Godt norsk?
Av Mekonnen Germiso pdf Les hele rapporten Godt_norsk? (07/1998)
OBS: Siden denne rapporten ble publisert i 1998, er energiforbruket i norsk drivhusproduksjon noe endret. Hovedsaklig består dette i utskifting av oljefyring med gassfyring, noe som har redusert forskjellene på norske og importerte drivhusprodukter en del. Hovedkonklusjonen på dette området står seg imidlertid fortsatt.
Sammendrag
I denne rapporten sammenlignes utslippene som oppstår ved produksjon, lagring og transport av norskproduserte og importerte poteter, frukt og grønnsaker.
Sammenligningen omfatter
- grønnsaker som i Norge blir produsert i drivhus (tomater og agurker), samt
- en "kurv" av andre produkt, som omfatter poteter, epler, hodekål, blomkål, kinakål, kålrot, gulrot, løk, purre og issalat. "Kurven" er på 33,3 kg og mengdene av hvert produkt står i forhold til mengdene nordmenn i gjennomsnitt spiser.
Sammenligningen er gjort for tre forskjellige innkjøpssteder, etter som transportavstandene og dermed CO2-utslippene - både for norske og utenlandske produkt - vil være forskjellige etter hvor en er i landet. De tre stedene er Oslo, Trondheim og Tromsø.
Utslippene fra de norske og utenlandske "kurvene" er også gjort for to ulike tidspunkt, nemlig 15. oktober og 15. mai. Grunnen til dette er dels at importen kan komme fra forskjellige land til forskjellige årstider, dels at norske produkt om våren ble antatt å gi større utslipp per kilo om høsten.
Dette skyldes både at det brukes energi til å lagre dem og at det oppstår svinn, slik at utslippene til produksjon må utlignes på en mindre mengde salgbar vare. Fordi det ikke er mulig å lagre alle typer grønnsaker til mai, ble innholdet i den norske "vårkurven" justert slik at det inngår færre typer grønnsaker, men tilsvarende mer av dem som inngår.
Konklusjonen er todelt:
Når det gjelder tomater og agurker, viser det seg at produksjon i Norge skaper langt større CO2-utslipp enn import. En kilo norske tomater eller agurker gir opphav til utslipp på mellom 5,1 og 5,4 kg CO2, avhengig av produkt og innkjøpssted.
Til sammenligning skaper importerte tomater eller agurker mellom 1,3 og 1,6 kg CO2. Dette gjelder et gjennomsnitt av importen, som inkluderer både nederlandske drivhusprodukter og spanske tomater og agurker dyrket på friland. For de sistnevnte er utslippene enda lavere. Transporten til Norge skjer hovedsakelig med lastebil. Men selv for tomater fra Kanariøyene som fraktes med fly, blir utslippene lavere enn for norske tomater fra drivhus.
Når det gjelder andre produkter - poteter, epler og grønnsaker som dyrkes på friland i Norge blir derimot utslippene mindre for norske enn for importerte varer. Dette gjelder uansett innkjøpssted og uansett om de kjøpes om høsten eller om våren.
For en "kurv" som kjøpes om høsten i Oslo, blir CO2-utslippene fra importerte varer dobbelt så store som fra norske (9,0 mot 4,6 kg). De tilsvarende tallene er for Trondheim 11,5 mot 5,3 kg og for Tromsø 17,0 mot 10,1 kg CO2.
Om våren er utslippene noe større både for norske produkt (på grunn av vinterlagringen) og for utenlandske (fordi de delvis kommer fra fjernere land). I Oslo blir utslippene da på 11,4 kg CO2 for den importerte kurven mot 8,3 kg for den norske, i Trondheim 14,0 mot 8,8 kg og i Tromsø 19,4 mot 13,5 kg.