Fra fattig til rik 1999
Av Mekonnen Germiso pdf Hele rapporten: Fra fattig til rik (2/1999)
Av Håvard Vaggen Malvik
Sammendrag
Rapporten beskriver hvor mye penger Norge sparer per år p.g.a. fallet i prisene på jordbruksprodukter, råvarer og tekovarer fra u-land sammenlignet med 1980. Det Norge sparer, blir i rapporten omtalt som “i-hjelp”. Undersøkelsen omfatter 30 vareslag hvorav ca 10 utelukkende importeres fra u-land.
I-hjelpen i 1998 var på 3,9 mrd. kroner. Det tilsvarer 874 kroner per nordmann eller ca 1940 kroner per husholdning.
De største bidragsyterne til i-hjelpen i 1998 var klær med 1244 mill. kroner, aluminiumoksid med 1 mrd. kroner, kaffe med 760 mill. kroner og nikkelmatte med 187 mill. kroner. Til sammen står disse varegruppene for 82 prosent av Norges i-hjelp i 1998.
Burma fortsetter å være en viktig handelspartener i tropisk trevirke. Det ble direkteimportert skåret tropisk tømmer for 2,3 mill. kroner i 1998. Dette tilsvarer 7,3 prosent av samlet import.
Norsk i-hjelp i perioden 1994 til 1998 tilsvarer samlet bruttonasjonalinntekt (BNI) for et land som Mali. Eller mer enn BNI for landene Burundi, Niger, Eritrea og Gambia til sammen.
Siste fem år har Norge nå spart hhv. 4,2, 4,1, 4,5, 4,2 og 3,9 mrd. kroner på lavere priser på typiske u-landsvarer. Det blir 20,8 mrd. kroner til sammen. I sammen periode har det norske bistandsbudsjettet vært på 8,0 i 1994, 7,9 i 1995, 8,4 i 1996, 9,3 i 1997 og 9,97 mrd. kroner i 1998. Det blir 43,7 mrd. kroner til sammen. Det betyr at nesten halvparten av det vi i de siste årene har sendt fra oss som u-hjelp, har vi tatt tilbake som i-hjelp i form av lavere priser på typiske u-landsvarer.
Norges handel med u-land ble i fjor redusert med 2,121 mrd. kroner, eller 7,2 prosent i forhold til året før. 1998 ble dermed det første året hvor handelen med u-land ble redusert siden 1994 (målt i løpende priser).
Ellers viser rapporten at mens bruttonasjonalinntekt (BNI) nå har økt hvert år siden 1994 i OECD-landene, bruker OECD-landene i samme periode stadig mindre av BNI på u-hjelp. Det betyr at jo rikere de rike landene blir, detso mindre ser de ut til å være villige til å gi til verdens fattige land.
Tidligere år har denne nedgangen i u-hjelpsmidler i stor grad blitt oppveiet av økte private investeringer til utviklingsland. Men denne trenden ble også snudd i 1997. Den samlede pengestrømmen fra i-land til u-land ble redusert med 11 prosent i forhold til 1996, en utvikling som har fortsatt i 1998.
Gjeldssituasjonen forverrer seg også. For hver amerikanske dollar som går til u-land i form av bistand, betaler u-landene hele 13 dollar tilbake i form av gjeld (!). Dette spriket forverrer seg også nå fra år til år. I 1996 var det på 9 dollar, i 1997 12 dollar.