Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Etter 9 års virksomhet på Indonesia: Sagas miljøstatusrapport slaktes

Saga Petroleum trekker seg nå ut av Indonesia etter ni års leting etter gass, og har i den forbindelse utarbeidet en miljøstatusrapport for Jambi Merang-prosjektet på Sumatra. Men rapporten, som konkluderer med at deres landbaserte letevirksomhet i jungelen ikke har ført til miljøproblemer, slaktes av en britisk ekspert på miljøkonsekvensanalyser: Den er syltynn, tar ikke opp viktige problemstillinger, gir ingen anbefalinger på avbøtende tiltak, og kan derfor kun karakteriseres som en reiserapport. Saga sier på sin side at de har fulgt alle lover og regler i landet, og at de har tatt mer hensyn til miljøet enn andre oljeselskaper i området. Men selskapet opplyser også at de nå har skjerpet sin miljøpolicy for internasjonal virksomhet, og at de i dag ville ha gjennomført en mer omfattende miljøvurdering i et slikt prosjekt. NorWatch har nylig besøkt Sagas aktuelle konsesjonsblokk.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Saga Petroleum trekker seg nå ut av Indonesia etter ni års leting etter gass, og har i den forbindelse utarbeidet en miljøstatusrapport for Jambi Merang-prosjektet på Sumatra. Men rapporten, som konkluderer med at deres landbaserte letevirksomhet i jungelen ikke har ført til miljøproblemer, slaktes av en britisk ekspert på miljøkonsekvensanalyser: Den er syltynn, tar ikke opp viktige problemstillinger, gir ingen anbefalinger på avbøtende tiltak, og kan derfor kun karakteriseres som en reiserapport. Saga sier på sin side at de har fulgt alle lover og regler i landet, og at de har tatt mer hensyn til miljøet enn andre oljeselskaper i området. Men selskapet opplyser også at de nå har skjerpet sin miljøpolicy for internasjonal virksomhet, og at de i dag ville ha gjennomført en mer omfattende miljøvurdering i et slikt prosjekt. NorWatch har nylig besøkt Sagas aktuelle konsesjonsblokk.


Av Harald Eraker og  Kim T. Loraas
Norwatch

- Sagas miljøstatusrapport er latterlig og patetisk. Dette er ikke noe seriøst dokument som gir svar på viktige spørsmål knyttet til denne type virksomhet i et tropisk område som Sumatra, sier Ross Hughes, forsker ved International Institute for Environment and Development (IIED) i England.

- Vi erkjenner at det er mye som kunne vært gjort annerledes, både med hensyn til innhold, presiseringer og ordbruk, i arbeidet med rapporten. I så måte vil vi bruke erfaringene fra Sumatra som læring til fremtidige internasjonale engasjement. Men det er også viktig å få fram at Sagas miljøstrategi er i endring. Den gang var vår policy at vi skulle følge det aktuelle landets lover og regler. I dag ville vi ha foretatt en mye grundigere totalvurdering med hensyn til helse, miljø og sikkerhet fra første stund, sier rådgiver Britt Stene i Sagas Helse-, miljø- og sikkerhetsavdeling (HMS).

Ørsaken til at Saga har utarbeidet en miljøstatusrapport, er at selskapet nå trekker seg ut av Indonesia. Saga begynte letingen etter gass i Jambi-provinsen på Sumatra i 1990, dengang med det franske oljeselskapet Elf og det statlige indonesiske oljeselskapet Pertamina som partnere.

I 1992 trakk Elf seg ut av Jambi Merang-blokken, som utgjør 973 kvadratkilometer, og siden den gang har Saga og Pertamina delt eierinteressen 50-50%. I løpet av årene har Saga og partnerne prøveboret  seks brønner innenfor blokken. Men de lovende gassfunnene har  uteblitt, og kombinert med ønsket om å samle sin utenlandske virksomhet på færre steder, har dette ført til at Saga siden 1996 har vært på utkikk etter kjøpere til blokken.

----------------------------------------------------------

"Sagas miljøstatusrapport er latterlig og patetisk. Dette er ikke noe seriøst dokument som gir svar på viktige spørsmål knyttet til denne type virksomhet i et tropisk område som Sumatra."
Ross Hughes, forsker ved International Institute for Environment and Development (IIED) i England.

----------------------------------------------------------

Visuell inspeksjon
Miljøstatusrapporten (Environmental Status of the Jambi Merang Block) ble ferdig i juli 1997, og er utarbeidet av Sagas byggeleder for Jambi Merang, Hans Petter Christophersen, og Anton G Kjelås fra Saga Petroleum, som dengang hadde ansvaret for ytre miljø i Sagas Teknologiavdeling.

