Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 80

Forskere hardt ut mot Seawatch i Indonesia og Thailand: - Alvorlige mangler på kompetanse

To forskere ved Det norske meteorologisk institutt (DNMI) i Oslo, som miljøteknologifirmaet Oceanor engasjerte i forbindelse med selskapets Seawatch-prosjekt i Indonesia og Thailand, går nå kraftig ut mot Seawatch. Prosjektet er på mange måter feilslått, ifølge forskerne, fordi mottakerne og de aktuelle brukerne av Oceanors Seawatch-teknologi i Sør-øst Asia ikke har den nødvendige kompetansen til å benytte seg av værvarslingsmodellene som er en del av det NORAD-finansierte prosjektet. Oceanor avviser på sin side kritikken, og beskylder NorWatch for å arbeide politisk for å stoppe denne type teknologioverføringer til utviklingsland. I en skriftlig kommentar hevder selskapet at ledelsen ved DNMI ikke støtter forskernes kritikk, og at forskerne - som uttaler seg som privatpersoner -selv vil trekke tilbake kritikken.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
To forskere ved Det norske meteorologisk institutt (DNMI) i Oslo, som miljøteknologifirmaet Oceanor engasjerte i forbindelse med selskapets Seawatch-prosjekt i Indonesia og Thailand, går nå kraftig ut mot Seawatch. Prosjektet er på mange måter feilslått, ifølge forskerne, fordi mottakerne og de aktuelle brukerne av Oceanors Seawatch-teknologi i Sør-øst Asia ikke har den nødvendige kompetansen til å benytte seg av værvarslingsmodellene som er en del av det NORAD-finansierte prosjektet. Oceanor avviser på sin side kritikken, og beskylder NorWatch for å arbeide politisk for å stoppe denne type teknologioverføringer til utviklingsland. I en skriftlig kommentar hevder selskapet at ledelsen ved DNMI ikke støtter forskernes kritikk, og at forskerne - som uttaler seg som privatpersoner -selv vil trekke tilbake kritikken.


Harald Eraker og Kim Loraas
NorWatch

Oceanors Seawatch-teknologi har med NORAD- og UD-støtte på til sammen drøyt 100 millioner kroner blitt eksportert til Indonesia, Thailand, India og Vietnam. Teknologien, som består av havbøyer med måleinstrumenter for bl.a. vær, vind, strømforhold og bølger, er lansert som et miljøprosjekt for havovervåking.

Men flere fagfolk i Norge, både innenfor NORAD-systemet og ellers, har vært svært kritiske til Oceanor-prosjektet.

Seawatch-teknologien er alt for komplisert til at de aktuelle mottakerlandene i Asia vil kunne gjøre nytte av den, har det vært hevdet (se NorWatch nr. 11-96 og nr. 8-97).

Nå kommer tilsvarende kraftig kritikk mot Oceanor-prosjektene, denne gangen fra DNMI-forskerne Øyvind Sætra og Dag Bjørge. Begge uttaler seg i denne sammenhengen som privatpersoner.

Lite kompetanse
I 1996 inngikk Oceanor og Det norske meteorologisk institutt (DNMI) en samarbeidsavtale om teknologiutvikling i forbindelse med Seawatch-konseptet. Som en konsekvens av dette engasjerte Oceanor høsten 1996 DNMI til å ta i mot fire gjesteforskere, to fra Indonesia og to fra Thailand, på instituttet i Oslo i ett år.

Ifølge oppdraget skulle DNMI lære opp personene, som var tilknyttet Seawatch-prosjektene i sine respektive land, til å håndtere to numeriske vær- og bølgevarslingsmodeller, kalt henholdsvis HIRLAM og WAM.

Meteorolog Dag Bjørge og oceanograf Øyvind Sætra, var blant dem som fikk ansvaret for å følge opp de fire personene, men ante snart uråd:

- Det viste seg ganske raskt at personene over hodet ikke hadde den forventede kompetanse. Ifølge kontrakten med Oceanor skulle det sendes forskere til DNMI. For å håndtere de numeriske modellene og drive egenforskning kreves minst forsknings-kompetanse, men vi fikk folk hit som knapt hadde noen relevant universitetserfaring i det hele tatt, forteller Sætra, som presiserer at han uttaler seg som privatperson.

Måtte gjøre det selv
Ifølge Sætra og Bjørge endte hele året på DNMI med at de fire personene fra Indonesia og Thailand ikke klarte å tilegne seg særlig mye kunskap på området.

