Framtiden i våre hender

(Foto: Lillian Andersen)

Optimist i mørket

Hvorfor sitter du her på et elendig hotellrom med spindelvev i krokene og kakerlakker rundt føttene, plages av fluer, mygg og varme, hvorfor oppholder du deg i denne stinkende byen der barn spiser kjøtt fra hundekadavre?


Fordi du er en bekymret innbygger på denne kloden og du har en bok du vil skrive, du vil fortelle, du vil bruke de evnene du har til å avsløre, fremlegge beviser, anklage og prosedere, men vil du bli hørt? Og hvem vil lytte?

Innledningen til Gert Nygårdshaug sin nye øko-thriller Chimera er bekmørk. Han tar opp et tema som allerede i nær framtid kan bli uhyggelig aktuelt. Økosystemet er påvirket av klimaendringene og du får følge en forskergruppe i et spenningsfylt drama i Kongos regnskog. Siden Gert Nygårdshaug debuterte med diktsamlingen «Impulser» som tjueåring har han hatt et langt og variert forfatterskap. Bøkene Mengele Zoo og Prost Gotvins geometri har blitt omtalt som moderne klassikere. Førstnevnte ble også kåret til Folkets favoritt i 2007 av en folkejury. Én ting skal være sikkert; han har vekket et engasjement for regnskogen hos mange.

Det som holder meg gående er nysgjerrigheten.



Avsløre faenskapen

Gert Nygårdshaug stiller spørsmålstegn ved vårt tradisjonelle verdensbilde og er kjent for å ta opp aktuelle samfunnsspørsmål – og han snakker gjerne om ting som får religiøse til å grøsse nedover skuldrene. Nygårdshaug liker ikke overtro. Han setter sin lit til forskning og naturen. Og han velger å tro på mennesket, selv om det til tider kan bli vanskelig.

– Jeg er optimist, opplyser forfatteren.

– Selv om det ser svart ut for kloden vår. Det ser jo ikke særlig lyst ut med økonomiske kriser, overbefolkning, slutt på fosfor og kunstgjødsel, nedhogging av regnskog, trusler fra verdensrommet i form av kometer, at nordpolen og sydpolen skal skifte pol og alt mulig. Det er så mye som er negativt, men jeg klarer ikke å være pessimistisk. Det som holder meg gående er nysgjerrigheten. Jeg har alltid vært interessert i forskning og nye ting. Også er det jo veldig viktig å avsløre faenskapen som bedrives mot vår klode på mange fronter, sier han bestemt.

Engasjementet mitt for regnskogen, kloden og politikken går hånd i hånd med det å skrive.

Nær naturen

I Lier finnes et hjemmekoselig hvitt hus fylt med kunst og gjenstander fra reiser, ei stue full av bøker, store bunker med Illustrert vitenskap og en stor utstilling av sommerfugler i kjelleren. Her bor forfatteren Gert Nygårdshaug sammen med sønnen på 18 år, omkranset av et sommerparadis. Fra å være en dyp dal har tomten blant annet blitt fylt med et utehus, en dam med bro over og en artig jungel for de to lekne kattene i huset. Alt har Gert Nygårdshaug laget med sine bare hender. Han har nemlig bakgrunn som snekker. Jeg får en følelse av at Nygårdshaug er den typen som aldri kjeder seg. Han har liksom alltid en hobby å ta seg til, en spennende reise å planlegge eller noe å lese og gruble over - bortsett fra når han skriver.

– Jeg hater egentlig å skrive. Jeg pleier å ha storyen såpass klar i hodet at det blir kjedelig. Når boka er levert er jeg glad og tenker fornøyd på at jeg skal slippe å skrive for en stund, forteller forfatteren. Da tar han gjerne en fisketur, studerer arkeologi eller holder på med sommerfugler.

– Sommerfugler er et barometer på hvordan det står til med naturen vår. Noen tror at sommerfuglfangere er de som ødelegger artene, men vi arbeider for det motsatte. Det beste med sommerfugler er at de aldri falmer. Fargene ligger i strukturen i vingene, forteller en glødende Gert Nygårdshaug.

Han elsker naturen. Det skjøre, det vakre, det frodige, det råe. Og det evige kretsløpet. Den engasjerte forfatteren er oppvokst på en bondegård i nordøsterdalen.

– Vi var på sætra, jeg gjetet kuene, fisket på sommeren og fikk et nært forhold til naturen. Miljøengasjementet har kommet gradvis og vokst seg sterkere og sterkere. Engasjementet mitt for regnskogen, kloden og politikken går hånd i hånd med det å skrive. Man kan vel kalle meg for en slags superaktivist, som har anledning til å nå ut til så mange med budskapet mitt, sier han fornøyd.

Motstand og inspirasjon

Det var i Amazonas miljøengasjementet virkelig tente.

– Jeg hadde drømt om å dra til regnskogen, og så fikk jeg en etterspørsel fra Klassekampen i 1988 etter at regnskogforkjemperen Chico Mendes hadde blitt myrdet. Mendes hadde organisert motstandskamp mot den amerikanske hamburgermafiaen som kjøpte opp store tomter av skogen for å brenne den ned og ale opp hamburger-fe. Kampen ble såpass sterk at Mendes ble skutt, forteller Nygårdshaug. Hans jobb var å dra ned for å intervjue enken. Det var ingen lett oppgave.

– Jeg dro til Brasil og opplevde et helvete. Jeg ble truet på livet da jeg spurte etter henne, og det endte med at jeg måtte rømme. Allikevel ville jeg ikke dra hjem igjen, så jeg dro inn i Amazonas, sier forfatteren. Der bodde han sammen med indianere og fikk møte deres kultur som han fortsatt beundrer.

– Det var enormt inspirerende. Regnskogen er rett og slett ren, skjær magi. Det er så frodig med levende lyder, planter og insekter. Det er stort. Bare en kvadratmeter med regnskog kan inneholde åtte hundre tusen arter, og det uten å regne med mikroorganismene i jorda! Og der er det jo et ufattelig antall. Hvis man hogger ned regnskogen kan den ikke erstattes. Regnskogens liv er i trærne og trekronene, så derfor blir det etter et par år ørken. Der hjelper det ikke å komme med kunstgjødsel, fordi jordsmonnet er så sårt, forteller forfatteren og legger engasjert til:


– Nå må det komme ordentlig merking av palmeolje snart! Det som opprinnelig skulle bli en artikkel i Klassekampen ga grobunn til et glødende engasjement for regnskogen som igjen utviklet seg til romantriologien Mengele Zoo, Himmelblomsttreet og Afrodites basseng. I tillegg har forfatteren holdt en rekke foredrag og samarbeidet tett med regnskogfondet som han er stor tilhenger av. Nygårdshaug trives best utenfor husets vegger og bruker omkring 80 prosent av arbeidstiden på research.

– Jeg drar til steder jeg synes er interessante kulturelt og politisk, og ikke minst arkeologisk. Jeg er veldig interessert i gamle kulturer og sånt. Når jeg reiser suger til meg inntrykk, opplever og snakker med folk.


 Skutt og svevende

Reasearchen til regnskogbøkene er for det meste fra Amazonas, men Nygårdshaug har også vært i regnskogen i Indonesia, Ny Guinea, Afrika og Sør-Amerika. Der har han opplevd alt fra åndelige ritualer hvor han har drukket noe som har fått han til å få følelsen av å sveve og være i ett med alt, til en reality-check ved å bli skutt. En dag Gert samlet inn sommerfugler på grensen mellom Brasil og Uruguay smalt det.

– Jeg registrerte sommerfugler da noen gjengmedlemmer plutselig stakk en revolver i brystet på meg. De fikk alle pengene mine, sigarettene mine og jeg tror pinadø de fikk en sommerfugl og jeg, forteller forfatteren. Da han skulle gå videre fikk han en dårlig følelse.

– I det jeg snudde meg var de iferd med å skyte meg i ryggen. Jeg kastet meg ned og det smalt. Guttene løp avgårde inn i jungelen. Jeg trodde at de ikke traff, men så begynte jeg å gå og merket at foten var stiv. Det var fordi jeg var skutt i leggen. Det var jo et fantastisk lykketreff at den traff der!Det er det eneste skumle jeg har blitt utsatt for fysisk, men det er sånn som skjer der nede, sier Nygårdshaug med et sukk og forteller at han har blitt ranet mange ganger. – Heldigvis pleier jeg ikke å ha så mye på meg. Jeg har på en måte blitt vant til at gjengmedlemmer kommer og skal ha pengene mine, ler han.

Overtro eller overlevelse?

Gert Nygårdshaug er ikke redd for slanger, insekter eller rovdyr når han er ute i jungelen. Religiøs overtro derimot, gjør han skremt. – Hovedproblemet er religion. Det er skyld i de fleste kriger nå. Du ser jo for eksempel Irak som nå prøver å reise seg. Det er en ghetto av sjia og sunnimuslimer som sloss innbyrdes fordi den og den ikke har den «rette» tro. Og det ser man igjen over alt. Det største hinderet for fred, rettferdig fordeling og en ressurspolitikk som kan få denne kloden til å overleve er overtro, mener Nygårdshaug.

Han ser på seg selv som humanist og mener det å redusere verdens befolkning og avskaffe religion er der vi må starte i kampen for miljøet.

– Vi er for mange mennesker på jorda. Du kan nevne alle mulige tiltak for miljøet på konferanser, men aldri snakke om fødselsbegrensning. Religionene er imot, så det er ikke snakk om. I dag er det fundamentalister, kristne, jøder, islamister og katolikker som styrer verden. Samtidig blir naturressursene presset og alle verdensproblemene blir verre av overbefolkningen. Uten religion tror jeg denne kloden blir mye bedre, forteller den politiske forfatteren. Jeg spør allikevel om han kan se for seg selv å være religiøs på noe nivå, og får et raskt nei.

– På et naturnivå i tilfelle. Jeg er fascinert av indianernes form for religion, den vi kaller primitiv. Når et barn blir født får de et tre i gave, og det treet skal de passe på. De ser en helhet i naturen og livet. Når de skyter et vortesvin de skal spise takker de for maten til dyret. Den type religion har jeg sansen for; hvor man takker og ser helheten i naturen, sier Gert Nygårdshaug tankefull der han sitter ved kjøkkenbordet i Lier; klar for neste eventyr.

blog comments powered by Disqus