Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Frykter eksotiske hurtigvoksende trær: Turkanere ber NORAD rydde opp

NORADs prosjekt for skogplanting i Turkana-distriktet i Kenya på 80-tallet møter nå kritikk fra lokalbefolkningen i området. Plantingen av det importerte, hurtigvoksende treslaget Prosopis har ført til frykt for at en ukontrollert spredning kan forrykke den sårbare økologien i det tørre området, og dermed ødelegge livsgrunnlaget for nomadene i Turkana. Forskere fra Universitetet i Oslo bekrefter problemet med spredning av Prosopis, og forteller at folk de har snakket med i Turkana rett ut ber NORAD komme og fjerne de eksotiske trærne.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
NORADs prosjekt for skogplanting i Turkana-distriktet i Kenya på 80-tallet møter nå kritikk fra lokalbefolkningen i området. Plantingen av det importerte, hurtigvoksende treslaget Prosopis har ført til frykt for at en ukontrollert spredning kan forrykke den sårbare økologien i det tørre området, og dermed ødelegge livsgrunnlaget for nomadene i Turkana. Forskere fra Universitetet i Oslo bekrefter problemet med spredning av Prosopis, og forteller at folk de har snakket med i Turkana rett ut ber NORAD komme og fjerne de eksotiske trærne.


Harald Eraker
Norwatch

NORADs tilstedeværelse i Turkana-distriktet nord-vest i Kenya begynte allerede på 60-tallet. Motivet var å bistå Turkana med hjelp i forhold til matvaremangel i det tørkerammede og karrige området. Utover på 70-tallet var NORAD engasjert i forskjellige prosjekt i regionen knyttet til bl.a. helse, utdanning, jordbruk og fiske.

I 1980 inngikk NORAD en avtale med kenyanske myndigheter om å støtte et større, samordnet distriktsutviklingsprogram, Turkana Rural Development Plan (TRDP), i de sentrale og nordlige delene av Turkana-distriktet vest for den store Turkana sjøen. NORADs deltagelse og finansiering av prosjektet varte fram til 1990, da NORAD måtte ut av landet på grunn av diplomatisk brudd mellom Kenya og Norge.

Den totale støtten til TRDP var ifølge Tor Haug i NORAD på 133 millioner norske bistands-kroner.

-----------------------------------------------------------

"Vi møtte folk i Turkana som av flere årsaker var svært skeptiske til Prosopis, og som rett ut bad oss si ifra til NORAD at de måtte komme og ta vekk de ødeleggende trærne."
Hovedfagstudent i økologi ved Universitetet i Oslo, Jørn Stave

-----------------------------------------------------------

Beplante ørkenen
En del av TRDP-prosjektet gikk ut på å bistå skogsektoren i Turkana, både ved å informere om verdien av eksisterende skog og ved nyplanting. NORAD støttet dette med 11 millioner kroner.

Formålet var å bidra til at det tørre ørkenlignende landskapet skulle gjøres grønt, og dermed gi økte ressurser bl.a. i form av f¢r til nomadebefolkningens buskap.

I løpet av 80-tallet ble det ifølge NORADs revisjon av prosjektet i 1989, plantet 900.000 frøplanter i området. Samlet dekket dette et areal på 3000 hektar, eller 30 kvadratkilometer.

Selv om det ble lagt vekt på mange forskjellige treslag, deriblant lokale arter, var det ifølge NORAD i praksis Prosopis chilensis og Prosopis juliflora som ble plantet.

Prosopis er et hurtigvoksende busklignende treslag som har sin opprinnelse i Nord-Amerika.

-----------------------------------------------------------

"Prosopisen vokser fortere og sprer seg mer enn Acacia-trærne. Med tiden vokser den seg til et tjukt kratt. Faren er at Prosopisen kan komme til å hindre regenerering av de viktige, tradisjonelle plantene. Hvis så skulle skje vil det være en økologisk katastrofe for Turkana-området."
Hovedfagstudent i økologi ved Universitetet i Oslo, Jørn Stave

-----------------------------------------------------------

Giftig
Nå viser det seg at det knytter seg flere problemer til Prosopis-trærne som skaper bekymring lokalt. Hovedfagstudent i økologi på Universitetet i Oslo, Jørn Stave, og en medstudent kom i høst tilbake fra et to måneders langt feltarbeid i Turkana.

- Vi møtte folk som av flere årsaker var svært skeptiske til Prosopis, og som rett ut ba oss si ifra til NORAD at de måtte komme og ta vekk de ødeleggende trærne, forteller Stave.

Han sier at folk for det første fortalte at de hadde opplevd at flere av dyrene deres hadde blitt sjuke eller dødd etter å ha spist belger og blader fra Prosopis. Nomadebefolkningens hovednæring er dyrehold, og geiter utgjør det viktigste livsgrunnlaget.

- Det ble også sagt at de skadelige gresshoppe-svermene som tidligere fløy over området, nå tar seg en mellomlanding på grunn av Prosopis-trærne, noe som skaper bekymring, fortsetter Stave.

