Framtiden i våre hender – folkeaksjon for en ny livsstil og rettferdig fordeling av verdens ressurser, ble startet på et møte i en idrettshall utenfor Oslo i april 1974. Omkring tre tusen mennesker var kommet fra hele landet for å høre foredrag av Arne Næss, Trygve Bull, Georg Borgstrøm og initiativtakeren Erik Dammann. Se video fra åpningsmøtet her .

Mange av de tilstedeværende hadde allerede skrevet under oppropet ”La oss gå inn for en menneskelig samfunnsutvikling” som var trykt i aviser og tidsskrifter. Folkeaksjonens oppgave var å vise politikerne at de hadde støtte i befolkningen for nødvendige samfunnsendringer.

30 000 barn døde daglig

Bakgrunnen for etableringen var Dammanns bok ”Fremtiden i våre hender” som ble utgitt i 1972. I boka som raskt ble en bestselger beskrev forfatteren forskjellene mellom fattige mennesker i u-land og overfloden i land som Norge. Dammann reagerte særlig på at det hver dag døde mer enn 30 000 barn av unødvendig fattigdom – unødvendig fordi det fantes nok mat og ressurser til alle.

På begynnelsen av 70-tallet hadde Norge fått en høyt utdannet befolkning. De fleste hadde tv som brakte verden hjem på en ny måte, folk hadde fått kjøleskap og bilen var vanlig. Store grupper i befolkningen reagerte på kontrastene mellom vår velstand og andres nød, og oppfattet allerede den gang Norge som et overflodsland – som burde dele med fattige mennesker. Ikke minst argumenterte Framtiden i våre hender med at et samfunn med lavere produksjon og forbruk ville bli et menneskeligere og mer gledesfylt samfunn.

Folkeaksjonen tok i bruk informasjon som sitt viktigste virkemiddel for samfunnsforandring. Et informasjonssenter ble opprettet i Oslo med Erik Dammann som daglig leder. Flere tusen mennesker støttet sentret med en årlig kontingent. Etter hvert ble det også dannet lokale grupper over det meste av Norge. Etter at boka Fremtiden i våre hender ble utgitt på engelsk oppsto det også grupper og søsterorganisasjoner i Sverige, Danmark, England, Sri Lanka og noen andre land.

En av de første informasjonskampanjene som ble gjennomført var ”Spis sunt og hjelp et barn!” (1975). Befolkningen ble oppfordret til å bytte ut to ukentlige kjøttmiddager med vegetarmat, for å gi det økonomiske overskuddet til et fadderbarn. I 1978 startet Framtiden i våre hender ”Utviklingsfondet”. Formålet var å gi hjelp til selvhjelp – og å drive informasjon og hva som kunne skape utvikling i fattige lands, se www.utviklingsfondet.no.

Alternativ Nobelpris
I 1979 ble magasinet Folkevett lansert. Det er to ganger blitt kåret til årets fagblad, se www.folkevett.no . I 1982 ble Framtiden i våre henders stifter, Erik Dammann, tildelt den Alternative Nobelprisen i Stockholm. Framtiden i våre hender ble av priskomiteen beskrevet som ”den mest inspirerende bevegelse i den industrialiserte verden”.

Framtiden i våre hender var med på å sette dagsorden på 70 og 80 tallet. Blant annet med den fiktive rettssaken i 1986. Partilederne Kaci Kullmann Five, Gro Harlem Brundtland og Kjell Magne Bondevik ble tiltalt for brudd på menneskerettighetserklæringen. Tusen skoleungdommer fylte salen. Saken, som ble dekket av NRK, endte med at Høyre, Ap og KrF ble dømt skyldig.

Ego-bølge på 80-tallet
Utpå 80-tallet bleknet interessen for en mer rettferdig, global fordeling. Ronald Reagan ble president i USA, Maggie Thatcher statsminister i Storbritannia. En ego-bølge vokste fram også i Norge. Medlemstallet i Framtiden i våre hender sank fra 26 000 til under 20 000.

Samtidig ble alvoret i miljøsituasjonen stadig tydeligere – også som en trussel mot verdens fattige og mot kommende generasjoner. Global oppvarming, tynnere ozonlag og rask avskoging i de tropiske regnskogene ble debattert.

Framtiden i våre henders ide om redusert forbruk til fordel for verdens fattige ga samme mening i forhold til økologiske overbelastninger og rovdrift. Alle mennesker må få nok – innenfor naturens tålegrenser. Naturen må bevares både som ressurs og som leveområder for alle andre arter som også har
rett til å eksistere.

Framtiden i våre hender tok på 80-tallet initiativet til Alternativ Framtid – et stort forskningsprosjekt, som etter hvert fikk penger fra Stortinget til å utrede et samfunn der sosiale og miljømessige hensyn var overordnet økonomisk nivå. Prosjektet føres i dag videre som en del av norsk miljøforskning (ProSus), www.prosus.uio.no .

Reklame-tv og økt forbruksjag
Miljøinteressen mot slutten av 80-tallet og litt inn på 90-tallet gav Framtiden i våre hender et løft. Men interessen ebbet mye ut. Forbruksdyrkingen, mye etter amerikansk mønster, intensivert markedsføring, reklame-tv og ikke minst det forhold at folk raskt fikk mer penger, økte også selvopptattheten. Ideen om radikal samfunnsendring virket mindre troverdig.

Framtiden i våre hender svarte med å profesjonalisere sitt informasjonsarbeid, opprettet Framtiden i våre henders forskningsinstitutt og begynte å lage faglige rapporter om miljø- og fattigdomsproblemer – og om løsninger. Problemstillingene skulle vekke medieredaksjonenes interesse, men med det samme underliggende budskap om solidaritet og miljøansvar.

I 1994 uttalte daværende LO-sjef Yngve Haagensen:"....jeg ber om å bli trodd når jeg sier at jeg ser med interesse på det arbeidet Framtiden i våre hender gjør . Jeg tror dere har innvirkning på de vedtak som fattes, langt utover det dere er klar over. Vekstfilosofien hadde hatt atskillig bedre grobunn i Norge hvis ikke flere og flere hadde stilt spørsmålstegn ved den."

I 1995 startet Framtiden i våre hender ”Norwatch” som setter søkelys på norske bedrifter i sør, og undersøker om de opptrer i samsvar med menneskerettighetskrav og krav til helse, miljø og sikkerhet. I tillegg dekker Norwatch saker knyttet til norsk investerings-, eksport- og
import-etikk, se www.norwatch.no.

Eneste forbrukskritiker
Siden 1996 har Framtiden i våre henders medlemstall igjen vokst – vi har nå over 23 000 medlemmer og abonnenter på Folkevett. Vi er størst blant miljøorganisasjonene og bidrar med en tydelig og enestående stemme i den norske samfunnsdebatten.

I 2002 skrev Einar Førde i Bergens Tidene at Framtiden i våre hender er ”bortimot dei einaste som med konsekvens rettar kritisk søkelys mot vår forbruksutvikling".

I 2006 spurte Folkevett Fremskrittspartiets Siv Jensen om hun kunne gi sin usensurerte oppfatning av Framtiden i våre hender? ”Dere har mange fryktelige og ufyselige standpunkter. Men dere er fantastisk flinke til å være synlige, til å delta i den offentlige debatt, og fremføre de tingene dere brenner for. Det har jeg dyp respekt for”, svarte hun.

I de senere årene har arbeidet med temaer som ”etikk og næringsliv”, ”grønn økonomi”, ”reklamefri skole”, ”kritikk av forbrukssamfunnet” og aksjonene ”Gi oss jula tilbake” og ”Kjøpefri dag” vært med på å synliggjøre Framtiden i våre hender i norske medier. I 2006 startet vi "Mitt Klima" (www.mittklima.no ) og var med å starte "Publish what you pay" (se www.publishwhatyoupay.no ). I 2007 var vi med å starte kampanjene "Rene Klær" (se www.reneklaer.no )  Internett er blitt en sentral informasjonskanal for Framtiden i våre hender. Antall besøkende på www.framtiden.no har vokst raskt.

Framtiden i våre henders budskap er viktigere enn noen gang, ikke minst fordi trusselen fra den globale oppvarmingen er overhengende, og nøye knyttet til veksten i verdensøkonomien: Klodens ressurser må fordeles mer rettferdig, også kommende generasjoner må få samme muligheter til et godt liv, og jordas fantastiske mangfold av dyre og plantearter må bevares. En omlegging til et samfunn som ikke undergraver seg selv vil dessuten gi mennesker i rike land større trygghet for framtiden, mer tid og mer livsglede.