- Istedenfor et gjesteforsker-opphold ble det gjennomført et tilpasset kursopplegg. Forskere ved DNMI måtte gjøre jobben som gjestene opprinnelig var tiltenkt å gjøre, sier Bjørge.

Begge DNMI-forskerne rister oppgitt på hodet og karakteriserer forskeroppholdet som totalt mislykket. Ifølge avtalen med Oceanor, skulle de fire personene sitte igjen med kunnskap og erfaring nok til å sette opp og bruke de numeriske modellene etter hjemkomst. Men så skjedde ikke.

- I august 1997 var Sætra og jeg i Indonesia og Thailand, hvor vi holdt kurs i WAM og HIRLAM hvor deltakerne representerte de fleste av institusjonene involvert i Seawatch-prosjektet. Inntrykket av mangel på kompetanse på dette området ble bare ytterligere bekreftet under besøkene. Dette er svære, kompliserte programmer som må kunne håndteres av fagfolk for at det skal være noe vits å ha dem, forteller Bjørge.

Egen regning
Oceanor har fått forskernes kritikk tilsendt skriftlig, og har sendt et lengre svarskriv til NorWatch, forfattet av selskapets regionale salgsjef i Asia, Per-Erik Sørås. Her konstaterer han at DNMI-forskerne har uttalt seg om den delen av prosjektet som omfatter numerisk modeller, og at spesielt meteorologisk modellering/varslig var mislykket:

"Uttalelsene må stå for disse personenes egen regning, og er etter vår mening fullstendig feilaktige, muligens skyldes uttalelsene at man ikke har kjent prosjektets målsetting innenfor dette området."

I brevet fra Sørås forklarer han at Seawatch-konseptet i utgangspunktet ikke innkluderte noen modeller fra meteorologisk side. Men fordi erfaringene viste at "slike data ikke var så lett tilgjengelig" fra lokale meteorologiske institutt, ble det "besluttet å inkludere et del-prosjekt med målsettingen om at man skulle undersøke om numeriske modeller var egnet," og å introdusere dette for staben i meteorologisk institutt i henholdsvis Thailand og Indonesia (TMD/BMG).

Erfaring
Men Sørås avviser at del-prosjektet er avgjørende for Seawatchs målsetting:

"Som det fremgår av ovenstående, så var målsettingen med arbeidet rundt meteorologisk modellering begrenset til dette, det var aldri planer om å oppgradere hverken TMD eller BMG til et DNMI nivå. Man så imidlertid for seg at erfaringene fra dette del-prosjektet skulle kunne gi føringer for hvordan en kompetanseheving ved TMD og BMG skulle kunne foregå i fremtiden, dvs. i  fremtidige prosjekter."

For bruken av Seawatch ble det "imidlertid akseptert at de nødvendige inputdata skulle komme fra tradisjonell varsling og fra tilgjengelige globale meteorologiske modeller. Dette ble ansett som akseptabelt på nåværende stadium..."

Sørås mener derfor at det er "irrelevant" hvorvidt thailenderne og indoneserne som gjestet DNMI i Oslo i ett år kunne drive "egenforskning på Dr Grad nivå".

"Man kan selvfølgelig ønske seg å samarbeide med personer og institusjoner som har samme faglige nivå eller et høyere nivå enn eksempelvis i Norge. Det er imidlertid et faktum (som også NorWatch kjenner til) at Indonesia og Thailand er utviklingsland hvor faglig nivå på en del områder ligger tilbake i forhold til Norge.", skriver Sørås videre, og viser til at "det er jo engang derfor vi driver med utviklingshjelp".

På bakgrunn av dette er Sørås "betenkt over den faglige arroganse som norske forskere synes å vise i artikkelen fra NorWatch".
 
Sjokkert
Sætra og Bjørge er på sin side ikke bare betenkt over mangelen på kompetanse. 

- Vi ble sjokkert over det vi opplevde av Seawatch-prosjektet i Indonesia og Thailand. Ingen fra det meteorologiske instituttet i Indonesia jobbet på Seawatchs hovedkontor der arbeidstasjonene med HIRLAM og WAM står; de satt på et kontor på den andre siden av Jakarta. I Thailand hadde de to som var hos oss på DNMI rykket opp på rangstigen; den ene var blitt offiser i marinen og skulle være på marinetokt hele det neste året, forteller Sætra, som påpeker at dersom det i det hele tatt skulle vært håp om å lykkes, så måtte de fire personene jobbet 100% med Seawatch-prosjektet. 