NorWatch fikk overrakt rapporten under et møte i Jakarta i november i fjor med Sagas stedlige representant Arild Unnerberg og rådgiver i feltutbygging Johs. Søfferud i Sagas Avdeling for Internasjonalt Engasjement.

Statusrapporten er på kun seks sider, pluss 46 fotografier fra området. I første setning slår rapporten fast at Sagas virksomhet ikke har hatt noen alvorlige, negative innvirkninger på miljøet. Konklusjonen bygger på visuell inspeksjon fra overflyving med helikopter over området, besøk av området hvor de seks brønnene er boret, og jordprøver som ble samlet inn og analysert.

- Dette var først og fremst en visuell inspeksjon, samt at vi tok jordprøver for å se om virksomheten vår har ført til foruren sing. Statusrapporten er ment for internt bruk i Saga. Dessuten er det et økende krav i bransjen om å vite i hvilken miljøtilstand et prosjekt er  når det skal tas over av nye aktører. De nye kjøperne sier at dette er deres penger og at deres gode navn og rykte står på spill, forklarer Christphersen og rådgiver Johs. Søfferud. De opplyser at det er de amerikanske oljeselskapene Maxus og Armada Hess som skal overta etter Saga i Jambi.

Alt ser rent ut
Ifølge den visuelle inspeksjonen ser det meste bra ut i Jambi Merang-blokken. Det slås eksempelvis fast, både etter observasjoner fra lufta og ved brønnene, at "alt ser rent  ut", at "området ser fint ut uten søppel" og at "området ser ut som det er intakt.".

Ifølge rapporten står det også bra til med gjenveksten etter nedhoggingen av skog for å gjøre plass til prøveboringene. Miljøstatusrapporten bruker ord som "fullstendig gjenvokst" og "fullstendig intakt" om områdene hvor Saga har hatt virksomhet.

Dette står i sterk kontrast til hvordan det så ut da NorWatch nylig besøkte deler av området. NorWatchs observasjoner ble foretatt ved brønnen som er boret i Pulau Gading, samt infrastrukturen rundt anlegget. Her var eneste tegn på gjenvekst at det var plantet noen oljepalmer. Forøvrig vokste det gress på områdene som var ryddet for å gi plass til virksomheten.

- Det er riktig at vi ikke har rekonstruert tilsvarende skog som var der før vi ryddet den. Sånn sett har vi ødelagt skogen. Men vi har gjort vårt for å minimalisere miljøinngrepene, ved for eksempel å plante oljepalmer, slik noen av bildene i rapporten blant annet viser, sier Christoffersen.

For høye verdier
På tross av miljøstatusrapportens positive konklusjon, beskriver den flere problemer som det er underlig at Saga ikke har undersøkt nærmere. Fra rapporteringen etter overflyvningen av ett av områdene står det rett ut at det er "visuelt store inngrep i miljøet".

Konfrontert med dette, opplyser Saga at dette området faktisk ikke har noe med selskapets virksomhet i Jambi Merang-blokken, og erkjenner at miljøstatusrapporten ikke er presis nok.

Når det gjelder resultatene av jordprøvene, viser de følgende:

  • Innholdet av kvikksølv (Hg) oversteg den tillatte grensen med 12% i en av avfallsdammene.
  • Mengden med Sink (Zn) var nesten tre ganger så høy som det tillatte ved Merang-1-brønnen.
  • Innholdet av cyanid (CN) var 53,90 mg/kg mot tillatt øverste grenseverdi på 50 mg/kg ved Pulau Gading-brønnen.

Den totale mengden med petroleumhydrokarboner var dobbelt så høy som det tillatte ved Pulau Gading-brønnen.

Sølte sololje
Saga fulgte aldri opp disse målingene, og følgende forklaringer i forhold til noen av funnene har blant annet blitt presentert overfor NorWatch:

Ørsaken til den høye sink-verdien kan være at han som tok jordprøvene hadde smurt seg inn med sololje som inneholder mye sink. På grunn av svetting i tropevarmen, har muligens sololjen dryppet ned i jordprøven.

Når det gjelder kvikksølvet, antydes det at det kan ha sammenheng med at det nå bor folk ved avfallsdammen som driver en liten plantasje der, og at 12 prosent for høy verdi av kvikksølv ikke er mye. Samtidig innrømmes det at man uttaler dette uten å være eksperter på kvikksølv.

Sagas rådgiver Britt Stene presiserer på sin siden at dette på ingen måte er Sagas offisielle syn, og viser til at det eksisterer et vedlegg til miljøstatusrapporten utarbeidet av laboratoriet PT. Corelab Indonesia.