Ukontrollert
Jørn Staves feltarbeid foregikk langs bredden til Turkwell-elva som renner ut i Turkana-sjøen. I 1990 kartla Staves veileder på Universitetet, Gufu Oba, vegetasjonen i området. Oba var selv gjetergutt som barn og kommer fra et område i nærheten av Turkana.

- Mitt prosjekt gikk ut på å registrere hvilke forandringer som har skjedd i vegetasjonen siden den gang. Systematisk gikk jeg gjennom 140 registreringskvadrater på 15 ganger 15 meter og noterte ned hvilke plantearter og hvor mange av hver som finnes, forteller Stave.

Han har deretter sammenliknet de innsamlede data med Gufu Obas registreringer.

- Undersøkelsene viser klart at Prosopisen har spredd seg. I registreringskvadrater hvor det ikke fantes Prosopis i 1990, vokser i dag det eksotiske treslaget. Også observasjoner vi gjorde ellers bygger opp under dette. Langs breddene av Turkana-sjøen vokser Prosopis til og med langt ut i vannet, slår Stave fast.

----------------------------------------------------------

"NORAD har ikke vært engasjert i Kenya siden 1990, så jeg ser ikke noe grunnlag for å forfølge denne saken. Vi har heller ikke penger på budsjettet til å gjøre noe. Dersom noen skulle gjøre noe, måtte det være Utenriksdepartementet."
Leder for regionavdelingene i NORAD, Kjell Storløkken

-----------------------------------------------------------

Fortrenger
Staves største bekymring, er at Prosopis skal kvele og fortrenge annen nyttig vegetasjon. Den kanskje viktigste planten for nomadene er, ifølge Stave, treslaget Acacia Tortilis, som vokser nesten over alt i området.

Nomadene har et sterkt eierforhold til Acacia-trærne som i tillegg til å gi dyrene f¢r og menneskene mat og brensel, har en viktig kulturell.

- Prosopisen vokser fortere og sprer seg mer enn Acacia-trærne. Med tiden vokser den seg til et tjukt kratt. Faren er at Prosopisen kan komme til å hindre regenerering av de viktige, tradisjonelle plantene. Hvis så skulle skje vil det være en økologisk katastrofe for området, mener Stave.

Komplisert
I NORADs revisjonsrapport av TRDP-prosjektet utgitt i 1989, står det hverken noe om spredningsfaren knyttet til introduksjon av Prosopis eller farer knyttet til at planten er giftig eller tiltrekker seg gresshoppesvermer. Leder for regionavdelingene i NORAD, Kjell Storløkken, sier imidlertid at det for noen år siden kom klager på at dyr hadde krepert fordi de beitet på Prosopis-blader.

- Vi fikk da noen fra Norges Landbrukshøyskole til å analysere blader, belger og stamme fra Prosopis hentet i Turkana. Deres konklusjon var at bladene var litt giftige, men ikke nok til at det kan få fatale følger for dyr som spiser dem, sier Storløkken.

Han viser ellers til at bildet er komplisert når det gjelder importen av Prosopis i Turkana-området:

- Det har vært mange forskjellige bistandsorganisasjoner fra forskjellige land som har vært inne i bildet i denne sammenheng. Det er derfor ikke gitt at det er "våre" trær som det klages på, mener Storløkken.

Skeptisk
NorWatch har også kontaktet Lars Oppsal og Edmund Barrow, som begge jobbet for NORAD innenfor skogsektoren i Turkana på 80-tallet.

Oppsal, som i dag er pensjonert, innrømmer at han var skeptisk til innføringen av Prosopis fordi den sprer seg så raskt, men understreker at han ikke er botaniker.

Barrow, som også påpeker at han ikke er ekspert på treslaget, avviser på sin side at dyr kan ta skade av Prosopis:

- Jeg har selv spist belgene fra trærne. De kan fungere utmerket som f¢r til dyr. Når det gjelder bladene, så er de så beske at geiter som tar en jafs spytter dem ut igjen, sier han.

Cary Hendy, som forsker på f¢rverdien av bl.a. Prosopis ved Naturral Resources Institute i England, sier at så vidt han vet, er ikke Prosopis giftig.

- Men dersom dyr spiser bladene i tørkeperioder, kan det forårsake problemer i fordøyelsessystemet. I perioden etter at en ny plante er introdusert, kan det også medføre problemer for dyr før de får tilpasset seg "et nytt kosthold", forklarer Hendy.

Overvåking
Han mener at NORAD bør ta problemene som reises alvorlig, både m.h.t. spredning av Prosopis, gresshoppe-faren og f¢r-spørsmålet.

- Etter min mening bør det nedsettes et overvåkingsprogram som f.eks. hvert femte år undersøker utviklingen av disse spørsmålene i Turkana, sier Hendy.

Storløkken i NORAD ser på sin side få muligheter til å gjøre noe med saken:

- I en normal situasjon, ville det vært naturlig for oss å ta kontakt med de ansvarlige skogmyndighetene i landet. Men vi har ikke vært engasjert i Kenya siden 1990, så jeg ser ikke noe grunnlag for å forfølge denne saken. Vi har heller ikke penger på budsjettet til å gjøre noe. Dersom noen skulle gjøre noe, måtte det være Utenriksdepartementet, sier han.

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 1/99

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!