Faktaark

Jordbær er nok en gang en sprøytemiddel-versting, og det gjelder både importerte og norske bær. I en av prøvene av belgiske jordbær fant man hele 11 ulike sprøytemidler, mens tre norske jordbærprøver hadde seks ulike sprøytemidler hver.

I dette faktaarket presenterer vi tall for klimagassutslipp fra ulike typer forbruksvarer, uttrykt som CO2-ekvivalenter. Vi bruker tall hentet fra livssyklusanalyser, som betyr at man regner ut (så langt mulig) utslippet fra både produksjon, frakt, salg og til slutt avfallsbehandling. Faktaarket revideres og utvides etter hvert som vi får inn flere tall og kilder.

Fakta bensin

Framtiden i våre hender har sett på ulike fremskrivninger for hvor høy andel av energiforsyningen som kan være fornybar i 2050.

Økningen i norsk ressursforbruk har stort sett fulgt økningen i inntekt de siste årene. Nordmenns private pengeforbruk økte med 62 % fra 1990 til 2009. Samtidig økte f.eks. klesforbruket 72 %, forbruket av møbler ble mer enn tredoblet, mens vi reiste nesten tre ganger så langt med fly. Reiselengden med bil økte 18 % per innbygger. Det økte forbruket av klær, møbler m.m. viser seg tydelig i avfallsstatistikken. Mengden husholdningsavfall steg fra 236 kg per innbygger i 1992 til 420 kg per innbygger i 2009, en vekst på 77 %.

Produksjon av bomull og foredlingen av denne bomullen til klær har store miljøkonsekvenser. Genmodifisert bomull har økt kraftig, og produksjonen av økologisk bomull har fortsatt beskjedent omfang.

Vi nordmenn tilhører den fjerdedelen av verdens befolkning som disponerer tre fjerdedeler av verdens inntekter. I 2004 tjente den best betalte amerikanske næringslivslederen 148 millioner dollar, mens 1,1 milliarder mennesker i utviklingsland levde på under 1 dollar om dagen.

I 2004 vokste økoturismen/ naturbasert turisme globalt 3 ganger raskere enn den samlede turistindustrien. Er dette framtidens turisme?

Fakta om etiske fond, investeringer, korrupsjon og selskapers samfunnsansvar.

I en grønn økonomi styres verden i en mer milj&øvennlig retning ved hjelp av økonomiske virkemidler. Miljøkostnadene reflekteres i prisene. Det kan bety at miljøskadelig virksomhet avgiftsbelegges eller at miljøvennlig virksomhet subsidieres. Miljøskadelige tiltak blir derimot ikke subsidiert, slik de blir i dag. I en grønn økonomi lønner det seg å leve miljøvennlig og det er dyrt å forurense.