Framtiden i våre hender

Vannkraftens pris

I fire år folket i landsbyene Dos Arroyos og Los Huajes sør i Mexico lykkes i kampen mot å bli oversvømmet av et gigantisk vannkraftverk. Det har vært fire år med trusler, vold og et liv i ødeleggende konflikt der familier har blitt splittet. Om kort tid kan landsbyene, og den frodige grønne dalen de ligger i, forsvinne for alltid.
Vakten
En stålvaier ligger klar over veien inn til landsbyen Dos Arroyos i delstaten Guerrero. Kommer representanter for det halvstatlige vannkraftselskapet Comisión federal de electricidad (CFE) spennes vaieren. De er alt annet enn velkomne. I dag er det Isidora Manrique Manzares som står vakt sammen med en gruppe venner. Bare de eldste fra Dos Arroyos kan unnværes fra arbeidet i landbruket. Heten ligger tungt over det dypgrønne landskapet og de tilårskomne vaktene vugger døsig i hengekøyene sine. Tjuefire timer i døgnet er vaktposten bemannet. Det er slik landsbyen skal stoppe kraftselskapet og megaprosjektet La Parota. De siste fire årene har landsbyene i området rundt elven El Papagayo lykkes å holde selskapet ute gjennom utallige rettsavgjørelser og sine seks vaktposter.

Kjente ikke til planene

For fire år siden begynte befolkningen langs elven El Papagayo å forstå at noe var på gang da det ble gjennomført målinger og andre undersøkelser i området.

– Det var først når store anleggsmaskiner dukket opp at vi forsto at noe virkelig stort var på gang, forteller Julio Blanco Cisneros, en av lederne i motstandsbevegelsen mot damanlegget La Parota. Blanco Cisneros viser fram et stort kart over landsbyene og områdene som skal legges under vann om dammen bygges. Kartet over planene har de måttet snoke seg til. Kraftselskapet CFE har verken gjort informasjonen om planene offentlig tilgjengelig eller konsultert lokalbefolkningen slik som loven krever.Elven El Papagayo

Ifølge internasjonal og meksikansk lov har landsbybeboerne som berøres av damanlegget både krav på å bli informert om prosjektet og delta i beslutninger om landet de har knyttet historiske bånd til. Derfor har de vunnet fram i syv rettssaker ved forskjellige domstoler.

Sterk motstand

I fjor ble det arrangert et folkemøte med både motstandere og tilhengere av damutbyggingen. Et stort flertall stemte ”nei til La Parota”. Dette valgresultatet har blitt anerkjent av flere institusjoner. De har fått støtte fra flere FN-organ, fra Amnesty og Verdensbankens damkommisjon. Kommisjonen skriver i en uttalelse at det er vanskelig å måle de økonomiske gevinstene ved damprosjekter fordi en sjelden tar med kostnadene for miljøet og sosiale ettervirkninger. Til tross for all støtte til befolkningen står både nasjonale og lokale myndighetene på at damutbyggingen skal gjennomføres – uansett.

– Kraftselskapet har flere ganger forsøkt å gjennomføre parallelle møter der de har betalt deltakere som ikke er berørt av damanlegget for å komme å stemme for planene, hevder Julio Blanco Cisneros.

Soldater mot protestanter

Når motstanderne har forsøkt å stoppe de arrangerte folkemøtene har de blitt møtt med soldater.

– Når soldatene skjøt tåregass gjorde det så vondt i øynene. Barna falt og slo seg, og flere husdyr døde. Det var som i en krig, forteller Isidora Manrique Manzares. Flere av lederne for motstanderne mot damanlegget har også blitt arrestert og anklaget for ulike lovbrudd som soldatene har funnet på, ifølge dammotstanderne

Den sittende presidenten i Mexico, Felipe Calderón, har i sin regjeringstid forsterket hæren med 20 prosent flere soldater og 40 prosent flere elitesoldater. Den offisielle forklaringen er kampen mot narkotikahandelen, men analytikere mener at presidenten kjenner behovet for å ha en sterk hær i ryggen. Calderón kom til makten i 2006 med noen få prosent stemmer å gå på og anklagene om valgfusk satt løst. Menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty og flere utsendinger fra FN har kritisert Calderón for å la hæren håndtere interne forhold som burde vært lagt til politiet og sivile institusjoner.

