Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Økologisk utsyn 1999

Økologiske konsekvenser av Norges økonomiske utvikling det siste året
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Økologiske konsekvenser av Norges økonomiske utvikling det siste året pdf

pdf  Hele rapporten: Økologisk utsyn 1999

Av Vebjørn Aalandslid og John Hille

Sammendrag

Fra økonomenes synspunkt ble 1998 et middelmådig år for Norge. Bruttonasjonalproduktet økte med "bare" 2,1 prosent - den laveste veksten siden 1990.

Det la knapt noen demper på vår evne og vilje til å forbruke mer av klodens ressurser. Mindre vekst i vår egen produksjon ble tatt igjen ved en desto større vekst i importen. For femte år på rad økte det private forbruket med mer en tre prosent. Uttalte mål om et grønnere forbruksmønster ble ikke nådd. Vi satte nye rekorder i forbruket av alt som er lite bærekraftig.


Forbruket: Stadig mindre bærekraftig

Blant de delene av forbruket som belaster miljøet mest, er energi, transport og animalske matvarer.

I 1998 økte husholdninger, offentlig sektor og servicenæringer sitt energiforbruk med fire prosent og strømforbruket med hele åtte prosent, eller 4 TWh (terawattimer). Det er den største økningen i disse sektorenes strømforbruk noensinne, og svarer til fire fulle utbygginger av Øvre Otta-vassdraget. Uten denne økningen hadde vi ikke behøvd å importere utenlandsk kull- eller atomkraft i 1998.

Veksten i vår reiseaktivitet var noe mindre - om lag 2 prosent. Men som vanlig var det noen av de mindre miljøvennlige transportformene som økte mest. Flytrafikken økte med 5,5 prosent og ferjereiser til og fra utlandet med nærmere 11 prosent.

Også kjøttforbruket økte med om lag to prosent i 1998, ut fra de oppgavene som så langt er tilgjengelige. I løpet av 1990-åra har kjøttforbruket per nordmann økt med en femtedel.

Et grønnere forbruksmønster vil ikke minst innebære at vi øker forbruket av tjenester på bekostning av varer. Det skjedde ikke i 1998. Forbruket av tjenester (utenom transporttjenester som flyreiser) økte riktignok med vel fire prosent. Men samtidig økte forbruket av fritidsutstyr med 15 %, av møbler og elektriske artikler med 11 % og av klær og sko med 8 % - målt i kroner.

Det at verdien av vareforbruket vokser, ville fortsatt ikke være så ille fra økologisk synspunkt dersom verdens industri klarte å lage "mer av mindre" - flere varer av mindre ressurser. Selv om dette skjer på noen områder, viser statistikken at det langtfra er nok til å kompensere for veksten i forbruket. Målt i tonn - altså i mengden materialer som går med - har vår import av klær økt med over 40 % siden 1991, importen av leketøy med 33 %, av møbler med 70 % og av sportsutstyr med 100 % - for å nevne noe.

I 1994 ba Norge inn til en internasjonal konferanse om bærekraftig forbruk. Da hadde regjeringen Brundtland nylig lagt fram prognoser som viste en fordobling av nordmenns private forbruk fra 1989-nivå innen år 2030. Konferansens vert, daværende statsråd Thorbjørn Berntsen, karakteriserte i et intervju med Aftenposten før åpningen dette målet som "helt vilt".

Den faktiske utviklingen har vist seg ”villere” enn prognosene: Fortsetter utviklinga i samme takt som fra 1989 til nå, vil det samlede private forbruket per capita være fordoblet allerede i år 2019 - og 14-doblet i løpet av det kommende hundreåret.


Prisene: Gale signaler forsterkes

kal forbruket vris i mer bærekraftig retning, bør de tingene som belaster miljøet mest, bli dyrere. I virkeligheten har det motsatte vært regelen i Norge på 1990-tallet - så også i 1998. Det viktigste unntaket er prisene knyttet til bilbruk, spesielt på bensin: de har økt med en femtedel i faste kroner siden 1990, men var praktisk talt uforandret gjennom 1998. Derimot var det en viss økning i prisene på flyreiser.

Bortsett fra dette, var prisutviklinga nesten entydig negativ fra et økologisk synspunkt: Kjøtt ble enda billigere i forhold til øvrige matvarer - en tendens som har vedvart gjennom hele 1990-tallet - mens poteter, frukt og grønnsaker gjorde nye prisbyks oppover. Strømmen falt med over 5 % i realpris fra 1997 til 1998, og er nå billigere enn den var i 1990, da vi hadde et stort overskudd av vannkraft. Nesten alle typer tjenester - fra helsepleie og skolegang til konserter og frisørtimer - ble dyrere, mens nesten alle typer varer, utenom mat, drikkevarer og tobakk, ble billigere.

Investeringene: Ny rekord i Nordsjøen

1998 var det nok en gang oljeutvinning – og dermed virksomhet som forsterker drivhuseffekten - som tiltrakk seg brorparten av investeringsveksten i Norge. Petroleumsinvesteringene økte med hele 27 prosent til 79 milliarder kroner, samtidig som investeringene på fastlandet bare økte med 2,9 prosent.

Fordelingen av investeringene på fastlandet viste noen flere positive trekk. Mens midten av 1990-åra var preget av sterkt økende investeringer i de mest energi- og ressurskrevende industribransjene, var det i 1998 - i likhet med året før – de mindre energiintensive ferdigvarebransjene som sto for hele økningen i industriens investeringer. Samtidig gikk investeringene i transportnæringen ned, blant annet som resultat av at Gardermoen ble ferdigstilt i løpet av året. Det var også en viss nedgang i de statlige veg- og flyplassinvesteringene, til fordel for økte investeringer i jernbanen. Investeringene i offentlig forvaltning for øvrig og i privat tjenesteyting økte noe mer enn snittet av investeringer på fastlandet.

Utenrikshandelen: Vi globaliseres i rekordfart

For første gang siden 1989 hadde Norge underskudd på betalingsbalansen i 1998. En av årsakene var det sterke fallet i oljeprisene, som medførte at eksportinntektene falt med 11 prosent. Den andre var en nesten like sterk vekst i importen - som økte med hele 9,5 prosent. Når den hjemlige produksjonen økte langt mindre, betyr det at vi ble mer importavhengige: vi produserer en stadig mindre del av de varene vi forbruker. Siden 1989 er norsk industris andel av hjemmemarkedet redusert fra 60 til 45 prosent. Det har en rekke økologiske konsekvenser, hvorav den mest opplagte er økende transportbehov.

Fallet i oljeprisene bidro ellers til at råvareandelen av norsk eksport - regnet i kroner - ble noe redusert. Samtidig var det en liten økning i ferdigvareindustriens andel av den "tradisjonelle" eksporten - et positivt trekk fra et økologisk synspunkt, ved at det minsker vår avhengighet av fortsatt høyt ressursforbruk hos våre handelspartnere. Likevel sto råvarer (inkludert matvarer) og halvfabrikata fortsatt for 81,1 % av norsk eksport i 1998, mot 85,7 % i 1997.

Sysselsettinga: Jobbrik vekst

Sysselsettinga økte, og arbeidsledigheten falt, i 1998 for sjuende år på rad. Til forskjell fra de foregående seks av disse åra, var dessuten veksten i sysselsettingen - målt ved antall utførte timeverk - like stor som veksten i BNP. Det er kanskje ikke en nyhet som vil glede mange økonomer - den innebærer at produktiviteten ikke økte. Fra et økologisk synspunkt må det derimot kalles gledelig at veksten i sysselsettinga denne gangen ikke var avhengig av en enda
større vekst i produksjonen.

En ECON-rapport fra november 1998 viste at andelen som ønsket kortere arbeidstid og mindre lønn, hadde blitt nær doblet fra 1989 til 1997. Det var neppe mange som fikk dette ønsket oppfylt i fjor. Reallønnsveksten i 1998 var sterk. Men sysselsettinga økte like mye målt i antall ukeverk som i antall personer - med andre ord fortsatte vi å jobbe like mye som før.

pdf  Hele rapporten: Økologisk utsyn 1999

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -