Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Patent på livet

I denne rapporten fra 1999 ble Patentdirektivet, da nylig ferdigbehandlet i EU, behandlet. Forholdet til norsk patentlovgivning, landbruket og FN-konvensjonen om biologisk mangfold ble vurdert.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
I denne rapporten fra 1999 ble Patentdirektivet, da nylig ferdigbehandlet i EU, behandlet. Forholdet til norsk patentlovgivning, landbruket og FN-konvensjonen om biologisk mangfold ble vurdert.

pdf  Hele rapporten: Patent på livet (1/1999)

Av Pål Graff 

Sammendrag

Bakgrunn
EUs direktiv om rettsbeskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser, også kalt EUs patentdirektiv ble ferdigbehandlet i EU 6. juli 1998. Direktivet er svært kontroversielt innad i EU og det tok hele 10 år å få ferdigbehandlet en harmonisering av patenter på planter og dyr. Striden fortsetter da også: I løpet av høsten 1998 har Italia og Nederland anket direktivet inn for EU-domstolen. Som EØS-medlem er Norge forpliktet til å innarbeide nye EU-direktiver i vår nasjonale lovgivning, men Stortinget har anledning til å legge ned veto mot norsk tilslutning til direktivet.

Hovedpunkter

EUs patentdirektiv
EU-direktivet slår fast at de samme kriteriene skal gjelde for patent på levende materiale som på andre oppfinnelser: Det skal være en nyhet, det skal klart skille seg fra det som er kjent fra før og det skal være industrielt anvendbart.

Patent på dyr og planter i Norge
I den norske patentloven er det ikke er mulig å få patent på "Plantesorter eller dyreraser eller vesentlig biologiske fremgangsmåter til fremstilling av planter og dyr". Norsk praksis gir ikke patent på dyr og planter.

Forskjellen mellom EUs patentdirektiv og norsk patentlov
Den største forskjellen mellom norsk praksis og patentdirektivet er muligheten til å tildele patent på dyr og planter. Teksten i patentdirektivet og i norsk patentlov er derimot svært lik. Begge unntar dyreraser og plantesorter fra patentering. Den avgjørende forskjellen ligger i hvordan man har valgt å tolke unntaket. I EUs patentdirektiv tolkes dette slik at en kan ta patent på dyr og planter, men ikke dyreraser eller plantesorter. Med en plantesort menes for eksempel mais, det vil si at i EU kan en få patent på mais med insektsresistens, men ikke mais som sådan. Norge tolker dette slik at en ikke kan ta patent på noen dyr eller planter, uavhengig av om det defineres som en rase eller sort.

Norge vil ikke kunne fortsette med sin fortolkning, dersom vi slutter oss til EUs patentdirektiv. I direktivet, og forordningene til direktivet, er det definert hva som menes med en plantesort. Norge må, dersom vi slutter oss til direktivet, godta patent på planter og dyr. Både EU og Norge gir patent på mikroorganismer, også naturlig forekommende mikroorganismer. Stortinget har ved flere tilfeller uttrykt at de ikke ønsker at det skal kunne tildeles patent på naturlig forekommende mikroorgansimer i Norge. Stortinget har ikke fulgt dette opp med de nødvendige endringene i loven eller forskrifter til loven, slik at det per i dag praktiseres en lik holdning til dette i EU og i Norge. Flere stortingspolitikere har uttrykt ønske om en innstramming av norsk praksis på dette feltet. Dersom Stortinget ønsker å følge opp sine egne utsagn kan dette bli vanskelig dersom vi undertegner patentdirektivet.

EUs patentdirektiv og landbruk
Utredningen viser at direktivet er uklart, og det er dermed ikke mulig å si noe konkret om hva som blir følgene av en eventuell tilslutning til direktivet. Den peker på at følgende uklarheter i patentdirektivet må avklares nærmere:

  • Hva er en dyrerase?
  • Hvor store rettigheter har bøndene (farmers´ privilege) i direktivet?
  • Hvor store rettigheter har foredlere (breeders exemption) i direktivet?
  • Hva blir effektene av patent på gener kontra det å få patent på planter?

Dersom disse punktene ikke blir klargjort gjennom utredninger eller presiseringer før Stortinget skal behandle direktivet blir det svært vanskelig for Stortinget å ta stilling til hvordan direktivet vil slå ut for norsk landbruk og norsk næringsliv. Dette er en av hovedkonklusjonene etter en intervjurunde foretatt blant et representativt utvalg av private og statlige institusjoner innen norsk landbruk.

EUs patentdirektiv og FN-konvensjonen om biologisk mangfold
Denne utredningen viser at det er klare konflikter mellom konvensjonen om biologisk mangfold og EUs patentdirektiv. Konklusjonen er at patentsystemet slik det er beskrevet i EUs patentdirektiv, ikke har fulgt henstillingene i FN-kovensjonen om biologisk mangfold. I konvensjonen om biologisk mangfold står det blant annet at patentsystemer bør stille krav om letetillatelse, eksporttillatelse og informasjon til lokalmiljøer og nasjonalstat, samt at det bør legges opp til mekanismer for fordeling av inntektene fra det biologiske mangfoldet. Disse momentene er ikke fulgt opp i EUs patentdirektiv.

Utredningen konkluderer med at en tilslutning til EUs patentdirektiv vil gjøre det vanskeligere for Norge å lage lover som sikrer en fordeling av inntekter fra utnyttelse av det biologiske mangfoldet. En eventuell tilslutning vil føre til at patentsystemet utvides til også å gjelde dyr og planter - uten at krav fra konvensjonen om biologisk mangfold blir imøtekommet.

pdf  Hele rapporten: Patent på livet (1/1999)

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -