• Vi gir støtte til energi- og klimatiltak.
Framtiden i våre hender

Enkle tiltak kan redusere strømforbruket. (Illustrasjon: Istockphoto)

Ofte stilte spørsmål om strøm

Hva er det som sluker mest strøm? Hvor lurt er det å kjøpe varmepumpe? Og hvorfor eksporterer Norge egentlig strøm til utlandet? Vi har svart på spørsmålene du ikke tør stille, men gjerne vil ha svar på.

150_PanelovnHvilke er de største strømslukerne i en bolig

Ca. 80 prosent av strømforbruket i norske husholdninger går til oppvarming og varmt vann. Under ser du totalfordelingen:
64 prosent - oppvarming
15 prosent - varmtvann
6 prosent - belysning
5 prosent - kjøl/Frys
5 prosent - elektronikk
5 prosent - annet
   Kilde: SINTEF


150_TidsbryterHvordan kan jeg spare strøm uten kostbare investeringer?

Steng av rom som ikke er i bruk, og senk temperaturen om natten. Montér tidsbrytere som gjør dette for deg. (Prisen ligger helt nede på 50 kr for de rimeligste). Senker du temperaturen én grad, reduserer du forbruket til oppvarming med ca. 5%.

Vinduer og ytterdører gir mye varmetap. Bruk tettingslister. Vinduer er ofte dårlig isolert i overgangen til veggen - særlig ved vinduskarmen, her kan det sprøytes inn isolasjonsskum. Gjør det samme ved ytterdører. Rullegardiner/persienner/tjukke gardiner isolerer noe. Disse kan være nedrullet på rom som ikke er i bruk om dagen.

Belysning er den største strømslukeren etter varme og varmtvann: Skru av lys du ikke bruker eller trenger, og bytt ut alle lyspærene til sparepærer (spør etter de uten kvikksølv og bly).

Skru helt av apparater (stand by-funksjonen), og trekk ut ledninger på elektronikk som ikke er i bruker. Bruk sparedusj, vask med full maskin og unngå for mye bruk av tørketrommel. La ikke varmtvannet renne unødig. Senk også gjerne temperaturen i varmtvannsbeholderen til 65 grader. Du kan spare inntil 75 prosent i strømforbruk til matlaging ved å varme mat i mikrobølgeovn istedenfor i vanlig ovn, fordi den forkorter tilberedningstiden mye.

Når du må bytte hvitevarer, investér i et nytt med merket A, og A++ for kjølevarer. Luft kort og effektivt i stedet for å la vinduet stå på gløtt. Da unngår du nedkjøling av gulv, tak og vegger.

Les av strømmåleren din med jevne mellomrom. Når du noterer forbruket får du en oversikt over når du bruker energi, og det kan gjøre det lettere å gjennomføre de riktige tiltakene.


150_Isoler_loft_SintefHvordan kan jeg spare mye strøm?

De fleste hus som ble bygget før 1985 er for dårlig isolert. Dette gjelder også mange hus fra 90-tallet. Etterisolér kaldloft. Kostnaden vil ligge på mellom 10 og 30.000 kroner (avhengig av størrelse på loftet og pris på isolasjon). Det er også mye varmetap fra vegger, gulv, rundt vinduer og dører. Å skifte vinduer til 3-lags lavenergivinduer med U-verdi 1,0 eller lavere vil også redusere varmetapet betraktelig. Det er også lurt å gjøre en termografering av huset for å se hvor varmelekkasjene er størst.

Innstallér alternative varmekilder som varmepumpe, pelletsovn og/eller solfangere (Se under). Erstatt en gammel vedovn med en ny rentbrennende ovn med bedre virkningsgrad.
Framtiden i våre hender mener Enovas støttebeløp må økes til 50 prosent av investeringene. Da vil det bli mer attraktivt å kaste ut panelovnene.

150_Varmepumpe
Hvor mye sparer jeg med en luft til luft varmepumpe?


Lønnsomheten avhenger av kvaliteten på varmepumpa, hustype, lokalklima og strømpris. Modeller som har tidsstyring med temperaturkontroll gir lavere strømforbruk enn de som bare har termostat. I en enebolig ligger gjennomsnittlig energiforbruket til oppvarming på ca. 17.000 kWh, og en varmepumpe kan spare deg for 35 til 60 prosent av dine totale oppvarmingskostnader. Dette kan utgjøre anslagsvis 7000 kroner i året for en enebolig (mer ved stor bolig), for et rekkehus ca. 4000 kroner i året, mens man i en blokkleilighet vil kunne spare mellom 3000 og 3500 kroner. (Men i de fleste blokkleiligheter er det ikke lov å sette inn varmepumpe)

I et rekkehus på rundt 100 kvadratmeter, koster pumpe med installasjon mellom 20-25.000 kroner, mens i en enebolig vil prisen ligge på ca 30.000 kroner. Levetiden på en varmepumpe er ti til femten år og den krever årlig vedlikehold. Enova støtter ikke slike luft til luft varmepumper, men Enøketaten i Oslo gir 3000 kroner til bygg som er eldre enn 5 år. Undersøk om din kommune har støtteordning for dette. Husk å søke støtte før du kjøper.


150_Pellets_FotoENOVAHvor mye kan jeg spare ved å installere en pelletsovn?

En komplett pelletsovn koster fra 18 – 50.000 kr inkludert installasjon. Prisen er avhengig av lagerkapasitet (på pellets), støynivå, og design. En pelletskamin i et rekkehus på 110 kvadratmeter kan spare mellom 4 – 5000 kWh strøm per år. En slik kamin gir også hygge i stuen. Er det ikke pipeløp i boligen, kan pelletskamin installeres med en isolert pipe gjennom veggen. Du får 4000 kr i støtte fra Enova, og 5000 kr i støtte fra Enøketaten i Oslo ved kjøp av pelletsovn med termostatstyring. Undersøk om din kommune har støtteordning for dette. Husk å søke støtte før du kjøper.


150_SolfangereHamburg_Wagnerco_SolatechnikHvor mye kan jeg spare ved å installere et solfangeranlegg?

Et solfangeranlegg koster fra noen tusen og oppover til ca. 150 000 kr (inkludert opplegg for vannbåren varme). Det er modulært, og kan bygges ut gradvis. For å kunne benyttes til oppvarming av boligen kreves vannbårent varmesystem. Et solfangeranlegg kan dekke 50-70% av varmtvannsforbruket, og 20-30 % av oppvarmingsbehovet på årsbasis i en norsk gjennomsnittsbolig. Enova støtter med 20 % av dokumenterte kostnader, men maks 10 000 kr. I artikkelen: Solvarme i egen bolig finner du link til priser og beregning av tilbakebetalingstid for solfanger samt leverandører av slike anlegg. Undersøk om din kommune har støtteordning for dette. Husk å søke støtte før du kjøper. Må byggemeldes.


150_varmestyring2Hvor mye sparer jeg med et sentralt varmestyringssystem?

Varmestyring gir deg bedre kontroll over strømforbruket. Du kan redusere strømforbruket med inntil 20 prosent. Kostnader for systemet inklusive installasjon koster rundt 6000 kr. Med en gjennomsnittlig temperatursenkning på 2 grader (10 prosent av oppvarmingsbehovet, 2500 kWh/år) og en energipris på 75 øre/kWh, blir de årlige reduserte kostnadene til oppvarming i underkant av 2000 kroner. Se: enova.no


150_EneboligHvor stor betydning har størrelsen på boligen?

Det er mye strøm å spare på å bo på litt færre kvadratmeter. Det er også stor forskjell på type bolig. Gjennomsnittlig forbruk per husholdning i en enebolig var 26 700 kWh, mens gjennomsnittet i en blokkleilighet var under halvparten med 12 600 kWh (2006-tall). Dette vil variere en del avhengig av antall personer i husholdningen.


150_BoligblokkHvordan spare strøm i en blokk uten alternative oppvarmingskilder?

Borettslagene kan søke støtte fra Enova til for eksempel etterisolering. Et eksempel å lære av er blokkene på Myhrerenga borettslag i Skedsmo. Se også andre borettslagsprosjekter Enova har støttet:  Dersom du får lov av borettslaget kan du installere egen varmepumpe. Se for øvrig punktet over: Hvordan kan jeg spare strøm uten kostbare investeringer?


150_KaffetrakterHvor mye strøm bruker elektrisk utstyr?

Gjennomsnittlig forbruk (kWh/år)

Kjøkken:

Kjøleskap 470
Fryseboks 640
Komfyr 800
Oppvaskmaskin 730  
Kaffetrakter 270
Kjøkkenvifte 10 *
Brødrister 10
Bad:
Vaskemaskin 520
Tørketrommel 470
Hårtørker 40
Barbermaskin ~0
Stue:
TV 110
Stereoanlegg 40
Støvsuger 50
Hele boligen:    
Oppvarming 14.400
Vannoppvarming 3.600
Belysning 2.800
Totalt forbruk 25.000

* Dette er bare hva det koster å ha viften på. Husk at kjøkkenviften kan trekke ut betydelige mengder varme fra rommet! Det koster også å erstatte den. Kilde: Enova


150_El_bilHvordan vil el-biler påvirke strømforbruket i landet?

En el-bil som erstatter en fossil-bil bidrar til betydelig lavere energiforbruk og klimautslipp. Dersom alle personbilene i Norge ble el-biler, ville det krevd ca. 5 terrawattimer, dvs. under 4 % av den norske strømproduksjonen (jfr. tall fra EnergiNorge). Det ville spart oss for ca. 10 % av de norske klimagassutslippene.


