Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

CMI leies inn av Utkal?

Sommeren 1997 ble Christian Michelsens Institutt (CMI) bedt av Norsk Hydro om å undersøke mulighetene for å vurdere rehabiliteringsprosessen i Utkal-saken. Siden har CMI vært i prosjektområdet, skrevet en egen rapport om saken, og dessuten holdt foredrag for styret i selskapet. Nedenfor bringer vi noen hovedpunkter fra rapporten, og kommentarer fra CMI.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Sommeren 1997 ble Christian Michelsens Institutt (CMI) bedt av Norsk Hydro om å undersøke mulighetene for å vurdere rehabiliteringsprosessen i Utkal-saken. Siden har CMI vært i prosjektområdet, skrevet en egen rapport om saken, og dessuten holdt foredrag for styret i selskapet. Nedenfor bringer vi noen hovedpunkter fra rapporten, og kommentarer fra CMI.


Av Tarjei Leer-Salvesen
Norwatch

Christian Michelsens Institutt (CMI) ved Alf Morten Jerve holdt foredrag for Utkals styre i Oslo den 24. juni om sosialt ansvar, retningslinjer og internasjonale standarder i forhold til tvangsflytting og rehabilitering. Særlig vektla han Verdensbankens standarder.

I januar 1998 sendte instituttet Kai Grieg fra CMI til Orissa for å se nærmere på forholdene, og for å vurdere om og på hvilke premisser CMI eventuelt ville engasjere seg. En vurdering av situasjonen ble gjort, og nedenfor omtales utdrag fra rapporten.

- Både under diskusjonen igår og tidligere har vi i CMI understreket behovet for en dialogprosess med lokalbefolkningen, sier Jerve, og fortsetter:

- Spørsmålet er hvordan selskapet kan omstille seg for å gjenopprette denne muligheten.

Jerve antyder at partnerne i konsortiet nok har litt ulikt syn på hvordan prinsippene for en rehabiliteringsplan bør forumleres.

Om muligheten for at CMI nå tar et større oppdrag for Utkal, i kjølvannet av "forstudien" de gjorde for Norsk Hydro, sier han:

- Vi har sagt oss villige til å assistere selskapene i prosessen videre. Men det forutsetter at det er en genuin vilje i selskapet til å "snu på flisa". De må ønske å få til en ny prosess, og være villige til å legge om strategien sin.

- Hvis vi gjør dette, er det eventuelt i samarbeid med indiske partnere som også arbeider med disse problemstillingene. Men vi ønsker ikke å være brannslukkere for selskapene. Forholdsvis snart må det komme en avklaring om den videre framdriften. Dette gjelder også tidsaspektet i forhold til anleggsstart, avslutter Jerve.

"Issues of concern"
CMIs rapport tar for seg ulike retningslinjer for gruveindustrien i sin rapport, og formålet er at Utkal skal se seg selv i forhold til disse. Rapporten mangler for øvrig CMIs mandat, og har ikke noe kapittel med CMIs konklusjoner. Grieg og Jerve har likevel en del betraktninger i rapporten, som minner sterkt om kritikken som tidligere har vært reist av prosjektets kritikere.

Etter å ha gått gjennom selskapets rehabiliteringsplaner, skriver de blant annet:

"Vi noterer at de offisielle prosjektdokumentene bare omtaler som berørte av prosjektet, de som mister jord og hus. Tap som knytter seg til fellesavlinger eller leie av land, nevnes ikke. Tap av arbeidsmuligheter som er en konsekvens av ekspropriasjonen, nevnes heller ikke."

Rapporten skriver videre at rehabiliteringsplanen til Utkal utgjør èn promille av investeringsbeløpet.

Under "Issues of concern", som rapporten avsluttes med, spør CMI:
- Er alle sosiale konsekvenser tatt i betraktning, særlig de knyttet til ikke-landeiere?

- Reflekterer kompensasjonsnivået standardene i the Land Acquisition Act?

- Hva slags kunnskap har folk om prosjektet, og på hvilken måte har de mottatt informasjon om selskapet?

- Hvordan er rehabiliteringsplanen og andre utviklingsinitiativer fra Utkal koordinert med delstatens og distriktets utviklingsplaner? Hvordan vil driftutgifter til tjenestene som iverksettes (skoler, helsesentre osv.) finansieres i framtiden? Hvilken rolle er tiltenkt Utkal Rural Development Society (URDS)? Hvem inkluderes i og hvem ekskluderes fra URDS?

- Har de berørte på noen måte deltatt i planleggingsprosessen?

- Hvorfor bestemte Utkal seg for å ansatte en eller to personer i hver landsby til å arbeide som rehabilieringsagenter, og ikke arbeide gjennom etablerte lokale organisasjoner?

- Det rapporteres at kompen-sasjonspenger som allerede er utbetalt til de berørte, har blitt brukt til uproduktive formål. Hvordan vil dette bli taklet i tiden som kommer? Hvordan kan landsbyefolkene i framtiden beskyttes mot folk utenfra som vil ta pengene deres?

- Det er klager på at noen innflytelsesrike enkeltpersoner kjøpte jord fra lokalbefolkningen før eksproprieringen startet, og nå tjener på kompensasjonen fra myndighetene. Hvordan kan prosjektet bidra til å begrense eiendomsspekulasjon?

- Hvordan ser selskapet på forslag for å sikre at lokalsamfunnet tjener på prosjektets inntekter?

- Med ekspropriasjonen nesten fullført, hvordan kan Utkal komme "tilbake i riktig spor" i implementeringen av rehab-iliteringsstandarder som er ment å koordineres med ekspropriasjonen og starten på det forberedende arbeidet?

- På et tidspunkt lovet Utkal ‚n jobb per familie. Dette prinsippet ser ut til å ha blitt forlatt. Hva slags ansettelsesrutiner vil være akseptable for de berørte?

- Vi har observert en betydelig mangel på tillitt mellom selskapet og særlig landsbyfolk fra Kucheipadar, som også har ledet til voldsepisoder og bruk av væpnet politi. Hvordan kan denne sityuasjonen forbedres?

- Det planlegges bygd en sikkerhetsmur på fabrikktomta (etter februar 1998). Vi er bekymret for at dersom ikke flere av emnene vi har tatt opp ovenfor er behandlet før dette rbeidet starter, vil konflikten eskalere. Hvordan responderer Utkal og Hydro på dette problemet?

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 14/98

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler