Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Oljefondet uten retningslinjer: Støtter miljøverstinger og menneskerettighetsbrudd

Resultatet av manglende etiske og miljømessige retningsliner for Oljefondets investeringer i utenlandske selskap, viser seg nå som fondets første årsmelding er offentliggjort. NorWatchs gjennomgang av Oljefondets aksjeportefølje levner ingen tvil: Norske oljepenger har gått til noen av de absolutt verst tenkelige selskapene med synderegistre så langt som et uår, ikke minst i utviklingsland.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Resultatet av manglende etiske og miljømessige retningsliner for Oljefondets investeringer i utenlandske selskap, viser seg nå som fondets første årsmelding er offentliggjort. NorWatchs gjennomgang av Oljefondets aksjeportefølje levner ingen tvil: Norske oljepenger har gått til noen av de absolutt verst tenkelige selskapene med synderegistre så langt som et uår, ikke minst i utviklingsland.


Av Harald Eraker, Tarjei Leer-Salvesen og Morten Rønning
Norwatch

Statens Petroleumsfonds (Oljefondet) aksjebeholdning pr. 31. desember 1998 er nå blitt kjent, og aksjeporteføljen viser at 70 milliarder kroner er investert i over 2000 flernasjonale selskaper. Aksjekjøpene utgjør 40% av oljefondets totale sum, som ved inngangen til 1999 hadde vokst til 172 milliarder kroner.
Oversikten viser at pengene er plassert i selskap som har sitt hovedsete i industrialiserte land. Men de samme selskapene er i stor grad involvert i utviklingsland gjennom datterselskap og engasjement i forskjellige prosjekter.

NorWatch kan etter en gjennomgang av aksjeporteføljen slå fast at Oljefondet har investert i en rekke selskap som har de aller groveste plettene på sine rulleblad - enten det dreier seg om alvorlige miljøødeleggelser, konflikter med urfolk og lokalbefolkning, kritikkverdige arbeidsforhold eller engasjement i diktaturstater.

De 37 selskapene som her er trukket fram med særs frynsete rykte, er kun noen eksempler fra aksjeporteføljen, og verdien av Oljefondets investeringer i disse 37 selskapene er på til sammen ca. 3 milliarder kroner.

Det betyr ikke at resten av selskapene på Oljefondets aksjeportefølje er "rene" sett ut ifra hensyn til miljø og menneskerettigheter. En rekke andre selskap er like åpenbare verstinger i så måte, men er ikke tatt med her av plass- og tidshensyn.

Trakk seg ut
Oljepengene har blitt investert uten etiske retningslinjer, og det kan derfor neppe overraske noen at aksjeporteføljen inneholder meget omdiskuterte selskap. Men andre norske institusjoner har over lengre tid forsøkt å drive business med forskjellige former for etiske retningslinjer.

En av dem er Storebrands Miljøfond. Tidligere hadde fondet det omstridte britiske gruveselskapet Rio Tinto og den amerikanske miljøverstingen Waste Managment (WMX) i sin egen aksjeportefølje. Men etter at NorWatch påpekte de to selskapenes negative sosiale og miljømessige konsekvenser, trakk Storebrand sine investeringer ut. Oljefondet har på sin side investert i Rio Tinto og WMX.

Likeledes ga Garanti-instituttet for Eksportkreditt (GIEK) for noen år siden garantier for bl.a. Kværners leveranser av turbiner til det meget omstridte Tre Kløfter-damprosjektet i Kina. I dag, etter at GIEK har innført miljøretningslinjer for sin virksomhet, slår norske myndigheter fast at GIEK sansynligvis ikke ville ha gitt tilsvarende garantier. Flere av Oljefondets investeringer er på sin side plassert i selskaper som er store aktører i Tre Kløfter-prosjektet.

Gjennom nåløyet
Regjeringen har varslet at den i revidert nasjonalbudsjett til våren kommer tilbake til hvilke etiske hensyn Oljefondet må ta i sine investeringer. Spørsmålet er hvorvidt noen av de selskapene som NorWatch har sett nærmere på, vil passere gjennom nåløyet dersom Oljefondet får seriøse etiske retningslinjer.

Nedenfor følger, i alfabetisk rekkefølge, utvalget av selskaper som NorWatch har undersøkt, med kort oppsummering av kritikkverdige forhold. Etter navnet på selskapet, følger i parantes landet hvor selskapet er børsnotert, dernest landet/landene hvor selskapet har kritikkverdig virksomhet, og til slutt verdien av Oljefondets aksjeinvestering.

De enkelte selskaper:

ABB (Sveits og Sverige), Kina og Chile (kr. 109.714.491)
ABB har kontrakt på leveranse av 8 generatorer til Tre Kløfter-utbyggingen i Kina.

Kritikk: a) Damprosjektet vil omdanne 600 kilometer av elva Yangtse til en gedigen innsjø, og blant annet demme ned store områder jordbruksland. Cirka 326 byer og landsbyer vil bli oversvømmet, mange av disse inneholder uvurderlige historiske verdier. Tvangsflyttingen av ufattelige 1,3 - 1,4 millioner mennesker har allerede begynt. Ved siden av den massive folkeforflytningen, antagelig verdens største som resultat av vannkraftutbygging, vil neddemmingen også sette en del allerede truede dyrearter i fare. Verdens Naturfond har blant annet ropt varsku om fremtiden for den store pandaen, kinesisk elvedelfin, kinesisk alligator og sibirsk hvit trane. Det norske Nærings og handelsdepartementet har signalisert at leveranser til Tre Kløfter-prosjektet ikke vil kunne få garantier fra GIEK etter instituttets nylig vedtatte miljøretningslinjer.

b) ABB har også leveranser til Pangue-kraftverket på Bio-Bio-elva i Chile. Norad trakk tilbake sine lån til prosjektet da utbyggerne ikke overholdt avtalen, som gjaldt videre utbygging av vassdraget.

