flere typer blekksprut, fisk ("red snapper"), kamskjell og andre skjell. Om lag 100 tonn havner årlig i norske frysedisker og restauranter. 

I 1996 ble fabrikken, som da var nedslitt, tvunget til å flytte, og det ble bygget ny fabrikk i en eksportsone utenfor Bangkok. Plasseringen i en eksportsone innebærer toll- og avgiftsfritak på en rekke områder, men arbeidslovgivning og miljøreguleringer er de samme som ellers i Thailand.

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 10/99

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -