Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Kværner i skandaløst celluloseprosjekt på Sumatra: 4.500 frarøvet jorda

Cellulosegiganten PT Tanjung Enim Lestari (PT TEL) på Sumatra i Indonesia sprer frykt blant lokalbefolkningen, og møtes med heftige protester. Lokalbefolkningen motsetter seg den lave kompensasjonen de tilbys, etter at korrupte myndighetsrepresentanter har forsynt seg. Samtidig vil anlegget påføre det lokale miljøet store problemer knyttet til forurensing. Kværner leverer utstyr til fabrikken til en verdi av rundt 350 millioner kroner.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Cellulosegiganten PT Tanjung Enim Lestari (PT TEL) på Sumatra i Indonesia sprer frykt blant lokalbefolkningen, og møtes med heftige protester. Lokalbefolkningen motsetter seg den lave kompensasjonen de tilbys, etter at korrupte myndighetsrepresentanter har forsynt seg. Samtidig vil anlegget påføre det lokale miljøet store problemer knyttet til forurensing. Kværner leverer utstyr til fabrikken til en verdi av rundt 350 millioner kroner.


Kim T.Loraas og Morten Rønning
Norwatch

NorWatch har tidligere skrevet om Kværners leveranser til cellulose-industrien på Sumatra i forbindelse med cellulosegigantenes rolle under skogbrannene som herjet landet høsten 1997 (Se NorWatch nyhetsbrev nr. 17/1997).  I oktober 1998 ble plantasjeselskapet som skal forsyne PT TEL med tømmer funnet skyldig i illegal bruk av ild for å rydde land, av en domstol i Palembang, ifølge den London-baserte organisasjonen Down to Earth (DtE) som arbeider med miljø- og menneskerettighetsspørsmål i Indonesia, og som i januar ga ut en  rapport om PT TEL.

Indonesias største miljøorganisasjon, WALHI, vant saken mot selskapet etter at blant annet satellittbilder var lagt fram som bevis på at selskapet brukte ild ulovlig for å rydde skog og legge om til plantasjer.

- Jeg kjenner ikke til noen spesiell kritikk mot denne fabrikken, sier  Sven Edstrøm, president i Kværner Pulp & Paper i Jakarta, til NorWatch.

Kværner fikk kontrakten med PT TEL i 1997, og anlegget skal stå ferdig i høst. Leveransene omfatter kjemikalie- og energigjenvinningsanlegg, som leveres av Kværners finske datterselskap Tampella Power. NorWatch har besøkt det omstridte prosjektet.

Den indre sirkel
PT TEL kontrolleres av indonesiske Barito Pacific Group (51%), japanske Sumatra Pulp (33%) og Citro Group (16%), som kontrolleres av tidligere diktator Suhartos eldste datter Tutut (Siti Hardiyanti Rukmana). Det var vanlig praksis  under Suhartos styre at private firma formet joint-ventures med selskap som var eid av presidentens nære familie. På denne måten kunne prosjekter sikre seg de nødvendige tillatelser, og slik sett tiltrekke seg utenlandske investorer.

PT TEL er det første celluloseanlegget i Indonesia som bygges med overvekt av utenlandsk finansiering. Blant annet har Bank of Scotland ytt PT TEL et lån på 5,5 millioner pund. Bank of Scotland er forøvrig et av de selskapene Statens Petroleumsfond har  investert  i.  Sverige og Finland er blant landene som har gitt eksportgarantier for leveranser til prosjektet. Den totale investeringsrammen er på 1,29 milliarder US dollar (snaut 10 milliarder kroner).

- Folkene bak PT TEL-prosjektet er i den indre sirkel. De får konsesjoner til industrielle plantasjer (HTI) og mange privilegier fra myndighetene. For eksempel får de lån fra gjenplantingsfondet, og de får hogge i både sekundær- og primærskog, selv om de vet at de ikke har rett til dette,  primærskog skal ikke kunne konverteres til slike plantasjer. Barito Pacific er del av den sirkelen som er knyttet til Suharto. Det er derfor de kan korrumpere konsesjonsprosessen. Barito kan gjøre hva som passer dem, de trenger ikke bry seg om loven, sier en lokal journalist som ønsker å være anonym, til NorWatch.

-----------------------------------------------------------

"Hvorfor kan ikke disse selskapene bygge hos seg selv isteden for å komme hit å ødelegge livene våre?"
 Lokal bonde som har blitt fratatt jorden sin

-----------------------------------------------------------

Regnskogen forsvinner
Barito Pacific Groups underbruk, PT Musi Hutan Persada (MHP), ble for noen år siden tildelt en konsesjon på 447.000 hektar av det indonesiske skogdepartementet. Omkring 300.000 hektar av dette området skal etter planen bli industriplantasjer (HTI), med hurtigvoksende treslag, som forsyner celluloseanlegget PT TEL med tømmer

- Disse fabrikkene har en enorm kapasitet og de baserer sin råvaretilgang på rydding av regnskog. Problemet er at cellulosefabrikkenes enorme appetitt innfører et nytt element i kampen om skogen.

Det har blitt mer kostnadseffektivt å rydde skog, for nå er alle trær salgbare. Dette er derfor et nytt incentiv som også influerer på beslutningsprosessene, og det gir et enormt potensiale for korrupsjon. Dette er en veldig altetende teknologi. Det bygges opp en kjempekapasitet i forkant uten at råstofftilførselen er klar, det er enorme investeringer, og det blir politisk vanskelig ikke å skaffe dem råstofftilgang, sier den norske antropologen Øyvind Sandbukt som har arbeidet med  miljøspørsmål i Indonesia i mer enn 15 år.

Mens PT TEL enda ikke er i produksjon har flere av de andre cellulosegigantene på Sumatra store problemer med råstofftilførselen. Dette har ført til at ulovlig hogst i det som er igjen av Sumatras regnskoger har blitt lukrativ business.

Korrupsjon og trusler
Tradisjonelt har folk i Muara Enim-distriktet i Sør-Sumatra levd av småskala gummiplantasjer, subsistensjordbruk og fiske. Omkring 4.500 mennesker fra seks landsbyer har mistet sitt land på grunn av PT TEL, og mange flere har blitt fordrevet av plantasjene som skal levere tømmer.

Lokale og sentrale myndigheter har hele tiden ignorert lokale protester mot tap av land, trusler, nedhugging av regnskog og ødeleggelse av ressurser lokalbefolkningen er avhengige av. Gjentatte henvendelser til myndighetene har ikke blitt besvart. I Benakat prøvde lokalbefolkningen å forsvare sitt land med kniver og stokker.  Kvinner fra landsbyen Desa Dalam stod nakne foran bulldoserne for å hindre ødeleggelsen av deres gummitrær.

Lokale myndigheter har samarbeidet nært med politiet og militæret for å holde kontroll. Hasan Zen, den tidligere regent av Muara Enim, har lenge blitt beskyldt for korrupsjon i forbindelse med behandlingen av kompensasjonssakene knyttet til PT TEL. Han har nå - i likhet med kontoret for lokale landsaker og distriktsadministratorene for Gunung Megang og Rambang Dangku - måttet rapportere til påtalemyndigheten. 

Kompensasjonen borte
Ifølge DtE er forholdet mellom myndighetsrepresentanter i Sør-Sumatra så vennskapelig at Zen ble forhørt om kvelden fordi han var "for opptatt" om dagen. I alle landsbyene i området NorWatch besøkte ble vi fortalt historier om trusler og tvang i forbindelse med eksproprieringen av land.

- Appropriasjonskomite‚n sa at hvis vi ikke aksepterte den kompensasjonen vi ble tilbudt, ville vi bli stemplet som kommunister og referert til som medlemmer av kommunistpartiet, sier en landsbybeboer i Desa Dalam til NorWatch...

- I Indonesia betyr det at du kan bli ført til politistasjonen og fengslet uten prosess, forklarer Amin, som arbeider i LBH Palembang. 

Organisasjonen LBH Palembang  består av en gruppe jurister som blant annet yter juridisk bistand til lokalbefolkningen som er berørt av PT TEL.

Andre i landsbyen kan fortelle at de undertegnet kompensasjonspapirene fordi de ble truet med at de ikke ville få noen erstatning hvis de ikke undertegnet der og da, og at landet deres ville bli ekspropriert uansett.

PT TEL betalte 1.6 milliarder rupiah (1995-kurs = 4 millioner NOK/1998-kurs = 1.5 millioner NOK) til lokale myndigheter i 1995 for at de skulle ordne alle kompensasjonskravene. Gummibønder fikk bare 5,000 rupiah (1998-kurs = 5 kroner) per gummitre selv om de var verdt mer enn det dobbelte. I tillegg ble mer enn halvparten av trærne ikke kompensert, ifølge DtE.

Med Suharto-regimets fall har også frykten for å hevde sine rettigheter begynt å slippe taket, og nå har folk i landsbyene Muara Niru og Banuayu anklaget myndighetene for korrupsjon under kompensasjons-prosessen. De anklager myndighetsrepresentanter for å ha forsynt seg av en andel av hver enkelt utbetaling. De krever full kompensasjon utbetalt og alternativt land tildelt.

Samler informasjon selv
Juristene i LBH Palembang samarbeider med landsbybeboerne som må tvangsflyttes eller har blitt fratatt jord i forbindelse med fabrikkanlegget, for å samle inn informasjon om hva de faktisk har mottatt av kompensasjon. Amin fra LBH Palembang forklarer:

- Landsbyboerne samler denne informasjonen selv om dette skulle vært gjort av påtalemakten. Dette gjelder seks landsbyer, foreløpig har vi bare fått samlet inn data fra tre. Vi trenger denne informasjonen for å få kartlagt hva lokalbefolkningen har mottatt og så sammenlikne den totalsummen med det PT TEL har gitt til appropriasjonskomiteen, for det ser ut til å være et stort misforhold. Dette er korrupsjon.

-----------------------------------------------------------

Nå har vi ikke noe land, nesten ingen inntekt, ingen fremtid. Vi protesterer til myndighetene og påtalemyndighet uten å få svar."
Landsbybeboer på anleggsområdet

----------------------------------------------------------

Tvunget inn i fattigdom
I de landsbyene hvor folk har mistet alt eller det meste av sin jord er de fleste tvunget ut i en tilværelse som dagarbeidere. I landsbyen Tebat Agung forteller en landsbyboer:

- Først ville jeg ikke ta imot kompensasjonen fordi jeg mente det måtte være en forhandlingsprosess. Det var det ikke, og jeg nektet. Da jeg sa det, svarte de at jeg måtte være en kommunist. Jeg nektet fortsatt. Så kom lederen av vårt underdistrikt for å overbevise meg, og da jeg så at de fleste av naboene aksepterte det, så gjorde jeg det også. Det er likevel fortsatt mange som nekter. De har blitt truet med fengsling.

- Før tjente vi opp til 200.000 rupiah (200 kroner) på en uke, nå tjener vi omkring 5.000 rupiah (5 kroner) på en dag, og det er ikke nok til å fø familien, forteller en av mennene til NorWatch. Han beskriver håpløsheten og sinnet mange føler:

- Nå har vi ikke noe land, nesten ingen inntekt, ingen fremtid. Vi protesterer til myndighetene og påtalemyndighet uten å få svar.

-----------------------------------------------------------

"De krav som stilles av myndighetene når det gjelder miljø ligger stort sett på samme nivå som i Europa."
 Sven Edstrøm, president i Kværner Pulp & Paper Asia

-----------------------------------------------------------

Demonstrasjoner
Inne på PT TELs anleggsområde snakket NorWatch med noen av anleggsarbeiderne som er rekruttert lokalt. De fortalte at de ikke lenger har noen jobb når anlegget er ferdig. De frykter fremtiden fordi de da vil sitte igjen uten arbeidsinntekt og i tillegg uten familiens land:

- Jorda var det min far som eide. Han fikk 10 millioner rupiah (ca. 10.000 kroner) i kompensasjon for to hektar. Det var mange trær og planter der, for eksempel produksjonstrær, slik som gummi.     Appropriasjonskomite‚n tok mange av pengene i egen lomme. Min far visste ikke det. Han ble fortalt at hvis han ikke skrev under så ville politiet komme etter ham, og han risikerte å bli arrestert, forteller en av de ansatte.

Han forteller videre om demonstrasjonen i oktober, hvor flere hundre arbeidere som arbeidet for en underkontraktør på området, krevde lønnsforhøyelse fordi de ikke kunne klare seg på lønna og ikke hadde noe land til å dyrke på. Under demonstrasjonen ble deler av installasjonene ødelagt av demonstrantene.

I februar i år holdt flere tusen bønder fra de seks landsbyene som er direkte berørt av prosjektet en fredelig demonstrasjon i åtte timer utenfor anleggsporten. De hevdet at den særdeles lave kompensasjonen de hadde mottatt var et resultat av korrupsjon og trusler fra lokale myndigheters side, og krevde reforhandling av kompensasjonen, ifølge DtE.

I nærheten av PT TEL ble det holdt militærøvelser i oktober 1998, noe mange setter i sammenheng med den tiltagende lokale motstanden mot fabrikken.

Luftforurensning
Landsbyene omkring PT TEL vil bli utsatt for store mengder nitrogenoksider, svoveldioksid og hydrogensulfid. I tillegg til å være direkte skadelig for mennesker som bor i nærheten forårsaker nitrogen- og svoveldioksid sur nedbør som kan ødelegge avlinger, jord og vann.

Miljøkonsekvensanalysen for PT TEL-utbyggingen forteller at 18.000 kilo sulfidgasser vil bli sluppet ut daglig og at 3 millioner kilo nitrogenoksider vil bli sluppet ut årlig. Disse gassene kan ødelegge luftveiene hos mennesker. Luftveisproblemer er allerede utbredt i området, noe som blant annet kan spores tilbake til fjorårets skogbranner, ifølge DtE.

-----------------------------------------------------------

"De konsekvensanalysene som er gjort er helt proforma. De bestiller konsekvensanalysene selv fra egne konsulenter. Analysene er skreddersydd."
Øyvind Sandbukt, antropolog med lang erfaring fra miljøspørsmål i Indonesia

-----------------------------------------------------------

Truer livsviktig elvesystem
Mange fiskere langs Lematang-elven har ikke blitt informert av myndighetene eller selskapet om mulige utslipp og forurensning fra anlegget. PT TEL vil bleke cellulosemassen med klor, og miljøvernere er svært bekymret.

I miljøkonsekvensanalysen heter det at "blekingsprosessen vil bruke 50-100% klordioksid i den første fasen, selv om fabrikken vil være istand til å produsere ECF-masse (Elemental clorine free) hvis etterspørselen er stor." 

ECF-teknologien som innebærer mindre klorutslipp enn det anlegget vil slippe ut i første fase, er likevel mye mer forurensende enn TCF-teknologien (Total clorine free), og vil medføre klorutslipp i elvesystemet uansett. Men til å begynne med skal altså fabrikken benytte 50-100% klordioksid i blekingsprosessen med de katastrofale følger dette kan få for natur og mennesker lokalt.

Det ligger 32 landsbyer langs Lematang-elven, som vil bli brukt som vannkilde til  og motta utslippene fra fabrikken. Landsbybeboerne har elven som sin ferskvannskilde, og elven benyttes som drikkevann av 90% av befolkningen i tørketiden, og 60% ellers. Vask foregår mange steder i elven, og fiske og rekeoppdrett er viktige føde- og inntektskilder for mange.

Fabrikken vil sende 70 millioner liter avfall daglig ut i elven. Selv om avfallet hadde  gått igjennom et renseanlegg, ville det inneholdt store mengder avfallsstoffer og spor av skadelige kjemikalier som kloroform, phenoler, sulfider og organiske klorforbindelser, ifølge DtE. Flere av disse kjemikaliene er direkte helsefarlige, og akkumuleres i næringskjeden da de ikke brytes ned hurtig.

Miljøkonsekvensanalysen som er utført for PT TEL forteller at avfallet fra fabrikken vil pumpes ut i Lematang elven, men gir liten informasjon om avfallsbehandlingen.

- De konsekvensanalysene som er gjort er helt proforma. Selskapene bestiller konsekvensanalysene fra egne konsulenter. Analysene er skreddersydd, sier sosialantropolog Øyvind Sandbukt.

-----------------------------------------------------------

"Først ville jeg ikke ta imot kompensasjonen fordi jeg mente det måtte være en forhandlingsprosess. Det var det ikke, og jeg nektet. Da jeg sa det, svarte de at jeg måtte være en kommunist."
Mann fra landsbyen Tebat Agung

----------------------------------------------------------

Miljøkonsekvensanalyse?
Down to Earth lister i sin rapport om PT TEL fra januar i år opp en rekke problemer med miljøkonsekvensanalysen.

1) Den ble utført for PT TEL tidlig i 1997, halvannet år etter at selskapet startet med å ta land fra lokalbefolkningen. Dette er brudd på indonesisk lov, uten at det har fått noen konsekvenser så langt.

2) Den omfatter bare fabrikkanlegget, og tar ikke hensyn til treplantasjenes konsekvenser. Ifølge DtE vites det ikke om det i det hele tatt ble utført noen konsekvensanalyse av plantasjene.

3) Den nevner ikke lokal opposisjon, og ignorerer alle henvendelser lokalbefolkningen har sendt til myndighetene.

4) Lokalbefolkningen kunne ikke ta del i prosessen da verken selskapet eller myndighetene hadde gitt noen informasjon om mulige konsekvenser av etableringen.

5) Grunnleggende sosiale og miljømessige studier av lokalsamfunnene er nærmest fraværende.

6) Selv med så begrenset datatilfang vurderer miljøkonsekvensanalysen utbyggingen som negativ eller nøytral på nesten alle miljøkriterier som benyttes.

De krav som stilles av myndighetene når det gjelder miljø ligger stort sett på samme nivå som i Europa, hevdet Sven Edstrøm, president i Kværner Paper and Pulp Asia,på sin side da NorWatch møtte ham i Jakarta.

DtE hevder også at miljøkonsekvensanalysen langt fra var gjort på et uavhengig grunnlag. Det indonesiske selskapet PT Beakindo Pacific, som utførte miljøkonsekvensanalysen, er et datterselskap av kanadiske Beak Pacific. PT Beakindo Pacific har et nært forhold til indonesiske myndigheter og de organisasjoner som dominerer hovedsektorene i den indonesiske økonomi. De har løpende lisenser med departementet for gruver, energi, skog, industri og miljøvern, og beskriver seg selv som et aktivt medlem i "Indonesian Pulp and Paper Association" i tillegg til i "Indonesian Mining Association", "Indonesian Petroleum Association", og "Association of Indonesian Consultants", ifølge DtE.

Snart ferdig
- Bygninger og installasjoner for PT TEL er nå 95% ferdigstilt, ifølge kontraktørene. Anleggsområdet er nå vel bevoktet på grunn av de hyppige protestene fra lokalbefolkningen som krever arbeid, og fra studenter som krever at hele utbyggingen stanses. Selv om det fremsettes mange krav i tilknytning til prosjekter assosiert med Suharto-familien, om at de må kanselleres eller revurderes, har vi ikke hørt hvorvidt PT TEL vil bli inkludert. Vi tror at prosjektet vil videreføres uten deltakelse fra Suharto-familen, på grunn av den substansielle andel utenlandske investorer. Men, jeg kan ta feil, for om den politiske situasjonen i Indonesia er det svært vanskelig å spå i øyeblikket, sa en lokal aktivist til DtE i november 1998.

Fakta: Kværner på Sumatra
PT Tel skal stå ferdig høsten 1999. Kværner Pulping Power Division, som har hovedsete i Finland, har stått for leveranse av kjemikalie- og energigjenvinningsanlegg til fabrikken fra Tampella Power som Kværner kjøpte opp i 1996. Kontrakten har en verdi på mellom 340 og 375 millioner kroner. Kværner har i tillegg hatt leveranser til celluloseanleggene PT Riau Andalan, PT Indah Kiat og PT Lonthar Papyrus på Sumatra. Kontraktene har en verdi på cirka 1,5 milliarder kroner.

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 6/99

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!