ALCAN ALUMINIUM (Canada), India (kr. 12.535.436)
Alcan eier 35% i Utkal Alumina og kontrollerer dessuten indiske Indal, som har en andel på 20% i det samme selskapet. Dette gjør Alcan til den største aktøren i bauxitt/alumina-prosjektet der Norsk Hydro har en andel på 45%. Prosjektet har en investeringsramme på 13 milliarder, dersom begge de planlagte fasene gjennomføres.

Kritikk: Det foreslåtte prosjektet vil tvangsflytte 142 familier, og frata totalt 1302 familier jord de har skjøte på. I tillegg vil titalls tusen mennesker miste tilgang til felles ressurser som beiteland og få redusert vanntilgang til sin jord. Dette har vakt store protester, og i en meningsmåling før jul sa 94% av lokalbefolkningen nei til prosjektet. Fra både selskapets og myndighetens side har det blitt brukt vold mot lokalbefolkningen, og det pågår en rekke rettssaker mot folk som har motsatt seg utbyggingsplanene. Prosjektet har alvorlige problemer, og er utsatt i 18 måneder.

ASARCO INC (USA), Peru (kr. 714.450)
Asarco er største eier (54%) i Southern Peru Copper Corp. (SPL) som er Perus største gruveforetak, og blant verdens ti største. I 40 år har SPL utvunnet kobber fra de åpne dagbruddene Cuajone og Toqupala helt sør i landet.

Kritikk: Ifølge den lokale organisasjonen Labor, er Locumba-elva ødelagt av forurensing, likeledes snaut en mil med strender nord for byen Ilo og snaut en mil med strender ved byen Ite. Selskapet bidrar til kraftig forurensing av lufta i Ilo, som har gjort byen til en av verdens med mest forurensede.

SPLs smelteverk blir for tiden utvidet, blant annet med leveranser fra Kværner, og lokalbefolkningen er meget misfornøyd med måten utvidelsen skjer på. Miljøkonsekvensanalysen for utvidelsen omfatter kun en del av prosjektet, smelteverket, og ikke utvidelsen av Cuajone-gruven. Analysen har heller ikke lagt til grunn alternative løsninger for utvidelsen, og tar ikke for seg hvilke muligheter som finnes for å gjenopprette skadene på miljøet etter at gruvedriften er avsluttet.

I tillegg er ikke lokalbefolkningen blitt informert eller blitt invitert til å delta i prosessen, før analysen ble presentert for Gruve- og energi-departementet, ifølge Labor, som arbeider for å få kjent analysen ugyldig. Selskapet har blitt trukket for retten en rekke ganger, og er også blitt kritisert i den Internasjonale Vanndomstolen i Amsterdam.

BANK OF SCOTLAND (UK), Indonesia (kr. 70.207.308)
Banken er blant låneyterne (5,5 millioner pund) til papir og cellulosegiganten Barito Pacifics fabrikk PT Tel på Sumatra. PT Tels cellulosefabrikk vil når den står ferdig, være en av de største i Sørøst-Asia. Fabrikken vil produsere 500.000 tonn cellulose i året, for siden å øke til 1 million tonn.

Kritikk: Tømmeret, rundt 2 millioner kubikkmeter pr. år, tas fra Barito Pacifics tømmerkonsesjoner på 300.000 hektar. Disse områdene er allerede delvis hugget, og gjenplantet med akasie og eukalyptus. Selve fabrikkområdet på 1250 hektar er også ryddet. Disse områdene tilhørte tidligere innbyggerne i landsbyene Desa Dalam, Muara Niru, Grinam, Tebat Agung og Banyuayu, som i stor grad drev med gummiplantasjer i liten skala. Anleggsarbeidet har også ført til at gummiplantasjer i nærheten har blitt satt under vann, og eierne har mistet sine trær, ifølge den London-baserte organisasjonen Down to Earth som jobber for bevaring av miljøet i Indonesia. De lokale myndighetene, som hadde ansvar for å betale ut selskapets kompensasjon til lokalbefolkningen, beholdt deler av beløpet selv. Kompensasjonen dekket heller ikke de reelle tap lokalbefolkningen har hatt. PT Tels fabrikk vil bruke vann fra Lemantang-elva i produksjonen, og også dumpe avfallet fra produksjonen i denne. Miljøkonsekvensanalysen inneholder lite informasjon om rensing av avfallet. Langs elva ligger 32 landsbyer, og det antas at så mange om 100.000 mennesker totalt blir negativt berørt av fabrikken. Elva er både kilde for drikke- og vaskevann, samtidig som den skaffer inntekter både til fiskere og bønder.

BHP - Broken Hill Proprietary Co (Australia), Papua Ny Guinea og Australia (kr. 74.159.291)
a) BHP er medeier i og operatør for kobber- og gullgruven Ok Tedi Mining Ltd i Papua Ny-Guineas vestre provins.

Kritikk: Gruven har forårsaket at store mengder farlig avfall har blitt dumpet i elvene Fly River og Ok Tedi i en årrekke. Dette har ført til omfattende miljøproblemer, og helseproblemer for urbefolkningen i området. Et forlik i saken mellom BHP og 30.000 urfolk i området har forpliktet BHP til en opprydningsprosess som koster dem 350 millioner US dollar. Men mange av skadene som allerede er forårsaket lar seg ikke rette opp. Derfor vil deler av pengene gå med til andre programmer for å gi befolkningen et nytt livsgrunnlag
  
b) BHP utvinner kull ved Catarct River i delstaten New South Wales i Australia.

Kritikk: Virksomheten har skapt enorme negative konsekvenser for det lokale miljøet, i følge Mineral Policy Institute. Hovedproblemene knytter seg til minsket vannføring i elva, utslipp av brannfarlige gasser og uroligheter i grunnen.

BHPs egne målinger viste i 1994 at vannføringen i elva har minket med mellom 1 og 1,5 millioner liter per dag. Den samme studien viste at gruvevirksomheten har skapt sprekker i grunnen, som fører til at vannet forsvinner ned i jorda. Slike sprekker har også ført til frigivelse av underjordiske gasser, som har medvirket til at vegetasjon langs elvebredden har dødd ut, ifølge studier som er gjort. Lokalbefolkningen har uttrykt alvorlig bekymring for den minkende vannføringen, som de føler truer deres eget behov for vann.

BOUGAINVILLE COPPER LTD (Australia), Papua Ny Guinea (kr. 27.926)
Bougainville Copper eier kobbergruven Panguna på øye Bougainville utenfor Papua Ny-Guinea (PNG).

Kritikk: Dels som en følge av de enorme miljøproblemene som gruvedriften forårsaket og dels som følge av en blanding av politiske motsetninger og konflikt med de mange som ble tvangsflyttet av gruven, utviklet det seg en konflikt som etter hvert tok dimensjoner av en krig. Gruven stengte som følge av denne krigen i 1989. Mange av opprørerne organiserte seg i Bougainville Revolutionary Army, og erklærte den 17. mai 1990 Bougainville uavhengig av PNG. Myndighetene nektet å anerkjenne dette, og siden har øya vekselvis vært hjemsøkt av forhandlingsdelegasjoner og væpnede styrker. På et tidspunkt i 1997 ble to leiesoldat-firmaer trukket inn i striden, britiske Sandline og sør-afrikanske Executive Outcomes. Oppdraget var å "frigjøre" Panguna-gruven fra opprørerne. Men da disse ankom landet med sine ytterst avanserte våpen, protesterte hæren på konkurranse utenfra, og dette skapte en politisk krise i landet. Leiesoldatene trakk seg tilbake, og konflikten mellom opprørshæren og myndighetene fortsatte. Kanskje den viktigste motivasjonen for å fortsette krigen, er i dag ønsket om å gjenåpne Panguna-gruven til Bougainville Copper Ltd. FNs menneskerettighetskommisjon har skrevet en rapport om saken, der de dokumenterer en del av de omfattende menneskerettighetsbruddene i forbindelse med krigen på øya.

CHEMINOVA (Danmark), Latin-Amerika (kr. 1.246.716)
Det danske kjemi-selskapet Cheminova er produsent blant annet av plantevernmidler.

Kritikk: Selskapet ble sterkt kritisert i 1997 for sitt salg av plantevernmidler til blant annet Nicaragua og Guatemala. 103 mennesker har mistet livet i Nicaragua etter å ha brukt middelet parathion, også kjent som bladan, og methyl-parathion. Begge stoffene er forbudt i Danmark. Dansk TV dokumenterte i 1997 hvordan giften ble spredt med store sprøyter båret av to mann, eller spredt fra fly mens det var arbeidere på marken. Cheminova's direktør Bjørn Albinus uttalte at han aldri hadde sett så uansvarlig omgang med produktet. Allikevel ville ikke Cheminova innstille produksjonen.
   - Forsvinder vi fra markedet vil det bli overtatt af produsenter i Kina og Mexico, og Cheminova får ingen muligheter for å selge nye, mere miljøvennlige pesticider, uttalte Albinus. Selskapet stoppet i 1996 salget av bladan til utviklingsland, og selger dette nå kun i USA, EU og Israel. Selskapet selger fortsatt methyl-parathion.

C. ITOH & CO. LTD (Japan), Sør-øst Asia (kr. 12.648.474)
C. Itoh & Co Ltd er sammen med Marubeni Corp, Mitsubishi Corp, Mitsui & Co og Nissho Iwai Corp (se lenger nede på lista) japanske handelsselskaper som er blant Japans 10 største importører av tømmer fra regnskogen i Sør-øst Asia.

Kritikk: Japan er den desidert største aktøren når det gjelder import av regnskogtømmer fra Sør-øst Asias regnskoger, i hovedsak fra Indonesia, Malaysia (Sabah/Sarawak) og Filippinene. Regnskogen i Sør-øst Asia er den mest utsatte for avskoging. Ifølge FAO forsvant 3,9 millioner hektar skog årlig i regionen i tidsrommet 1980-90, tilsvarende 1,2% årlig avskoging, som er den høyeste i verden for tropisk skog. Den årlige avskogingsraten i regionen var 1,1% i tidsrommet 1990-95. FAO slår fast at tømmerhogst ved siden av jordbruksaktiviteter er viktigste årsak til avskogingen.

FREEPORT McMORAN COPPER GOLD (USA), Indonesia (kr. 2.432.957)
Er operatør og medeier i verdens største gull og koppergruve Freeport Indonesia i Irian Jaya. Det britiske gruveselskapet Rio Tinto er også medeier (se lenger nede på lista).

Kritikk: Freeport er beryktet i internasjonal sammenheng. Store og vedvarende konflikter mellom gruveselskapet og lokalbefolkningen (i hovedsak urbefolkning) siden gruven åpnet i 1967. Flere ganger har det vært opprør mot gruven hvor myndighetene har satt inn militæret, som også har resultert i tortur og drap. Gruven har forårsaket enorme miljøproblemer: Hver dag slipper den eldste delen av gruven ut 110.000 tonn med giftig avfall i Aykwa-elven. Den nyeste delen av gruven på Mount Grasberg gjør Freeport til den gruven som forflytter mest masse i hele verden. Til sammen 2,5 millioner hektar av regnskogen og urinnvånernes områder er berørt av forurensning, og myndighetene har advart lokalbefolkningen mot å spise sago, som er deres viktigste næringskilde.

HASBRO INC (USA), Kina (kr. 8.477.018)
Hasbro får produsert Teletubbies-dokker ved Dor Lok-fabrikken i det sørlige Kina. Teletubbies-dukkene er hovedfigurer i et BBC-produsert barne-TV-program, som TV2 i Norge sender i helgene.

Kritikk: Uverdige forhold for fabrikkarbeiderne, ifølge en omfattende undersøkelse foretatt av den Hong Kong-baserte organisasjonen Asia Monitor Resource Center, som har sett på fabrikkene til leketøysprodusentene Hasbro, Mattel, McDonalds, Tyco International og Walt Disney Corp (se lenger nede på lista). Fabrikkene bryter en rekke kinesiske arbeidsmiljølover. De har opptil 16 timers arbeidsdag, som også inkluderer nattarbeid, lave lønninger, trekker arbeiderne en månedslønn i depositum, samtidig som de nektes å si opp jobben. Fagforening eksisterer ikke på de fleste bedriftene, alle har et mulkt-system, de færreste har arbeidskontrakter og barnearbeid har i ett tilfelle (Hasbro-Teletubbies) blitt påvist, hvorpå bedriften har blitt bøtelagt.

INCO (Canada), Canada og Indonesia (kr. 3.498.823)
a) Gruveselskapet Inco driver gruver flere steder, blant annet en nikkelgruve i Indonesia.

Kritikk: Incos datterselskap (58% eierandel) i Indonesia, PT Inco, åpnet allerede i 1977 sin nikkelvirksomhet på øya Sulawesi i Indonesia. Gjennom flere utvidelser er målet å produsere 100 millioner pound nikkelmatte årlig. Gruven tar årlig ut 20 millioner tonn masse, med store konsekvenser både for luft og vann. Målinger av drikke- og vaskevann for lokalbefolkningen har blant annet vist store forekomster av E. Coli-bakterier. Tidligere har lokalbefolkningen ikke hatt problemer med vannkvaliteten, men etter økt tilflytting til gruveområdet og økt vannforbruk, er vannet nærmest ubrukelig. Også støv fra virksomheten har skapt store problemer for lokalbefolkningen. Strip-mining av åsene i området har begrenset befolkningens muligheter for å sanke frukt og andre produkter i skogen.

b) Inco planlegger å starte opp gruvevirksomhet i Labrador, Canada.

Kritikk: Inco møter kraftig motbør fra Innuene og Inuittene i Voisey's Bay for sine planer om nikkel, kobolt og kopper-gruver, samt smelteverk i området. Selskapets miljøkonsekvensanalyse for prosjektet har blitt slaktet, det samme er selskapets studier av de sosio-økonmiske konsekvensen, og selskapets plan for overvåking av sikkerheten og miljøet. Prosjektet vil legge beslag på deler av urbefolkningens tradisjonelle område, som også er hjemstavnsområder for flere truede og verneverdige dyrearter.

MARUBENI CORP (Japan), Sør-øst Asia (kr. 11.793.228)
Importerer tømmer fra Sør-øst Asias regnskoger (se C. Itoh & Co Ltd)

MATTEL INC (USA), Kina (kr. 13.801.730)
Mattel er en stor leketøysprodusent (bl.a. Barbie-dukker) som får leker produsert bl.a. i følgende fire fabrikker i det sørlige Kina: Meitai, Zhongmei, Tri-S og Jifu (se Hasbro inc).

McDONALDS (USA) Kina (kr. 104.177.281)
Fabrikken Laxo produserer leker for McDonalds' barnemenyer i det sørlige Kina (se Hasbro Inc).

MITSUBISHI CORP (Japan), Sør-øst Asia (kr. 40.215.855)
Importerer tømmer fra Sør-øst Asias regnskoger (se C. Itoh & Co Ltd).

MITSUI & CO (Japan), Sør-øst Asia (kr. 40.148.446)
Importerer tømmer fra Sør-øst Asias regnskoger (se C. Itoh & Co Ltd).

MOBIL CORP (USA), Indonesia (kr. 134.792.791)
Mobil utvvinner olje og gass i Ache-provinsen i Sumatra, Indonesia, i kompaniskap med det statlige oljeselskapet Pertamina.

Kritikk: Ache-provinsen er en av de uroligste regionene i Indonesia, og grove brudd på menneskerettighetene ble avdekket etter Suharto-regimets fall, våren 1998. Minst 9 massegraver ble oppdaget, og antall lik anslått til over 5,000. Området har i de senere år blitt oversvømmet med militært personell, og mye av deres virksomhet har vært knyttet tett opp til olje/gass-virksomheten i området.