Her kommer det ifølge Stene fram at de målte verdiene for kvikksølv, sink og cyanid ligger innenfor den statistiske feilmarginen, og at  verdiene for disse stoffene derfor er akseptable og ikke dramatiske.

----------------------------------------------------------

"Hvis jeg hadde funnet for høye verdier av f.eks. kvikksølv eller cyanid, hadde ihvertfall jeg vært bekymret. Ikke skriver de noe om nøyaktig hvor og hvor mange jordprøver som er tatt, heller. Dette er useriøst."
Ross Hughes, forsker ved International Institute for Environment and Development (IIED) i England
.

----------------------------------------------------------

Tåpelig
- Hvis jeg hadde funnet for høye verdier av f.eks. kvikksølv eller cyanid, hadde i hvert fall jeg vært bekymret. Ikke skriver de noe om nøyaktig hvor og hvor mange jordprøver som er tatt, heller. Dette er useriøst, sier Ross Hughes fra IIED om denne siden av saken.

Hughes mener videre at det er "tåpelig" av Saga-rapporten å hevde at skogen regenererer hurtig, og at naturinngrepene derfor ikke er problematiske. Å fly over områdene for å inspisere virksomhetens innvirkning på miljøet, beskriver han som en "rask og skitten" metode.

Inspeksjonen fra helikopteret var tydeligvis ikke like lett over alt. Statusrapporten sier følgende om observasjonen av Merang 1-brønnen: "På grunn av tunge regnskyll kan vi ikke se noen ting."

Nok en gang forsvarer Saga seg med at deres miljøstatusrapport ikke har vært presis nok. Helikopter-inspeksjonen var egentlig ikke planlagt som en del av opplegget: Turen bød seg fordi oljeselskapet Maxus skulle ut og fly av andre årsaker. Sagas folk ble derfor spontant med som passasjerer, og foretok observasjoner fra lufta som de inkluderte i statusrapporten.

Sier ingenting
- Sagas miljøstatusrapport svarer bare ikke på spørsmålene, og sier ingenting om hva som bør gjøres og hvor mye det i såfall vil koste. Den følger overhode ingen kjente retningslinjer for hva en miljørapport skal inneholde, og den sier ingenting om sosiale spørsmål knyttet til virksomheten, sier Hughes, som både har jobbet med miljøproblematikk spesifikt på Sumatra, og forsket på bruken av miljøanalyser internasjonalt.

NorWatch besøkte den nærmeste landsbyen til Pulau Gading-1-brønnen. Den ligger ved Lalang-elva og huser 15 familier. Flere av familiemedlemmene har tidligere jobbet for Saga og Pertaminas underkontraktører, og NorWatch registrerte ingen misnøye eller klager mot leteaktiviteten.

Sagas miljøstatusrapport sier forøvrig heller ingenting om prosjektets innvirkning på dyrelivet. En nærliggende problemstilling ville vært prosjektets innvirkning på Sumatra-tigeren som er observert i området, og som er utryddingstruet.

-----------------------------------------------------------

"Vi erkjenner at det er mye som kunne vært gjort annerledes, både med hensyn til innhold, presiseringer og ordbruk, i arbeidet med rapporten. I så måte vil vi bruke erfaringene fra Sumatra som læring til fremtidige internasjonale engasjement. Saga har nå skjerpet sin miljøpolicy for internasjonal virksomhet, og ville i dag ha gjennomført en mer omfattende miljøvurdering i et slikt prosjekt."
Rådgiver Britt Stene i Sagas Helse, miljø og sikkerhetsavdelingen (HMS)

-----------------------------------------------------------

Ikke en miljøkonsekvensanalyse
- Jambi Merang-blokken er et stort område, større enn Vestfold fylke. Jeg kan være enig i at miljøstatus-rapporten kanskje er for tynn, men vi har fulgt regelverket og bransjens internasjonale miljøstandarder, sier Christophersen, som presiserer at rapporten er ment for internt bruk i Saga.

- Det er viktig å presisere at dette ikke er en miljøkonsekvensanalyse (EIA). En EIA fra Sagas side ville ha sett helt annerledes ut, sier Britt Stene, som medgir at spørsmålet om hvorfor det ikke i stedet har blitt foretatt en slik analyse, er berettiget.

Sagas viktigste miljøbidrag har ifølge selskapet vært måten de har bygget veier på.

- Da vi kom til Sumatra, så vi med skrekk og gru på hvordan andre oljeselskap bygget veier. På grunn av sumpene i området, er den vanlige metoden å bruke plank og tømmer fra skogen til å legge under gruslaget slik at veiene stabiliseres. Vi benyttet oss i stedet av en spesiell duk og et celle-system under veigrusen som kalles Geoweb, og unngikk derfor omfattende skoghogst, sier Christophersen, som legger til at et 50 meter bredt belte på hver side av veiene ble snauhugget av sikkerhetsmessige årsaker.

Saga har ifølge dem selv fått mye miljøskryt fra indonesiske myndigheter nettopp for Geoweb-konseptet. Men utbygging av veier i tropisk skog - uansett metode - er annerkjent som et viktig bidrag til avskoging. Tidligere utilgjengelige områder blir på denne måten åpnet opp for nybyggere, tømmerhogst og annen utvikling som øker presset på skogene i land som Indonesia.

- Ja, vi innser at bygging av veier i jungelen fører til at andre kommer etter, innrømmer Christophersen.

Måle hvert tre
Sagas representanter forteller at det er partneren Pertamina som har tatt seg av alt papirarbeidet og formelle dokumenter når det gjelder Jambi Merang-blokken, mens Saga har stått for teknologien og finansene.

- Pertamina håndterte miljøanalyseprosessen og skaffet nødvendig godkjennelse for virksomheten. En miljøkonsekvensanalyse for prøveboringen av Pulau Gading-1-brønnen ble utarbeidet på forhånd. Før vi startet opp måtte vi for eksempel måle opp hvert eneste tre vi skulle hugge ned og betale erstatning til lokalbefolkningen. Hele 13 departement var involvert i beslutningsprosessen, forteller Christophersen.

På spørsmål om anbefalingene fra miljøkonsekvensanalysen av Pulau Gading-1 ble fulgt opp, eksempelvis når det gjaldt kontrollprøver av jord og avfallsdammer, svarer Christophersen og Søfferud at de "regner med" at dette ble gjort rutinemessig i henhold til det nasjonale regelverket.

Det blir også henvist til observasjon av prosjektets Operation Manager fra Pertamina, som hadde med seg bøtter med jordprøver fra Jambi Merang-blokken som skulle analyseres i Jakarta.

- Men det er klart, med den rollefordelingen som har vært mellom Saga og Pertamina, har vi ikke hatt den fulle oversikten og kontrollen over miljøsiden ved prosjektet, noe som vi i framtiden må se
nærmere på, sier Stene.

Bukken og havresekken
Spørsmålet er hvor stor tillit man kan tillegge Sagas evaluering av sin egen virksomhet i Jambi Merang. Miljøkonsekvensanalysen i forkant av Pulau Gading-brønnen og miljøstatusrapporten i etterkant av prosjektet er utført av selskapets egne folk. Det samme gjelder for jordprøvene som er tatt.

Da Saga i 1996 bestemte seg for å avslutte sin prøveboring av Pulau Gading-1, uttalte Søfferud til selskapets internavis Saga Nytt at "Hensynet til miljøet veier tungt, og derfor er det gledelig å kunne konstatere at området er forlatt på en ryddig måte".

Saga Nytt slår fast at det ikke vil "gå lang tid før jungelen har slettet de fleste spor etter Sagas borelokasjon - Pulau Gading".

Noen uavhengig miljøkonsekvensanalyse av Saga-prosjektet har altså ikke blitt foretatt. Det er bukken som har passet på havresekken, noe som er i strid med for eksempel NORADs retningslinjer i denne sammenheng.

Uansett kan NorWatch slå fast at Sagas miljøstatusrapport er noe av det tynneste vi har kommet over gjennom mange års arbeid med å undersøke norsk næringslivs virksomhet i Sør.

Spørsmålet er om ikke det eneste man trygt kan stole på, er rapportens følgende evaluering:

"Vi kom til Jambi kl. 14.00. Sjekket inn på det nye hotellet (Novotel), som er av bemerkelsesverdig god standard."

Fakta: Saga på Sumatra
I 1990 gikk Saga Petroleum inn i den 973 km2 store Jambi Merang-blokken i Jambi-provinsen på Sumatra med en eierandel på 20%. Det franske oljeselskapet Elf eide 30% og det statlige indonesiske oljeselskapet Pertamina 50%. I 1992 trakk Elf seg ut av blokken, og siden dengang har Saga og Pertamina delt eierinteressen 50-50%.

Seks utforskningsbrønner er til sammen boret av Saga og partnerne i konsesjonsblokken siden 1990: Pulau Gading-1, Merang-1, Kukulambar-1, Muara Sabak-1, Gelam-4 og Sukayaja-1.

De amerikanske oljeselskapene Maxus og  Amarada Hess er i ferd med å ta over Sagas andel av blokken med det første.

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 7/99

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!