150_elmarked_signering__Mona_SpengerBlir strømmen dyrere med grønne sertifikater?

Et felles el-sertifikatmarked med Sverige trer i kraft 1. januar 2012. I dette markedet skal det bli lønnsomt for el-produsenter å produsere fornybar energi. Det skjer ved at staten i 15 år gir disse produsentene et sertifikat per produserte megawatt time. Strømleverandørene pålegges så å kjøpe strøm fra produsentene. Markedet vil bestemme prisen på sertifikatene.

Dine elsertifikatkostnader bestemmes av hvor mye strøm du bruker, og hvordan prisen på elsertifikater utvikler seg. Sertifikatene omsettes på et åpent marked der tilbud og etterspørsel bestemmer prisen.

NVE anslår at kostnaden for en husholdning i 2012 med et årsforbruk på 20 000 kWh vil være omlag 150 kr inkl. mva. Dette forutsetter en elsertifikatpris tilsvarende det vi har sett i Sverige de siste årene. Sertifikatkostnadene vil stige fram mot 2020, for deretter å avta til ordningen avvikles i 2035.

Men økt utbygging tilfører markedet mer strøm, som i prinsippet gir lavere strømpris. Strømprisen varierer som kjent gjennom hele året avhengig at tilbud og etterspørsel. En nødvendig opprustning av strømnettet vil nok imidlertid vise seg på strømregningen i form av økt nettleie.


150_atom.istock Hva med atomkraft?

Framtiden i våre hender er ikke tilhengere av atomkraft, både pga. avfallsproblematikken og risikoen dette innebærer.







150_StortingetFra 1993 til 2010 har snittforbruket per husholdning falt fra 18.000 til litt under 16.000 kWh per år. Når strømforbruket likevel øker totalt sett er det vel andre enn privathusholdningene som må gjøre en innsats?

Det er bra at husholdningenes strømforbruk har falt, men det har ikke kommet av seg selv! Høyere priser, mange enøk-tiltak, nye byggeforskrifter, etc. har gitt resultater. Det er allikevel fortsatt et stort strømsparingspotensiale i norske boliger. Men det er helt klart at offentlige bygg og næringsbygg må gjøre betydelig mer. Økningen i antall kvadratmeter næringsbygg, spesielt strømkrevende butikker i kjøpesentre, må nok ta mye av skylden for økt strømforbruk.


150_Norsk_VannkraftHvorfor må Norge bygge ut mer ren energi når vi allerede er selvforsynt med fornybar vannkraft?

Fornybar-andelen av strømproduksjonen (inkl. vannkraft) er ganske riktig høy og ligger i dag på 96,4 prosent. Siden Norge er en del av det internasjonale elektrisitetsmarkedet, blir bare om lag en fjerdedel av den fornybare strømmen som produseres her i landet - levert til norske forbrukere.

Norske forbrukere kan be om å få levert utelukkende fornybar elektrisitet. Det er imidlertid bare 20 prosent av oss som gjør det. De resterende 80 prosentene, får 72 prosent av sin elektrisitet produsert ute i Europa. Siden det meste av den fornybare energien ute i Europa er bundet opp i kontrakter med fornybar energi, er dermed det aller meste av denne elektrisiteten som Norge importerer produsert med kull, gass og kjernekraft. Det medfører enorme klimagassutslipp og håndtering av radioaktivt avfall. Slik kjøper du ren strøm.

I et nullutslippssamfunn trenger vi fornybar energi til erstatning for fossil. Transportsektoren må elektrifiseres for å bli bærekraftig. Før verden klarer seg uten olje og gass, vil elektrifisering av petroleumssektoren redusere Norges klimagassutslipp med om lag fem millioner tonn, noe som tilsvarer rundt to millioner privatbiler.

I 10 av de siste 20 årene har Norge vært nettoimportør av strøm. Det meste av den importerte strømmen er laget av kull, gass og kjærnekraft.

Det er imidlertid et stort uutnyttet potensial i energieffektivisering og energigjenvinning, men det er for liten politisk vilje til å satse så det monner på dette. Den mest miljøvennlige strømmen er den vi ikke bruker.


150_El_masterHvorfor selger Norge strøm til utlandet?

Elektrisk kraft kan ikke lagres. Den må forbrukes i samme øyeblikk som den produseres. Man kan lagre en del vann i magasinene, men elvekrafta kan ikke lagres. Elvekraft produseres når vannet renner, og når det er frost renner det ikke. En slik kraftstasjon reguleres bare i ubetydelig grad ved hjelp av magasin i tilknytning til stasjonen.