Mobils rolle i Aceh ble satt i søkelyset i USA i fjor høst, og rapporter trakk i tvil om selskapet kunne være uvitende om nedslaktingen av lokalbefolkningen. En av de militære postene i området ble bygget i tilknytning til et av Mobils/Pertaminas anlegg. Kontraktører for Mobil rapporterte også til den stedlige ledelsen om funn av kroppsdeler i umiddelbar nærhet av selskapets installasjoner, uten at ledelsen rapporterte dette videre. Mobils operasjoner i Ache-provinsen har også hatt store negative konsekvenser for miljøet, grunnet kjemikalie-lekkasjer og ulykker. Slike utslipp har fåført lokalbefolkningen helseskader.

I desember gikk fire innbyggere i landsbyen Ampeh til rettssak mot selskapet, grunnet det de hevder var en ulovlig overtakelse av deres landområder i 1977. Mobil bygget flyplass på et område som ble benyttet som gravplass.

MONSANTO CO (USA), globalt (kr. 56.438.756)
Selskapet er ledende i verden innen genmodifisert mat, og er dessuten store innen kjemisk industri.

a) Produserer og markedsfører veksthormonet rBGH (Recominant Bovine Growth Hormone)

Kritikk: rBGH, som Monsanto fremstiller ved hjelp av genteknologi, øker melkeproduksjonen hos kuer som får injisert doser av stoffet. For kuene kan dette medføre lidelser, og dessuten er hormonet utstyrt med såkalt markør-gen med antibiotika-resistens. Det fryktes at antibiotika resistente markørgen kan spre denne egenskapen til bakterier, og at dette på sikt kan gjøre det vanskelig å behandle visse sykdommer med antibiotika. I tillegg hevder en del forskere at  rGBH øker kreftfaren hos mennesker som drikker melken fra disse kuene. rBGH er forbudt i Canada, i EU-området, Norge og en rekke andre land.

b) Monsanto fant opp, og er fortsatt en av de fremste promotørene for den såkalte "Terminator-teknologien". Dette er en form for genteknologi som kan brukes på planter for å gjøre dem sterile. Fordelen, for selskapets del, er at bonden er avhengig av å henvende seg til selskapet igjen for å kjøpe såkorn til hver eneste avling.

Kritikk: Dette underminerer det såkalte "farmer's privilege"-prinsippet, nemlig at bonden kan legge av såkorn fra egen avling. Når bøndene blir avhengige av sentrale forsyninger av såkorn, er dette en alvorlig trussel mot matvaresikkerheten.

c) Verdens største produsent av genmanipulert soya

Kritikk: Monsanto og andre genteknologi-selskaper har motsatt seg merking av genmanipulerte matprodukter. Disse produktene finnes i dag også i Norge, men forbrukerne får ikke vite hvilke det gjelder. Direktoratet for Naturforvaltning har nylig funnet en metode som skal avsløre hvilke produkter som inneholder genmanipulerte ingredienser. Når det gjelder langsiktige miljøkonsekvenser av utsetting av genmanipulert soya, vet man fortsatt lite.

NEWMONT MINING CORP (USA), Indonesia (kr. 5.710.195)
Newmonts indonesiske datterselskap Newmont Minahasa Raya PT (NMR) startet i 1996 en gullgruve nord på øya Sulawesi i Indonesia.

Kritikk: Selskapet benytter den meget omstridte metoden med å dumpe alt avfall på havets bunn, noe som forøvrig er forbudt i selskapets hjemland, USA. Over 600.000 tonn cyanid-holdige steinmasser pumpes på denne måten daglig ut i havet.

I august ifjor meldt lokale fiskere om fiskedød i området, og varslet myndighetene om lekkasjer fra rørledningen som frakter avfallet ut i havet. Selskapet benektet først slike utslipp, men etter at undervannsinspeksjoner igangsatt av uavhengige instanser avslørte at rørledningen var tett, og at avfallet derfor lakk ut nærmere kysten, måtte NMR stenge i flere uker for å ta hånd om lekkasjene.

NISSHO IWAI CORP (Japan), Sør-øst Asia (kr. 3.520.947)
Importerer tømmer fra Sør-øst Asias regnskoger (se C. Itoh & Co Ltd).

NOVARTIS AG (Sveits), globalt (kr. 831.179.495)
a) Novartis er et av verdens ledende firmaer innen medisinsk forskning

Kritikk: Novartis har vært anklaget for såkalt genrøveri i sin virksomhet. Et eksempel gjelder Norge: En representant fra selskapet tok med jordprøver fra et besøk på Hardangervidda. Prøvene inneholdt en sjelden sopp, som benyttes i organ-transplantasjoner. Novartis har nå patent på denne soppen, men opphavslandet, Norge, får ikke del i de eventyrlige inntektene dette patentet gir selskapet. Selskapet kritiseres også for å ha patentert en organisme som forekommer naturlig, og for at de har tatt patent på liv.

b) Novartis har en omfattende landsbruksdivisjon, som blant annet produserer sprøytemidler og genmanipulerte planter.

Kritikk: Novartis produserer en mais-type som er resistent mot sprøytemiddelet gluphosinat og som inneholder et markørgen med antibiotika-resistens. Denne maisen er forbudt i Norge, og enkelte EU-land har midlertidig nektet utsetting og markedsføring av den samme maisen.