Økt militarisering
Ingen åpenhetMenneskerettighetsorganisasjonene peker på at økt militarisering lett fører til flere anmeldelser om brudd på menneskerettighetene, som maktmisbruk, vilkårlige arrestasjoner, forsvinninger, mishandling, overgrep, voldtekter, og henrettelser uten lov og dom. Hæren og paramilitære grupper brukes av delstatregjeringene og andre maktpersoner systematisk for å undertrykke brysomme personer og sosiale organisasjoner, ifølge menneskerettighetsorganisasjonene. Straffefriheten ved overgrep utført av hæren eller paramilitære er nærmest total i Mexico.

Endringer i både nasjonalt lovverk og forordninger på delstatnivå har økt muligheten til å kriminalisere sosiale protestbevegelser. Blant annet har det blitt innført en terrorlovgivning som gjør det mulig å holde en mistenkt lenger uten bevis, og det skal generelt mindre til å stemple sosial uro som ulovlig.

Trusler fra kraftselskapet
Hjem under vann
I områder der befolkningen kjemper mot dammen La Parota har kraftselskapet CFE forsøkt å bestikke eller truet ledere, og selskapet har allerede betalt flere familier for jorda deres, uten at det finnes noen planer om hvor de skal forflyttes.

– For tre år siden ble jeg tilbudt en stor pengesum for å forlate motstandsbevegelsen. Da de så at jeg ikke ville akseptere pengene begynte de å true meg. Jeg har fått truende telefonsamtaler og i det siste har en hvit bil uten registreringsskilter begynt å dukke opp der jeg bor, forteller Julio Blanco Cisneros.

Ifølge kraftselskapet CFE vil 3000 mennesker bli berørt om dammen bygges. Motstanderene av prosjektet mener det vil være omkring 100.000 berørte og 25.000 av dem direkte berørt. Selskapets strategi for å splitte befolkningen har delvis lykkes. I dag finnes det familier som er splittet i spørsmålet om damprosjektet og konflikten i området er voldelig. Tre dammotstandere er drept og en tilhenger av prosjektet har fått armen hogget av med machete.

Dødelig motstand

Splittet landsbyIsidora Manrique Manzanares forteller at søsterbarnet hennes ble myrdet.

–De var fem mann. Slike feiginger! De slo til han døde, og han var en stor mann, god mann. De sa at han døde i et fylleslagsmål, men jeg vet at han døde på grunn av kampen mot dammen. Derfor kommer jeg aldri til å slutte å kjempe. Jeg er mot prosjektet og det vil jeg fortsette å være sålenge Gud tillater det, sier hun bestemt.

– Her er vi lykkelige. Vi betaler ingen leie. Vi har alt vi trenger - mais til tortillas, bønner og kjøtt. Vi må ikke arbeide for å få lønn. Vi er fattige, men lykkelige, sier Manrique Manzanares.
Guvernøren i Guerrero, Zeferino Torreblanca Galindo, sier til den lokalavisen La Jornada at ”de som bryter rettsstatens lover har fortjent den straffen som rettsstaten gir”.

– Mange problemer i Guerrero er knyttet til fattigdom og marginalisering, derfor er hæren her, akkurat som politiet og regjeringens sikkerhetsstyrker, uttaler Torreblanca Galindo.
Torreblanca Galindo mener det finnes mange organisasjoner som sier at de forsvarer sosiale rettigheter, men at de egentlig er en ”fasade” for organisert kriminalitet og produksjon av narkotika. Menneskerettighetsorganisasjonene Sipaz og Tlachinollan, som arbeider i Guerrero, mener at militarisering er en dårlig løsning for å møte narkotikahandel og organisert kriminalitet, når det ofte er fattigdom som er årsaken vil at kriminaliteten vokser.

