Av Arild Hermstad, leder Framtiden i våre hender

Først helsegevinsten:

• Tidligere tester har ikke vist entydige resultater, men senere studier, blant annet innenfor QualityLowInputFood-prosjektet, har vist at økologisk mat har et høyere innhold av vitaminer, antioksidanter og flerumettet fett.
• Innholdet av tungmetaller var lavere.
• I tillegg den mest åpenbare fordelen: Fraværet av sprøytemiddelrester. En del forskere hevder at det ikke gir høyere helserisiko å spise mat med sprøytegift enn uten, men dokumentasjonen er ikke god. Enkeltstoffer er testet, men cocktaileffekten av sprøytemidlene vi får i oss er ikke tilstrekkelig utforsket. 
• Økologiske grønnsaker vil dessuten ha et lavere innhold av nitrat og kreftfremkallende nitrosaminer, fordi økologiske bønder ikke kan gjødsle så sterkt med nitrogen.

Miljøfordelene er det beste argumentet for økologisk mat. De henger sammen med kravene til å få produkter godkjent som økologiske:

• Forbudet mot kjemiske sprøytemidler gjør at bonden slipper å spre giftstoffer i miljøet der de kan havne i grunnvannet eller forgifte dyr og planter.
• Forbudet mot genmodifiserte organismer som representerer en uoverskuelig miljørisiko.
• Kravene til dyrevelferd er strenge og gjør at dyrene har det bedre på en økologisk drevet gård.
• Forbudet mot kunstgjødsel gir flere gode miljøeffekter: Vi reduserer utslipp av CO₂, og av den langt sterkere klimagassen lystgass. Risikoen for at bøndene gjødsler sterkere enn det ellers hadde vært mulig, blir mindre. Dermed får vi også færre nye problemer, i form av eksempelvis mer nitrogen i jorda som gir økte lystgassutslipp. Det blir også mindre nitrogen som siver ned til grunnvannet, der det kan oppstå giftige mengder nitrat. Ingen bruk av kunstgjødsel gir mindre overskudd av fosfor og nitrogen som kan vaskes ut i elver, sjøer og fjorder og forårsake eutrofiering og oppblomstring av giftalger. En dårlig økobonde vil kunne skape noen av disse negative miljøulempene, men i gjennomsnitt er økologisk dyrking langt mer skånsomt for miljøet.
• Økobønder velger mer allsidige driftsformer fordi de ikke kan bruke sprøytemidler og kunstgjødsel. Vekstskifte blir en del av strategien for å kontrollere skadegjørere. Landskapet blir mer variert, og økosystemene mer robuste enn dagens monokulturer. Økobønder er mer tilbøyelige til å ta vare på det biologiske mangfoldet – ved kantsoner, leplantinger, dammer og åkerholmer.

Økologiske avlinger blir i Norge lavere enn konvensjonelle. Økobonden trenger mer areal og drivstoff. Økt økologisk produksjon og forbruk kan derfor kreve et noe mer vegetabilsk kosthold, fordi det er mer arealeffektivt enn et kosthold med mye kjøtt. Mange vestlige land har dessuten overproduksjon av mat som dumpes i verdensmarkedet. Utviklingsland vil derfor være glade for noe reduserte avlinger i rike land. I motsetning til hos oss, har det i mange utviklingsland også vist seg at økologiske driftsmåter gir høyere avlinger enn konvensjonelle.

Kronikken sto på trykk i Klassekampen 16. september 2010 blog comments powered by Disqus