En annen mais selskapet produserer, og som Norge ikke har tatt stilling til hvorvidt vi skal tillate, har blitt kritisert fra miljøvernhold. Denne maisen produserer sin egen insektgift (BT) og er dessuten resistent mot gluphosinat. Kritikken gjelder blant annet at BT-giften i maisen er uspesifikk, den rammer også insekter som ikke regnes som skadedyr. Dessuten er faren til stede for at insekter vil utvikle resistens mot BT.

OCCIDENTAL PETROLEUM CORP (USA), Colombia (kr. 12.099.150)
Occidental Petroleum (Oxy) har oljevirksomhet på den såkalte "Samore"-blokken på land i Colombia, som inneholder 1,5 milliarder fat olje. Oxy er partner med Royal Dutch Shell i dette prosjektet.

Kritikk: Prosjektet har ført til en bitter landkonflikt med lokalbefolkningen, U'wa-folket. En omfattende internasjonal kampanje er iverksatt for å støtte U'wa-folkets kamp. Lokalt har konflikten antatt voldelige dimensjoner. I tillegg til landets militære styrker, er en paramilitær gruppe og to geriljagrupper aktive i området. Utsiktene til eventyrlige inntekter fra oljevirksomheten har eskalert konflikten, og urbefolkningen, U'waene, har måttet betale en høy pris i form av miljøproblemer og at de har blitt utsatt for vold fra flere ulike grupper. Volden er ikke begrenset til lokalbefolkningen. Så sent som den 4. mars 1999 ble tre amerikanske miljøaktivister myrdet under et besøk i området, og en rekke amerikanske organisasjoner krever nå at en uavhengig granskningskomit‚ får innpass i området for å undersøke saken nærmere.

PECHINEY (Frankrike), Guinea og India (kr. 46.720.783)
a) Operatør av bauxitt/alumina-selskapet Friguia i Guinea, Vest Afrika. Eier 36,5% av holdingselskapet Frialco (hvor også Norsk Hydro er medeier), som igjen eier 51% av Friguia. Utvinner råstoffet bauxitt (konsesjon på 1152 km2) og produserer alumina for aluminiumsindustrien.

Kritikk: Rødslamavfall (inneholder lut, kjemikalier, mineraler, jord og vann) fra alumina-fabrikken har siden tidlig på 60-tallet blitt pumpet rett ut i naturen uten sikring. En dal er fylt igjen med avfall og har druknet tre landsbyer. Konflikt med lokalbefolkning i gruveområdet p.g.a. tvangsflytting og ødeleggelser av jordbruksland og beiteområder.

b) Medeier av bauxitt/alumina-prosjektet Nalco i Orissa, India.

Kritikk: Konflikt med lokalbefolkningen (i hovedsak urinnvånere og kasteløse) p.g.a. tvangsflytting, mangel på utbetalinger av erstatning og ødeleggelse av jordbruksland og beiteområder. Store miljøproblemer i forhold til rødslamavfall og askedeponiet, og rapporter om høy hyppighet av hudsykdommer for lokalbefolkningen nedstrøms for avfallsdeponiene.

PLACER DOME INC (Canada), Papua Ny Guinea (kr.  5.353.798)
Selskapets australske datterselskap Placer Pacific opererer gullgruven Porgera i Papua Ny Guinea.

Kritikk: Porgera er antagelig den mest forurensende av alle gruver i Papua Ny Guinea. Hver dag dumpes 40.000 tonn avfall og stein i Strickland- og Fly-elvene. Myndighetene har erklært de første 140 kilometrene av elvene som "sacrifice zone", hvor selskapet ikke er pålagt restriksjoner på verdiene av tungmetaller. Prøver viser verdier opp til 3,000 ganger høyere enn lovverket ellers tilsier. Det er registrert dødsfall og skader på dyr og mennesker grunnet forurensingen. Lokalbefolkningen har gått til angrep på selskapets bygninger, som følge av misnøye over forsinkelser i utbetalingen av kompensasjon.

RAUMA OY (Finland), Indonesia (kr. 3.496.336)
Raumas datterselskap Sunds Defribrator leverer store deler av PT Tels fabrikk i Sumatra, blant annet en fiberlinje til en verdi av 64 millioner amerikanske dollar (se Bank of Scotland).

RIO TINTO (UK og Australia), Indonesia, Papua Ny Guinea, Filippinene og Namibia (kr. 95.970.075)
Rio Tinto Plc, verdens største gruveselskap, er involvert i en rekke gruver verden over. Den britiske organisasjonen Partizans jobber utelukkende mot Rio Tintos tvilsomme prosjekter, og selskapet er gjenstand for kritikk fra verdensomspennende allianse av fagforeninger, urbefolkningsgrupper, kirkesamfunn, lokalsamfunn og miljøaktivister. Her følger kun et lite utvalg av de konfliktene selskapet har framprovosert:

Kritikk: a)Rio Tinto skal starte gullgruve-virksomhet på den lille øya Lihir i Papua Ny Guinea. Anlegget vil dumpe 89,000 tonn cyanid-holdig avfall og 330,000 tonn stein daglig i havet. Området er gjennom økologiske studier klassifisert som et av de rikeste marine miljøer for dyr og planteliv på kloden.

b) Rio Tintos to gruver på Kalimantan i Indonesia, Kaltim Prima Coal og Kelian Gold, har begge fortrengt urbefolkningen i området i sin jakt på rikdom. Gruvene har lagt beslag både på regnskogsområder og lokalbefolkningens egne småskala-plantasjer. Samtidig har gruvene, gjennom utslipp av vann fra vaskeprosessen, forurenset elvene og drikkevannet i områdene.