- To år etter at prosjektet startet opp var bare tre Seawatch-bøyer utplassert i indonesisk farvann, noen så nært land at vi ikke kan forstå hvilken nytte de skal gjøre i værvarslingssammenheng, supplerer Bjørge, som igjen presiserer at han uttaler seg som privatperson. 

- Seawatch-bøyene må vedlikeholdes minst hver tredje måned, noe som det også er meningen at mottakerne skal håndtere.    Vi fikk klart inntrykk av at det lokale vedlikeholdet nærmest var gitt opp i Thailand, og at når Oceanor forlater landet vil alt bare bli liggende, sier Sætra.

Forlengst satt ut
Oceanors regionale salgsjef avviser forskernes kritikk. Ifølge Sørås er havbøyene "forlengst utsatt, i tråd med planene". 

Han avviser også at bøyevedlikeholdet i Thailand ikke er inntakt, og viser til at både Indonesia og Thailand har avsatt driftsmidler til Seawatch-prosjektet i 1999 budsjettet. 

Dessuten skriver Sørås at det aldri har vært meningen at meteorologene skulle jobbe fysisk på Seawatchs kontorer. Ifølge Sørås er likevel kontakten mellom Seawatch kontorene og de meteorologiske instituttene god , og ekspertene "utveksler kontinuerlig informasjon til hverandre og de møtes også hyppig."

E-post
Etter at DNMI-forskerne kom tilbake til Norge, skrev de ett internt notat til ledelsen hvor de redegjorde for problemene og erfaringene med Seawatch-prosjektet. Hverken Oceanor eller NORAD fikk redegjørelse fra DNMI-ledelsen om forskernes kritikk.
   Sætra og Bjørge har i ettertid lest kritikken mot Seawatch-prosjektene som NorWatch tidligere har presentert, og mener at deres erfaringer understøtter tidligere påstander om at høyteknologi-prosjektet er feilslått. 

 - I tillegg til HIRLAM og WAM, benytter også Seawatch-prosjektet seg av numeriske modeller for strømvarsling og oljedrift. Men for at disse modellene skal kunne brukes i varslingsøyemed, må de basere seg på vindvarsling fra en værvarslingsmodell. For litt siden fikk vi en e-post fra en av gjesteforskerne fra Thailand. Han har bare brukt en brøkdel av tiden sin på Seawatch etter Norges-oppholdet, og henvendelsen viser at kunnskapene om HIRLAM er fraværende, sier Sætra, og viser frem utskriften av brevet.

Antagelser
Den 30. oktober i år forelå NORADs revisjonsrapport "Project Review Seawatch Indonesia". Gjennomgangen av Seawatch-prosjektet ble ledet av avdelingsdirektør Svein Ording i Kystdirektoratet, og formålet var å finne ut "status, progresjon og erfaringer fra prosjektet i relasjon til planer og formål".

Men ifølge Svein Ording kunne ikke hans team, som var i Indonesia i august i fjor, undersøke hvordan prosjektet fungerte i praksis, "fordi det ikke var kommet i gang enda".

Eksempelvis viser rapporten til at kun tre av havbøyene var utplassert, selv om alle 10 bøyene i henhold til planene allerede skulle ha vært utplassert på det tidspunktet. Over ett år etter Ordings rapport mener Oceanor likevel at bøyeutplasseringen går etter planen.

- Vi så på Indonesias nasjonale prioriteringer og planer i forhold til bruk og vern av marine ressurser. Dette planverket er meget bra, de ligger faktisk foran oss, sier Ording.

På tross av at Ordings team ikke hadde mulighet til å vurdere om Seawatch-teknologien fungerer i praksis, skryter rapporten uhemmet av prosjektet. Gang på gang konkluderer den med at "det er all grunn til å tro" at når de forskjellige delene av prosjektet er på plass, så vil det fungere etter de planlagte intensjonene.

Stemmer ikke
I rapporten står det bl.a. at personell fra det meteorlogiske instituttet i Indonesia har blitt, og holder på å bli lært opp til å kalibrere HIRLAM-modellen for lokale forhold, i samarbeid med DNMI.

Ifølge Sætra og Bjørge stemmer dette ikke.

- Å kalibrere HIRLAM-modellen var noe av det indoneserne skulle ha lært da de var i Norge, slår forskerne fast.

Svein Ording sier på sin side til NorWatch at han ikke har noen grunn til å tvile på at han har fått korrekt informasjon fra indoneserne, men utelukker ikke at det på grunn av språkproblemer kan tenkes at det har oppstått misforståelser på detaljer.