I perioder med mye vann i magasinene og mindre forbruk her hjemme (regnfull sommer og høst), må ofte kraftprodusentene produsere kraft og eksportere den, selv om de får mindre betalt for kraften. Dette fordi magasinene ikke skal renne over, og vannet gå tapt uten kraftproduksjon. NVE setter regler for hvor mye og hvor lite vann det er lov å ha i et kraftmagasin.

I perioder med svært høyt forbruk pga. sammenhengende kuldeperiode faller dette værmessig gjerne sammen med lite nedbør. Magasinene tappes raskt og prisen stiger. (Noe som var tilfelle i nov. og des. 2010). Vi importerer i slike perioder strøm for å dekke behovet. Alternativet er å bygge ut det norske kraftsystemet for å ha nok kraft også til å kunne dekke toppene, og eksportere langt mer kraft om sommeren.


150_HstnisserHva skjer hvis vi stenger grensene, beholder all kraften vår selv og slutter å importere?

Da vil risikoen stige for anstrengte forsyningssituasjoner og i verste fall rasjonering i strømkrevende perioder, hvor vi ikke er selvforsynte. Det er ikke utenkelig med nedleggelser i industrien. Norge er mer avhengig av utenlandsk kraft enn utlandet er av norsk kraft.

Vi har utvekslet kraft med våre naboland i en årrekke, og utbyggingen av transportnett går helt tilbake til den tidlige elektrifiseringen. Drivkraften har hele tiden vært lik: Sammen har vi mer kraft enn hver for oss, og det øker forsyningssikkerheten for alle at vi deler på den kraften vi har tilgjengelig. Selv i en situasjon med balanse ville det i praksis foregå utveksling over døgnet – typisk går kraften inn om natten og ut på dagen. Dette er et resultat av et effektivt samspill mellom ulike produksjonsformer i de forskjellige landene, og noe alle tjener på.

I 10 av de siste 20 årene har Norge vært nettoimportør av strøm.


150_StromregningHvordan beregnes samlet strømpris?

Samlet pris på elektrisitet til forbruker kan grovt deles i tre: Kraftpris, nettleie og offentlige avgifter. Offentlige avgifter består av 25 prosent moms og 10,8 øre per kilowattime i elavgift. Forbrukere i fylkene Finnmark, Troms og Nordland betaler ikke moms på strøm, mens forbrukere i Finnmark og Nord-Troms heller ikke betaler el-avgift.

Hva er nettleie?
Det er avgiften du må betale for drift og vedlikehold av strømledningene fram til huset ditt/boligen din. Nettleien kontrolleres av myndighetene og varierer noe fra selskap til selskap. Det er ikke mulig å endre nettselskap. I Norge er det bare bygd ett el-nett fordi grisgrendt bebyggelse ville ha gjort det langt dyrere å bygge ut konkurrerende nett.

Hva er fastpriskontrakt?
Da betaler du samme pris per kilowattime (kWh) hele tida. Her betaler kunden en «forsikringspremie» på toppen av strømprisen, for å slippe risikoen med svingende markedspriser. Fastpris passer for deg som er opptatt av forutsigbarhet, og kan sammenlignes med fastrente på banklån.

Hva er spotpriskontrakt?
Dette er avtalen for forbrukere som ligger nærmest dag-til-dag-prisen i markedet. Kalles også «markedspris». Kraftprisen du betaler som kunde, vil være spotprisen på kraftbørsen, pluss et fast prispåslag. Dette påslaget varierer fra leverandør til leverandør. Se kraftpriser.

Hva er variabel priskontrakt?
Med denne kontrakten varierer prisen som forbrukeren betaler, men kraftselskapet må varsle prisendringen to ukers tid før den finner sted.

Hva betyr kWh?
Dette er et mål på energi, og energi er evnen til å utføre arbeid. Det vil si produktet av effekt og tid. Elektrisk energi angis ofte i kilowattimer (kWh). 1 kWh=1.000 watt brukt i en time.
TWh = 1 Terrawatt-time = 1.000 Gigawatt-timer (GWh)= en milliard Kilowatt- timer.
1 TWh tilsvarer omtrent det årlige forbruket av elektrisk kraft for 50 000 husstander.

Hva sier Energiloven?
Loven av 1991 har innført et skille mellom konkurranseutsatt virksomhet som produksjon og salg, og monopolvirksomhet som distribusjon av kraft. Hensikten med loven er å gi alle forbrukere valgfrihet når det gjelder leverandør av kraft til markedsbestemte priser, og sikre at kraftprodusentene ikke spiller en aktiv rolle i fastsettelse av kraftprisen.


Kilder: Cicero, Enova, EnergiNorge, SINTEF, Statistisk sentralbyrå, Statistiska Sentralbyrån, KraftNytt.no, Dine penger, Konkurransetilsynet, Framtiden i våre hender


solenergiMINI Se våre temasider om solenergi


blog comments powered by Disqus
- Annonse -
Grønn myteknusing