c) Rio Tinto har søkt om letekonsesjoner både på Luzon og Mindanao i Filippinene. Lokalbefolkningen har møtt selskapet med protester og bedt Rio Tinto holde seg unna deres områder. Filippinske kirkesamfunn, organisasjoner og lokale grupper fra blant annet Subanen-folket, har gjennom møter med selskapet erklært sin motstand mot selskapets planer.

d) Rio Tintos urangruve i Namibia, Rössing, har i en årrekke vært drevet med standarder for arbeidsmiljø langt under det påkrevde i den vestlige verden. The Mineworkers Union bekrefter at flere hundre ansatte lider av lungesykdommer og kreft. Rio Tinto har motsatt seg rettssaker i England, og hevder slike må foregå i Namibia, hvor arbeidernes rettsvern er klart svakere.

e) Rio Tinto er inne på eiersiden i Freeport-gruven i Irian Jaya, Indonesia (se Freeport McMoran). Rio Tintos datterselskap Bougainville Copper har provosert fram en regelrett borgerkrig på øya (se Bougainville Copper).

ROYAL DUTCH PETROLEUM/SHELL  (Holland), Nigeria og Colombia (kr. 548.499.493)
a) Shell startet oljeutvinning i Niger-deltaet allerede i 1958, og står i dag for halvparten av landets oljeutvinning.

Kritikk: Shells oljeutvinning har ført til store miljøødeleggelser i Niger-deltaet, hvor bl.a. Ogoniene lever. Mange steder kan man ikke lenger fiske, jakte eller drive jordbruk på grunn av forurensingen. Ifølge myndighetenes egne tall forekom det i perioden 1986 til 1991 hele 2500 oljeutslipp bare i Ogoniland. Ørelange konflikter med lokalbefolkning har resultert i drap, ødeleggelser av 20 landsbyer og at omlag 100.000 mennesker lever som flyktninger på egen jord. Forfølgelsen av Shells motstandere endte bl.a. i henrettelsen av Ken Saro-Wiwa og andre Ogoniaktivister i 1995, og forfølgelsene mot lokalbefolkningen fortsetter.

b) Shell deltar i oljevirksomhet onshore i Colombia (se Occidental Petroleum Corp).

SIEMENS AG (Tyskland), Kina (kr. 214.549.762)
Leverer, sammen med Voith og General Electric, 6 turbiner og 6 generatorer til Tre Kløfter-prosjektet i Kina (se ABB).

SKANSKA (Sverige), India og Colombia (kr. 14.381.159)
Det svenske entreprenørselskapet Skanska er involvert i store prosjekter verden over, blant annet vannkraftprosjekter i India og i Colombia.

a) I delstaten Jammu-Kashmir i India har Skanska inngått en intensjonsavtale med myndighetene om utbygging av et kraftverk i Gurez-dalen, blant annet sammen med Norconsult.

Kritikk: I alt 25 landsbyer trues med å bli lagt under vann, og i første omgang vil 10,000 mennesker måtte flytte. Prosjektet kan true de gjenværende 25,000 av Dard Shin-folket. Lokale miljøgrupper har også uttrykt frykt i forhold til områdets plante- og dyreliv, som fordi dalen er isolert fra omverdenen store deler av året, er unikt for området.

b) Skanska er entreprenør for Urra-dammen i Colombia.

Kritikk: Anleggsarbeidet har allerede ødelagt fiskebestanden i elva, en av de viktigste næringskilder for lokale indianersamfunn. Hvis dammen fullføres, vil store deler av deres områder oversvømmes, og livsgrunnlaget bli ødelagt. 10. november 1998 slo rettsvesenet i Colombia fast at prosjektet ikke kunne fullføres uten indianernes samtykke. Samtidig har lokale paramilitære grupper, som profitterer på utbyggingen, truet med å utføre voldelige massakrer dersom dammen ikke fullføres. Amnesty International i USA satte i verk en haste-kampanje 4. februar, med utgangspunkt i paramilitære gruppers likvidering og kidnapping av folk fra området.

TEXACO INC (USA), Ecuador (kr. 56.481.966)
Fra 1972 til 1992 drev Texaco omfattende oljeutvinning i den ecuadorianske delen av Amazonas. Innenfor konsesjonsområdet (tilsvarende areal som Akershus fylke) ble det boret hundrevis av brønner, og et nettverk av veier og rørledninger ble bygget i tidligere uberørt jungel.

Kritikk: Texaco har etterlatt seg omfattende miljøproblemer og ødeleggelser av regnskogen og indianernes livsgrunnlag. Oljesøl og kjemikalier har konstant og med overlegg blitt ført rett ut i naturen fra åpne avfallsdammer. Et utall lekkasjer fra oljerørledninger og sprøyting med oljeavfall på veiene har ytterligere forurenset regnskogen. All gass har opp gjennom årene blitt brent opp og ført til det indianerne kaller for svart regn. Indianerne, som i en årrekke har ligget i konflikt med oljeselskapet, har gått til sak mot Texaco, en rettssak som fremdeles pågår.

TOTAL PETROLEUM (Frankrike), Burma (kr. 153.312.880)
Total (og Unocal, se lenger nede på listen) driver et utstrakt samarbeid med militærjuntaen i Burma om oljeutvinning på burmesisk sokkel.