Bestikker lærere

Solen står midt på himmelen og det er for varmt under taket på vaktposten. Flere landsbyboere kommer langs veien og samtalene om dammotstanden fortsetter under trærne. De eldre kvinnene forteller stolt om hvordan de har forsvart seg mot soldater ved flere anledninger. En av dem gestikulerer med hendene for å vise hvordan de skjøt med spretterter mot soldatene. Formiddagsøkten er over på skolen som ligger like ved, og grupper med ungdommer og barn i skoleuniform går forbi.

– Vi er urolige for at de unge ikke deltar like aktivt i kampen. Lærerene på skolen har blitt betalt for å si at dammen innebærer utvikling. Jeg har blitt tilbudt stipend til barna mine for videre utdanning om jeg slutter å sitte vakt ved veien, forteller Teodora Naba del Carmen.

Søsteren til Isidora Manrique Manzanares, Elisea, sier at hun blir trist når hun tenker på at kraftselskapet forsøker å ta jorda fra de som bor på og dyrker den.

– Jorda er alles mor. Det er den som gir oss mat, sier Elisea.

– Det finnes ikke noe bedre enn vår egen tortilla, laget av vår egen mais. Jeg kan ikke få meg til å like tortilla som er kjøpt. Om vi tvinges bort herfra blir det vi må spise. Om pengene rekker til å få kjøpt tortillas i det hele tatt.


En voldsom historie

Guerrero er, som navnet antyder, (guerra betyr krig), en delstat med en voldsom historie. Fremdeles er det få sår som har grodd siden ”den skitne krigen” til Mexicos regjering på 60- og 70-tallet mot politiske opposisjonelle og væpnede grupper. Over 500 tilfeller av personer som forsvant er fremdeles uløste. Guerrero er en av landets fattigste delstater, men løsningen på fattigdommen har for myndighetene alltid vært hæren. På 90-tallet oppstod nye geriljagrupper på venstresiden og militariseringen av delstaten fortsatte. Militariseringen økte også for å forebygge at opprøret i Chiapas i 1994 skulle spre seg. To store massakrer i Guerrero, den første i Aguas Blancas i 1995 og den andre i Charco i 1998, har aldri blitt oppklart. Hæren anklages for begge overgrepene der til sammen 28 mennesker ble drept.

På 2000-tallet har narkotikahandelen økt. Guerrero har landets største produksjon av både valmuer til heroinproduksjon og marijuana. Fattigdommen øker i delstaten og mange småbønder kan ikke leve av jordbruk fordi handelsavtalen Nafta med USA og Canada har ført til at prisene på mais har falt. Mange har ikke råd til å dyrke lovlige avlinger og får 300 ganger mer betalt for marijuana enn mais. Bøndene får like mye betalt for et tonn bønner som ett kilo marijuana.

Guerrero har noen av de viktigste elvene i Mexico. Delstaten har allerede seks sentraler for produksjon av elektrisitet og fire er damanlegg. I år 2000 stod delstaten for 9,2 prosent av landets produksjon av elektrisitet, mens bare 47,9 prosent av delstatens befolkning har tilgang til elektrisitet.


Fakta: La Parota

  • Det planlagte damanlegget skal gi rundt 1,527 GWh.
  • Omkring 17,000 hektar landbruksjord skal oversvømmes.
  • Ifølge myndighetene må 2,981mennesker flytte fra hjemmene sine. Organisasjoner mener tallet er over 25,000.
  • Kostnadene forventes å bli mer enn 850 millioner amerikanske dollar.
  • Ifølge en rapport fra Verdensbankens Dam-kommisjon konkluderer med at store damprosjekter er dårlig for folk, miljø og i nesten alle tilfeller klarer de heller ikke å innfri egne økonomiske mål.

(Kilder: WCD – sammendrag: http://www.dams.org/report/wcd_overview.htm Amnesty: Human Rights at Risk in La Parota Dam Project: http://www.amnesty.org/en/library/info/AMR41/029/2007 )
blog comments powered by Disqus
- Annonse -