|
Lavere forbruk og færre mennesker |
|
|
|
|
mandag 11. januar 2010 |
4,842 millioner nordmenn. Det er for mange. Blekksprutaktig strekker vi våre fingre over hele verden og forsyner oss. Forbruksvarer fra Kina, kraftfôr fra Brasil, bomull fra India. Det er 700 millioner biler i verden. Med norsk biltetthet, ville vi hatt 3,8 milliarder.
Nordmenn beslaglegger i snitt et
areal på 6,9 hektar for å produsere varene vi forbruker, og til å
absorbere den forurensingen vi skaper. Jorda har ikke kapasitet til mer
enn 2,1 hektar per person. Færre mennesker i Norge, og i verden, vil
gjøre det lettere å løse fattigdomskrisen og miljøproblemene – og gi
plass til andre arter enn mennesket.
Men en restriktiv befolkningspolitikk gir ikke av seg selv kutt i
klimagassutslippene. Kina har med hard hånd gjennomført en
ettbarnspolitikk, mens utslippene har vokst kraftig. Fattige land med
befolkningsvekst øker sine klimagassutslipp mindre enn
verdensgjennomsnittet. Å kutte utslippene raskt og mye er bare mulig om
rike land nøyer seg med lavere forbruk og tar i bruk klimavennlig
teknologi.
Dagens vekstøkonomi trenger flere arbeidstakere og flere
skattebetalere. Et omfattende velferdssystem med høyt forbruk skal
finansieres. Norske fødselstall er på topp i Europa, og i fjor ble vi
62 081 flere i Norge. Framskrivninger viser at folketallet fortsatt vil
øke sterkt.
De neste førti årene
må vi kutte klimautslippene til nær null. Samtidig må vi holde oss
innenfor naturens tålegrense for å ta vare på plante- og dyrearter,
skog- og vannressurser, fiskestammer, m.m. Da trenger vi en ny
økonomisk kurs som styrer mot lavere ressursforbruk og lavere
befolkningstall. Vi kan ikke ha evig vekst i folketallet og i forbruket
på en planet som ikke vokser. Disse livsviktige omleggingene må starte
i Norge og i de rikeste landene. Det haster.
 |
Vis/ skjul kommentarer
Vis/ skjul kommentarskjema
Interessant at befolkningsspørsmålet tas opp, jeg har ikke registrert mye om dette fra FIVH tidligere.