Kritikk: Foruten at selskapenes aktiviteter bryter med fredsprisvinner Aung San Suu Kyis oppfordring om boikott av landet og genererer store inntekter til den sittende militærjuntaen, deltar selskapene i byggingen av en av verdens aller mest kontroversielle gassrørledninger, som skal føre gass fra Yadana-feltet i Burma over grensen til Thailand. Unocal ble saksøkt i USA av 15 burmesiske flyktninger for menneskerettighetsbrudd etter omfattende voldsbruk i forbindelse med konstruksjonen av rørledningen. Rørledningsprosjektet har vært i søkelyset ikke bare for omfattende voldsbruk mot demonstranter, men også for tvangsarbeid, tvangsflytting av stammefolk og for omfattende negative miljøkonsekvenser.

TYCO INTERNATIONAL (USA) Kina (kr. 92.418.274)
Fabrikkene Tri-x og Jifu produserer leker for Tyco International i det sørlige Kina (se Hasbro Inc)

UNION CARBIDE CORP (USA), India (kr. 11.156.766)
Union Carbide eide og drev en plantevernmiddelfabrikk i Bhopal, India. Fabrikken er i dag nedlagt.

Kritikk: Er ansvarlig for en av de verste industri-katastrofene i historien. Tonnevis av den giftige gassen Methyl Ico Cyanat (MIC) lakk den 4. desember 1984 ut fra fabrikken. Ifølge offisielle tall døde over 3000 mennesker av forgiftningen, enten umiddelbart eller som følge av ettervirkningene. Ansvarlige for kremeringen av lik anslår at så mange som 15.000 mennesker, en stor del av dem folk fra slummen rundt Union Carbides fabrikk, døde umiddelbart. Det har pågått årelange rettssaker etter ulykken, og den dag i dag kjemper tusenvis av Bhopal-ofre for erstatning og medisinsk hjelp.

UNOCAL (USA), Burma (kr. 14.274.769)
Unocal deltar i oljevirksomhet i Burma (se Total).

UPM KYMMENE OY (Finland), Indonesia (kr. 37.840.661)
UPM Kymmene har dannet en strategisk allianse med den asiatiske papir- og cellulosegiganten April, indonesias nest største cellulose-produsent. Aprils datterselskap Riau Andalan Pulp and Paper (RAPP) i Sumatra produserer 615.000 tonn cellulose i året. RAPP bygger for øyeblikket den andre fiberlinjen ved fabrikken, og regner med en produksjon på 2 millioner tonn cellulose i år 2000. UPM Kymmene er også storaksjonær i Rauma (se dette).

Kritikk: RAPP har siden 1995 ryddet minst 20.000 hektar regnskog i året for sin cellulosefabrikk. Når produksjonen nå trappes opp, vil tempoet på raseringen av regnskogen mangedobles. RAPPs konsesjoner omfatter områder som tradisjonelt er brukt av lokalbefolkningen. Raseringen av slike områder bryter med indonesisk lov som sikrer lokalbefolkningen rett til områdene. I konflikt med dette sikrer lovverket også myndighetene eiendomsretten til all skog.

I juli 1996 reiste innbyggerne i landsbyen Desiki sak mot RAPP i den nasjonale menneskerettighetskommisjonen. Innbyggerne hadde inngått en avtale om leie av jord fra en lokal palmoljeplantasje. RAPP gikk siden inn og hevdet at de hadde bruksretten på områdene. Innbyggerne klaget både over at de ikke var blitt tatt med på råd når det gjaldt byggingen av den nye fabrikken, at selskapet hadde tilegnet seg områdene på ulovlig vis, og at RAPP betalte for lav kompensasjon for områdene. De to partene inngikk en avtale om kompensasjon i februar  år.

Friends of the Earth (FoE) i Finland har stilt seg i spissen for en internasjonal kampanje med mål å hindre det finske selskapets samarbeid April. FoE anklager et slikt samarbeid på grunnlag av Aprils/RAPPs rasering av regnskogen, selskapets ulovlige tilegnelse av lokalbefolkningens områder og den umulige situasjonen for fagbevegelsen i Indonesia.

WALT DISNEY CORP (USA), Kina (kr. 121.771.695)
Fabrikken Laxo produserer dokker (bl.a. Mikke Mus) for Walt Disney i det sørlige Kina (se Hasbro Inc).

WMC (Australia), Australia og Filippinene (kr. 16.859.188)
a) WMC opererer kobber-, uran-, gull- og sølv-gruven Olympic Dam i den australske delstaten South Australia.

Kritikk: WMCs aktiviteter i South Australia er konfliktfylte i forhold til urinnvånernes interesser i området. Både tilgangen til vann, og de historiske tradisjoner som knytter seg til vannkildene, er truet av selskapets enorme vannforbruk. Olympic Dam er Australias største forbruker av vann fra underjordiske reservoarer. Arabanna-folket har reist krav om rettigheter til et stort område i nordvestre del av delstaten til myndighetene, ved National Native Title Tribunal. Landkravet omfatter ikke selve gruveområdet, men derimot de områdene hvor gruveselskapet henter vann fra det underjordiske reservoaret. Lokale myndigheter har kritisert selskapet for store lekkasjer fra deponiet for radioaktivt avfall.

Kritikk: WMCs aktiviteter i Filippinene har møtt massiv lokal motstand. Lokalbefolkningen har iverksatt protester og blokkader for å stenge selskapet ute fra deres tradisjonelle områder. Filippinske militære styrker har vært benyttet for å stoppe lokale protester.

Australske Mineral Policy Institute, som utelukkende jobber med problemer knyttet til gruvedrift, kritiserer i sin rapport "Glossy reports, grim reality" WMCs aktivitet i forhold til urbefolkninger, miljø, arbeidsmiljø og finansielle forhold.

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 5/99

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler