Hekta på klær

Slik kommenterte en ung jente nordmenns kleskjøp i Dagsavisen nylig.

De siste 30 årene har klesforbruket økt med 90 prosent. Siden 1980-tallet har lønningene i Norge doblet seg.  Klærne koster omtrent det samme.  Du får altså dobbelt så mye klær for en månedslønn nå. Og vi shopper som aldri før.  I 2009 brukte hver husholdning i gjennomsnitt kr 20.900,- på klær og skotøy.

- Det er tydeligvis viktigere med nye og mye klær enn klær av god kvalitet.  Derfor kjøper vi billige plagg og holder oss unna de dyre, klassiske klærne som holder lenger, sier forskningsleder Mekonnen Germiso  i Framtiden i våre hender. Han får støtte av jenta i Dagsavisen.

- Hovedpoenget er å se “freshe” ut. Det er litt flaut å ha på seg gamle klær. Da tenker kanskje folk at jeg ikke har råd til noe nytt.

Appetitten på klær har flere negative konsekvenser. Produksjon av bomull legger beslag på stadig større jordbruksarealer og  krever enorme mengder vann.  Til å produsere det norske forbruket av bomull går det med en milliard kubikkmeter med vann. Bomullsproduksjon har hovedansvaret for en av de største menneskeskapte miljøkatastrofene noensinne, innskrumpningen av Aralsjøen, som var verdens fjerde største innsjø.

Og kloden varmes opp. En tredjedel av Kinas klimagassutslipp skyldes produksjon av forbruksvarer  til vestlige land, forteller Germiso. 

Når har vi nok?

Det er lite som tyder på at vi kommer til å begrense våre kleskjøp. Oppnår Norge den økonomiske veksten som synes å være det overordnete målet for vårt samfunn, vil vi sannsynligvis kjøpe dobbelt så mye klær som det vi gjør i dag om noen tiår.

Vil du lese mer om norsk forbruk kan du lese vår rapport:

Økologisk utsyn 2010 Forbruket