- Dersom noe er feilaktig i rapporten, er jeg selvfølgelig interessert i at det kommer frem. Men jeg føler meg bekvem på at vår rapport generelt er etterrettelig, sier han.

Per-Erik Sørås mener også at det som står i Ordings rapport dekker de faktiske forhold, og at en eventuell uenighet fra forskernes side "må være på et språklig nivå".

Ingen kommentar
Konfrontert med DNMI-forskernes sterke kritikk av prosjektet, svarer Ording følgende:

- Jeg hører hva du sier, men hverken kan eller vil kommentere det. Jeg har ikke forutsetning til å si noe om værvarsling. Du snakker om en liten bit av prosjektet. Men etter vårt syn er kompetansen innenfor Seawatch-prosjektet veldig god. Vi snakket med de som var hos DNMI, og de var veldig fornøyd med oppholdet i Norge. Vi konstaterte at informasjonen fra Seawatch-bøyene kom fram til brukerne..."

- Men dere skriver selv i rapporten at kun en av de seks brukerne som utgjør Seawatch-prosjektets Tekniske Kommite, var tilkoblet informasjonskanalen fra Seawatch-bøyene da dere var i Indonesia?

- Ja, det er korrekt. Men jeg er ikke i tvil om at indoneserne har kapasitet til å håndtere dette når prosjektet kommer i gang, svarer Ording.

Svein Ording er forøvrig samme mann som på oppdrag fra NORAD vurderte Oceanors Seawatch-prosjekt i Indonesia før NORAD støttet prosjektet med 30 millioner kroner.

Ording ga den gang grønt lys til prosjektet. Sørås er meget skarp i sin ordbruk når han får forelagt dette: "En insinuasjon om at Ording ikke har reint mel i posen er så grove og usaklige beskyldninger", at han ber NorWatch revurdere seriøsiteten og motivene.

Negativt syn
Per-Erik Sørås stiller i det hele tatt spørsmålstegn ved NorWatchs rolle i saken. Han innleder sitt skriv med å beskylde NorWatch for å jobbe "politisk (på et generelt grunnlag) for å stoppe teknologioverføringsprosjekter til utviklingsland", og mener dette er for å "bremse på utviklingen og holde disse landene på et fortsatt underutviklet nivå i forhold til industrilandene."

I november i fjor besøkte NorWatch Indonesia hvor vi møtte Seawatch-ansatte og intervjuet Sørås - før kritikken fra DNMI-forskerne var kjent for NorWatch. Nå mener Sørås at NorWatch bevisst har unnlatt å videreformidle informasjonen fra dengang:

"For oss kan det se ut som on den generelle tilfredshet som spesielt ble uttrykt fra vår oppdragsgiver (...), ikke passer inn i det negative synet som tydeligvis NorWatch ønsker å fremme, og at det derfor utelates."

Ikke skiftet mening
Oceanors regionale salgsjef skriver også at grunnlaget for kritikken er uriktig:

"DNMI deler på ingen måte det synet som angivelig deres forskere har presentert overfor NorWatch. Forskerne vil, som vi forstår, også ta avstand fra det som NorWatch her bruker som grunnlag for artikkelen."

Men Dag Bjørge og Øyvind Sætra avviser at de har tatt avstand fra sin kritikk. Direktør Arne Grammeltvedt i DNMI kommenterer saken slik:

- Vi har gitt gjestene fra Thailand og Indonesia den kompetansen de hadde forutsetning til å tilegne seg, og dermed gjort vår oppgave på en tilfredstillende måte. Ellers har vi ingen mening om saken, og vil ikke kommentere hva som skjer i forbindelse med Seawatch i Thailand og Indonesia.

Når det gjelder Oceanors påstand om at DNMI på ingen måte deler sine forskeres syn, sier Grammeltvedt at Oceanor trekker DNMIs uttalelser i sin retning, akkurat som NorWatch trekker ting i sin retning.

Fase 2 droppes?
Indonesias 5 og 25 års planer forutsetter at prosjektets første fase, som utløper i mars i år, umiddelbart skal etterfølges av fase 2. NORADs begrunnelse for revisjonsrapporten av fase 1 er da også at den skal bidra til å legge grunlaget for den neste fasen.

Viktigheten av fase 2 har i mange sammenhenger blitt fremhevet. Nordic Consulting Group, som ble engasjert av NORAD til å vurdere Seawatch-Indonesia før bistandstøtten ble gitt i 1995, konkluderte bl.a. med at NORAD kun burde støtte prosjektet dersom indonesiske myndigheter ga klare forpliktelser om å bevilge de nødvendige midlene til fase 2.

