• Vi gir støtte til energi- og klimatiltak.
Framtiden i våre hender
Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk
Her vises hva du og jeg faktisk kaster av fullt spiselig mat i løpet av ett år. Bordet er dekket med 46,3 kg ulike matvarer, i den sammensetning hver av oss i gjennomsnitt kaster. (Foto: Asrid Bjerke)

Visste du at norske husholdninger kaster 231 000 tonn mat hvert år som kunne ha vært spist? Her er noen enkle tips for å ta bedre vare på maten.

Artikkelen ble oppdatert april 2015.
Til sammen kaster norske forbrukere 231 000 tonn mat i året, – det er mat til en verdi av hele tolv milliarder kroner. Tallene kommer fram i Østfoldsforskning og ForMat (matvarebransjens eget prosjekt mot matsvinn) sin gallupundersøkelse fra 2014 - om nordmenns matkastingsvaner.

Hver og en av oss kaster i gjennomsnitt mer enn 46 kilo mat hvert år. Av dette matavfallet er over halvparten fullt spiselig mat. I tillegg kommer mat som skylles ned i avløp og som kastes i kompost.

Ferske grønnsaker, frukt og brød er de matvarene vi kaster mest. Mye middagsrester havner også i søpla, slik at kjøttprodukter, ferdigmat og fisk kastes stadig oftere.

Forbrukere mellom 25 og 39 år kaster nesten dobbelt så mye mat som de over 60. Trolig er tidsklemma i unge småbarnsfamilier en viktig årsak.

Store husholdninger kaster mer enn små, det gjør også de med høyere utdanning og høyere inntekt.

Mat er billig i Norge. På 60-tallet brukte vi 40 prosent av lønnen vår til mat, i dag bruker vi bare 11 prosent.

Her er noen enkle, men viktige, tips til hvordan vi kan kaste mindre mat. Har du flere tips, så del dem gjerne i kommentarfeltet under artikkelen!

  • Planlegg innkjøpene
    Norske husholdninger kaster en fjerdedel av maten. Derfor er det viktig å bruke handleliste i butikken og holde oversikt over hva man allerede har i kjøleskap, fryser og matskap.

    Å lage middagsmenyer for noen dager fremover, og kjøpe inn det nødvendige, er et godt tips for å unngå å la seg friste av reklameplakater og bugnende butikkhyller. I en liten husholdning kan det være lurt å begrense antall påleggsvarianter, dele opp og fryse brød og handle inn små mengder av mat som har kort holdbarhet. Undersøkelser viser at det er unge mennesker som kaster mest.


  • Matens holdbarhet er avhengig av riktig oppbevaring
    Ikke la kjøle- og frysevarer ligge i en varm bil eller stå for lenge framme på benken hjemme. Bruk lukkede bokser eller plastposer til å oppbevare åpnede pakninger. Husk også at kjøleskapet er kaldere nederst enn øverst.

    Sjekk også temperaturen. Mange kjøleskap har for høy temperatur. Det bør være maksimum 4 grader for å hindre bakterievekst. Ikke plasser varm mat rett i kjøleskapet, da vil temperaturen stige.


  • Sjekk skap ofte
    Hold oversikt over hva du har i kjøleskap og fryser. Sjekk holdbarhetsdato, merk bokser og poser med innhold og dato hvis den ikke er i orginalemballasjen. På den måten kan du unngå at maten blir stående til den er for gammel og må kastes.

    Ta et bilde med mobilkamera av innholdet i kjøleskapet ditt før du handler, så slipper du å kjøpe inn varer du allerede har.


  • "Best før" eller "siste forbruksdag"
    Mat som er merket med «siste forbruksdag» kan likevel være spiselig og holde god kvalitet lenge etter merkedatoen, dersom den har vært lagret riktig. Det gjelder for eksempel melkeprodukter og egg. På grunn av faren for salmonella i andre land, har EØS en regel om at egg bare kan stemples med 28 dager fra verping. I Norge fins det ikke salmonella blant høns, men vi må likevel følge EØS-reglene. I følge Opplysningskontoret for egg og kjøtt holder norske egg seg friske og gode i flere måneder hvis de oppbevares i kjøleskap.


  • Halvparten av maten vi kaster er fullt spiselig
    Østfoldforskning og Mepex Consult undersøkte i 2010 søpla til 100 husstander i Fredrikstad, og fant at hele 54 prosent av den kastede maten var fullt spiselig.

  • Bruk melkeprodukter etter dato
    Melk, fløte og rømme som har gått ut på dato kan fint brukes i vaffelrøre eller middagsretter. Spesielt kan syrnede melkeprodukter som kefir, yoghurt og rømme holder seg godt ut over datostemplingen.

  • Frysern er nyttig
    Dersom du ser at du ikke rekker å spise opp en ferskvare før den går ut på dato kan du fryse den ned og ta den opp igjen til bruk ved en senere anledning. Et godt tips er å dele opp store pakninger i mindre porsjoner som du fryser ned. Det er også lurt å fryse ned brød i porsjonspakker!

  • Lag restemat
    Med litt fantasi kan de fleste matrester bli til noe godt. Kokt pasta kan bli lunsjsalat, smårester fra løk og andre grønnsaker kan brukes i omelett, kokte poteter kan stekes, kokte grønnsaker kan brukes til å jevne supper og sauser med, kokt fisk kan sammen med kokte grønnsaker og egg bli til restefiskekaker - det finnes et utall muligheter. Husk bare å bruke restene så raskt som mulig.

    Oppskrifter på restemat:
    Boka Restekjærlighet
    Oppskrifter på restemat fra den engelske kampanjen "Love Food, Hate waste"


    Men det er ikke bare forbrukerne som kaster, dagligvarehandelen bidrar med sitt, og det kastes mye i storhusholdninger som kantiner og storkjøkken samt i landbrukssektoren. Mye av dette matsvinnet er enda ikke kartlagt skikkelig.

Hvis du vil lese mer om matkasting:

Folkevett: Matsvin(n)

Matvett.no 

ForMat-prosjektet: Matindustrien og dagligvarehandelen har bestemt seg for å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Østfoldforskning: Rapporten Matsvinn i Norge 2014


 

blog comments powered by Disqus
- Annonse -
Grønn myteknusing