• Vi gir støtte til energi- og klimatiltak.
Framtiden i våre hender
Vi  kaster en tredjedel av maten, og halvparten av maten som havner på dynga er fullt spiselig. (Foto: Flickr)

Vi  kaster en tredjedel av maten, og halvparten av maten som havner på dynga er fullt spiselig. (Foto: Flickr)

Slik kaster du mindre mat

Visste du at norske husholdninger kaster over 400 000 tonn mat hvert år som kunne ha vært spist? Her er noen enkle tips for å ta bedre vare på maten.
Ferske grønnsaker, frukt og brød er de matvarene vi kaster mest. Dette gjelder  både hos produsent, i butikk og i husholdningene. Men også kjøtt kastes det mye av.

Forbrukere mellom 25 og 39 år kaster nesten dobbelt så mye mat som de over 60. Trolig er tidsklemma i unge småbarnsfamilier en viktig årsak.

Store husholdninger kaster mer enn små, det gjør også de med høyere utdanning og høyere inntekt.

Mat er billig i Norge. På 60-tallet brukte vi 40 prosent av lønnen vår til mat, i dag bruker vi bare litt over 10 prosent.

Her er noen enkle, men viktige, tips til hvordan vi kan kaste mindre mat. Har du flere tips, så del dem gjerne i kommentarfeltet under artikkelen!


  • Planlegg innkjøpene
    Norske husholdninger kaster en fjerdedel av maten. Derfor er det viktig å bruke handleliste i butikken og holde oversikt over hva man allerede har i kjøleskap, fryser og matskap.

    Å lage middagsmenyer for noen dager fremover, og kjøpe inn det nødvendige, er et godt tips for å unngå å la seg friste av reklameplakater og bugnende butikkhyller. I en liten husholdning kan det være lurt å begrense antall påleggsvarianter, dele opp og fryse brød og handle inn små mengder av mat som har kort holdbarhet. Undersøkelser viser at det er unge mennesker som kaster mest.


  • Matens holdbarhet er avhengig av riktig oppbevaring
    Ikke la kjøle- og frysevarer ligge i en varm bil eller stå for lenge framme på benken hjemme. Bruk lukkede bokser eller plastposer til å oppbevare åpnede pakninger. Husk også at kjøleskapet er kaldere nederst enn øverst.

    Sjekk også temperaturen. Mange kjøleskap har for høy temperatur. Det bør være maksimum 4 grader for å hindre bakterievekst. Ikke plasser varm mat rett i kjøleskapet, da vil temperaturen stige.


  • Sjekk skap ofte
    Hold oversikt over hva du har i kjøleskap og fryser. Sjekk holdbarhetsdato, merk bokser og poser med innhold og dato hvis den ikke er i orginalemballasjen. På den måten kan du unngå at maten blir stående til den er for gammel og må kastes.

    Ta et bilde med mobilkamera av innholdet i kjøleskapet ditt før du handler, så slipper du å kjøpe inn varer du allerede har.


  • "Best før" eller "siste forbruksdag"

    Mat som er merket med «siste forbruksdag» kan likevel være spiselig og holde god kvalitet lenge etter merkedatoen, dersom den har vært lagret riktig. Det gjelder for eksempel melkeprodukter og egg. På grunn av faren for salmonella i andre land, har EØS en regel om at egg bare kan stemples med 28 dager fra verping. I Norge fins det ikke salmonella blant høns, men vi må likevel følge EØS-reglene. I følge Opplysningskontoret for egg og kjøtt holder norske egg seg friske og gode i flere måneder hvis de oppbevares i kjøleskap.


  • Halvparten av maten vi kaster er fullt spiselig

    Østfoldforskning og Mepex Consult undersøkte i 2010 søpla til 100 husstander i Fredrikstad, og fant at hele 54 prosent av den kastede maten var fullt spiselig.
    • Bruk melkeprodukter etter dato
      Melk, fløte og rømme som har gått ut på dato kan fint brukes i vaffelrøre eller middagsretter. Spesielt kan syrnede melkeprodukter som kefir, yoghurt og rømme holder seg godt ut over datostemplingen.

    • Bruk fryseren
      Dersom du ser at du ikke rekker å spise opp en ferskvare før den går ut på dato kan du fryse den ned og ta den opp igjen til bruk ved en senere anledning. Et godt tips er å dele opp store pakninger i mindre porsjoner som du fryser ned. Det er også lurt å fryse ned brød i porsjonspakker!

    • Lag restemat

      Med litt fantasi kan de fleste matrester bli til noe godt. Kokt pasta kan bli lunsjsalat, smårester fra løk og andre grønnsaker kan brukes i omelett, kokte poteter kan stekes, kokte grønnsaker kan brukes til å jevne supper og sauser med, kokt fisk kan sammen med kokte grønnsaker og egg bli til restefiskekaker - det finnes et utall muligheter. Husk bare å bruke restene så raskt som mulig.

      Oppskrifter på restemat:
      Boka Restekjærlighet utgitt av matvett.no
      Oppskrifter på restemat fra den engelske kampanjen "Love Food, Hate waste"

      Vi kaster i gjennomsnitt mer enn 85 kilo mat hvert år. Av dette matavfallet er hele 51 kilo fullt spiselig mat. I tillegg kommer mat som skylles ned i avløp og som kastes i kompost.

      Dette viser en undersøkelse foretatt av Østfoldforskning i 2011, hvor de undersøkte søppelet til 200 husstander i Halden. Tallene er i samsvar med det Retursamarbeidet LOOP og Næringslivets Emballasjeoptimeringkomite (NOK) kom fram til i en tilsvarende undersøkelse i 2010. Her kommer det også fram at norske husholdninger totalt produserer 420 000 tonn matavfall i året, og at 240.000 tonn av dette igjen er fullt spiselig mat.

      Men det er ikke bare forbrukerne som kaster, dagligvarehandelen bidrar med sitt, og det kastes mye i storhusholdninger som kantiner og storkjøkken samt i landbrukssektoren. Mye av dette matsvinnet er enda ikke kartlagt skikkelig.

    Hvis du vil lese mer om matkasting:

    Folkevett: Matsvin(n)

    Grønn Hverdag: Kast mindre mat

    ForMat-prosjektet: Matindustrien og dagligvarehandelen har bestemt seg for å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

    Østfoldforskning: EMMA-rapport.pdf


     

    blog comments powered by Disqus
    Grønn myteknusing
    Fossilfrie penger