Men hvorvidt midler til fase 2 faktisk blir lagt inn i framtidige statsbudsjett i Indonesia, er et åpent spørsmål.

- Det er et beklagelig faktum at økonomien i Indonesia nå er så dårlig. Man skal ikke se bort i fra at når fase I er over, så sier Indonesia at dette ikke er noe for oss. Hva vet jeg, dette er jo et forsøksprosjekt, kommenterer Ording.

I rapporten ser Ordings team for seg to muligheter: Enten blir det ikke noe fase 2 i det hele tatt; i såfall må fase 1 "leve sitt eget liv". Alternativt; "hvis og når" fase 2 settes i gang, anbefales NORAD å foreta en "uavhengig evaluering" av fase 1 før planlegging og støtte gis.

Om noen år
Under NorWatchs besøk i Indonesia, bekreftet Sørås at Oceanors folk reiser hjem til Norge etter at fase 1 er ferdig på forsommeren. På grunn av den økonomiske situasjonen i Indonesia, har fase 2 av Seawatch-prosjektet blitt utsatt noe, men er ifølge Sørås fortsatt reell:

"Vi vil her legge til at OCEANOR deltar i en arbeidsgruppe som diskuterer disse problemene. Man ser nå for seg at fase 2 vil starte om 1-2 år."

Sørås konkluderer med at både Thailand og Indonesia "ønsker å utvikle samarbeidet med OCEANOR og DNMI for å komme videre". Indonesia er så interessert i bølge- og værvarslingsmodellene at de ønsker "å besøke DNMI i februar i år for å diskutere et nærmere samarbeid (...), men er klare over at dette er et langt lerret å bleke - Konklusjon m.h.t. Oceanors prosjekt blir dermed: Prosjektet har oppnådd det som var målet."

Foruroligende
- Det kommer ikke som noen bombe hvis Indonesia ikke bevilger penger til Seawatch-prosjektet. Situasjonen i Indonesia er veldig vanskelig og bekymringsfull, sier rådgiver Stein Torgersbråten i NORADs avdeling for Industri & Næringsliv.

På spørsmål om hans kommentarer til DNMI-forskernes kritikk, svarer han følgende:

- Dersom det du refererer stemmer, så er det foruroligende, og kan sette deler av prosjektet i fare. Vi må ta opp dette når vi skal foreta den endelige evalueringen av fase 1. Jeg kommer også til å ta dette opp med Oceanor, sier Torgersbråten.

- Men jeg må si at jeg er forundret over at opplysningene ikke kommer fram før nå. Det tar vi til etterretning, fortsetter han.

- Men her står Ordings rapport og DNMI-forskernes konklusjoner mot hverandre, konstaterer Torgersbråten.

Oceanors mener på sin side at NORAD kommentarer ikke er overraskende, så lenge de bygger på NorWatchs "grunnløse kritikk".

Bøtte i halsen
Som NorWatch har gjengitt i tidligere nyhetsbrev, har den "grunnløse kritikken" kommet fra mange hold. En tidligere miljørådgiver i NORAD kalte f.eks. prosjektet for "det dummeste av alle miljøprosjekt som har blitt lagt fram for NORAD", og at det er "totalt uten utviklingseffekt". En lokalt ansatt i prosjektet i Thailand ga følgende karakteristikk av Seawatch: "Vi trengte et glass vann, men fikk en bøtte i halsen".

Likevel har Oceanor fått massiv norsk støtte til Seawatch opp gjennom årene. Prosjektet ble bl.a. promotert av tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland under hennes offisielle besøk til Indonesia i 1995. I et brev fra den private finansieringsinstitusjonen Eksportfinans til indonesiske myndigheter rett før statsministerens besøk, står det følgende:

"Tatt i betraktning tidselementet med hensyn til konklusjonene i (Seawatch) kontrakten og låneavtalen i forbindelse med vår statsminister Gro Harlem Brundtlands besøk til Indonesia, har Eksportfinans utarbeidet et utkast til en låneavtale for deres vennlige vurdering."

Kort tid etter statsministerens besøk, fikk Oceanor Seawatch-kontrakten i havn. Eksportfinans ga prosjektet et lån på 80 millioner kroner, NORAD støttet prosjektet med 30 millioner kroner i form av blandede kreditter, mens Garanti Instituttet for Eksport Kreditt (GIEK) stilte garantier for 95% av prosjektets totale kostnader på 93 millioner kroner.

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 2/99

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -