I bygda Atna i Stor-Elvdal brygger man en flytende økologisk merkevare som høster stor anerkjennelse i rikspressen. For produsentene av Atna-ølet Nakenbad, er økologi og kvalitet to sider av samme sak.
Naturen blir mer storslagen og forfriskende etter hvert som vi nærmer oss Atna. En liten feilnavigering i Atna sentrum fører oss noen kilometer mot, og langs en smal grusvei i retning ville Østerdalen. Men omsider befinner vi oss ved målet: Atna Øl AS, lokalisert i en tidligere flatbrødfabrikk i Atna-bygda, omkranset av høye trær. Omgivelsene er nærmest naturgitt et økologisk prosjekt, og Atna-ølet har attpåtil tydelig spor av ulv på flaskene sine.
Daglig leder i Atna Øl AS, Sverre Oskar Øverby, synes ulvepoten som logo gir et godt bilde av Atna-ølets naturnærhet.
– Grunntanken vår er for øvrig å ha et økologisk aspekt, som en del av nisjetankegangen. Det begynte med Atna Bryggeri, det første bryggeriet i landet som tappet økologisk øl på flaske, sier Øverby.
– Vi ønsker å tilby noe i det økologiske segmentet, på linje med økologisk vin og økologiske matvarer ellers. Vi har en kultur for økologisk mat, og en god del nordmenn som vil ha slike produkter. De er dessuten villige til å betale litt ekstra det.
– Hva betyr økologi for deg?
– Det er en filosofi for mer bærekraft. Det opptar meg som er oppvokst i naturen og opptatt av å ta vare på naturen. Naturressursene skal brukes, men ikke forbrukes, sier bryggerileder Øverby, som er også er mester – snekkermester med eget møbelsnekkerverksted. I tillegg er han lærer i videregående skole.
Vi har en kultur for økologisk mat, og en god del nordmenn som vil ha slike produkter. De er dessuten villige til å betale litt ekstra det.
Ung brygger i toppsjiktet
I bryggeriet på Atna møter vi også en annen driftig herre: Den 25 år gamle bryggersjefen, Oskar Stenbakken. Han jobbet her opprinnelig på dugnadsbasis, og ble etter hvert spurt om han ville lære seg bryggerfaget.
– Oskar fikk en ”læretid” på halvannet brygg, før han måtte stå på egne ben. Det er mildt sagt en meget bratt læringskurve, smiler Øverby, og legger til at bryggeren på Atna er meget interessert og motivert for faget.
– Det er blitt adskillige brygg etter det, og jeg har dessuten tilbragt tre uker på Den skandinaviske bryggerhøyskolen i Danmark for å få teoretisk kunnskap. I tillegg oppdaterer jeg meg kontinuerlig, svarer Stenbakken, som på rekordtid har utmerket seg som brygger i toppsjiktet.
Etablert merkevare
Bryggeriet på Atna defineres som et stort mikrobryggeri, og produktene har fått god oppmerksomhet fra første gjæring. I dag konsentrerer bryggeriet seg særlig om to merker: Matølet Stabburøl og det noe lysere økologiske ølet Nakenbad. Øverby forklarer hvordan man endte opp med det oppsiktsvekkende navnet på sistnevnte:
– En ekstern merkevarebygger har æren for det. Han ble inspirert av et bilde av en dame som badet naken i en frisk fjellkulp, og mente at ølet vårt var like friskt. Navnet får jo en viss oppmerksomhet. Kanskje har noen kunder moro av å invitere damer hjem på Nakenbad. Atnas Nakenbad har ikke minst gjort seg gjeldene på grunn av smak. I tester karakteriseres ølet slik:
”Det frister virkelig, for denne pilsen er rett og slett et deilig og leskende stykke øl med flott friskhet og fin bitterhet helt fra første slurk.”
Og i fjor gikk Atna Øl rett til topps i VGs store juleøltest, med Julenisjeøl, hvor panelet konkluderte: ”Smaken skal ifølge bryggeriet være hentet fra Østerdalens rike mattradisjoner, krydret med et spor av villmark. Panelet kjenner honningtoner, kremaktige karamellaromaer og fin balanse mellom sødme og bitterhet. Supert.”
Ølet som eksploderte
Men Atna-ølet kunne dovnet hen, som så mange gründerforsøk. Hadde det altså ikke vært for Sverre Oskar Øverby og 70 aksjonærer, som for tre år siden ikke lot seg skremme av Atna Bryggeris konkurs, og ville at økologien i Atna skulle gjære på nytt. I dag bruker man erfaringen fra hva som gikk galt første gangen, og som Øverby oppsummerer slik:
– Å starte et nytt bryggeri som et stunt, og med relativt svak kompetanse, er vel noe jeg neppe kommer til å gjøre en gang til. Den gang kunne vi ikke nok om faget og om markedet. Han glemmer heller ikke så lett ”ilddåpen” i første produksjonsperiode.
– Vi ble slått opp i storavisene og på TV-nyhetene fordi ølet vårt eksploderte, på grunn av for høyt trykk i flaskene. Vi hadde tappet litt for tidlig. Dette var en del av læreprosessen vi måtte igjennom. Vi fikk mildt sagt oppmerksomhet, som var slitsom da den pågikk, men i etterkant er det bare morsomt å tenke på.
Det har gått langt bedre etter annen oppstart i 2009, og i fjor produserte Atna Øl rundt 40.000 liter. I år håper de å komme opp i 60- 70.000 liter.
– Vi selger ølet vårt over det ganske land, i dagligvarehandel, restauranter og hoteller. Heldigvis har vi god produksjonstappe- og lagringskapasitet til å møte den økte etterspørselen. Atna Øl kan også effektuere spesialbestillinger. Eksempelvis brygget vi en batch øl (2800 liter) til Røros Hotell og Rørosmartnan i vinter, som kunden ga navnet ”Spell-Olas Seiersøl”.
– Ellers har vi nå et opplegg hvor vi tilbyr Atna-øl med egne etiketter til firmaer, festivaler, og vi leverer økologisk øl på fat til restauranter.
– Er lokalbefolkningen i Stor- Elvdal lojale mot sitt eget bryggeri?
– Vi føler vi har god goodwill i lokalmarkedet blant de fastboende. Utflyttede storelvdølinger er viktige ”ølambassadører”. Det samme er hyttefolket og turister. Senest i går så jeg en tilreisende som bar ut to kasser Atna-øl fra butikken. Det var like før jeg gratulerte ham med valg av øl.
– Gir økologisk øl økt interesse for andre økologiske produkter?
– Ved å kunne tilby økologisk øl i tillegg til andre økologiske matvarer, tror jeg vi bidrar til et økologisk helhetsbilde.
– Er konsumenter bevisst på at de drikker en økologisk vare?
– Noen er det, og de kjøper også ølet simpelthen fordi det er godt. At det i tillegg er et økologisk produkt, kan bidra til å øke antall kunder.
Rent grunnvann fra fjellet
– Er de økologiske råvarene en av forutsetningene for å gi Atna-ølet god smak?
– Det tror jeg. Men smaken skyldes også av at vi hverken filtrerer eller pasteuriserer produktene våre. Ølet får en rik og fyldig smak. Vi sier gjerne, at hos oss blir ikke smaksrikdommen igjen i filteret, men bragt ut til kunden!
– Godt øl er også avhengig av godt vann?
– Vi bruker grunnvann av god drikkevannskvalitet, ekte Atnavatn som befinner seg milevis fra forurensingskilder. Vannet kommer fra fjellene rundt. For øvrig er Atna navnet på elven som har sitt utspring i Rondane, Norges første nasjonalpark. Dette er jo noe man absolutt forbinder med ren natur.
– Går man langt nok tilbake i historien, var vel alt øl økologisk?
– Kravet til økologisk øl er jo at råvarene humle og malt er dyrket uten kunstgjødsel og sprøytemidler. I tillegg kreves at gjærstammen ikke er genmanipulert. Atna-ølet er sertifisert som økologisk produkt av DEBIO.
Demokratisk øladel
For øvrig kunne Øverby godt tenkt seg å bruke mer kortreist råvare enn hva tilfelle er. Men malt og humle tilvirkes ikke lenger i Norge, hverken for økologiske bryggerier eller andre. Atna Øl får råvarene fra Tyskland og Tsjekkia.
– Har dere kontakt med andre som driver økologisk?
– Vi er med i sammenslutningen Rørosmat, som omfatter flere økologiske produsenter, og vi har dessuten kontakt med Slow Food bevegelsen. Øverby er glad for at Den Norske Bryggeriforening også omfatter de små bryggeriene. Under Peter Nome er den gamle øladelen blitt mer åpen og demokratisk.
– Nå sitter en fra småbryggeriene også i bryggeriforeningens styre. Det er fint for oss å ha en talsmann der, og få god informasjon. Det bidrar til å fremme mangfoldet i norsk ølkultur.
Om Atna øl
Etablert: Mai 2008. Full drift fra mars 2009.
To hovedprodukter: Nakenbad– økologisk pilsner. Stabburøl –matøl laget for å passe til norsk tradisjonsmat.
Øvrige produkter: Øl til rakfisk– spesielt brygget til rakfisk med eim av villmark. Øl til julemat – øl med smakskombinasjon tilpasset julemat. Øl på bestilling effektueres med egne etiketter til firmaer, jubileer, festivaler etc.
Magasinet Folkevett er tilsluttet Fagpressen og vi arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Ansvarlig redaktør: Arne Storrønningen.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.