Når jeg skriver dette skulle jeg egentlig hørt på kveldens debatt om Miljøverndepartementets jubileum som førtiåring. Temaet synes forlokkende.

Har du noen gang lurt på om arbeidet Framtiden i våre hender gjør nytter? Vel, svaret på det er enkelt. Les videre og se hva vi og våre medlemmer fikk til i fjor!

Oljen gjør oss sterkere, skriver Fremskrittspartiets Morten Høglund i Aftenposten 17.4. Feil. Det er gode grunner til å mene at oljen gjør Norge svakere.

Klimatrusselen fortrenges. Det satses som aldri før i oljeindustrien.

Erik Solheim har gjort en strålende med jobb med det internasjonale klimaarbeidet. På hjemmebane har han mislykkes. Nå må Bård Vegar Solhjell ta opp kampen mot Ola Borten Moe og sørge for en god klimamelding i Norge. 

Hva bør være den viktigste kampsaken på årets 8. mars?

Bare en av fire høyrevelgere har høy tillit til klimaforskningen, viser TNS Gallups ferske  Klimabarometer. Kun Frps velgere har mindre tillit.

Verdens befolkning øker raskt. I 1959 var vi tre milliarder, og vi passerte seks milliarder like før årtusenskiftet. I fjor passerte verden syv milliarder innbyggere. Du har kanskje hørt at dersom alle disse hadde levd som nordmenn, så ville vi trengt 3,5 jordkloder. Heldigvis gjør ikke alle det. Men dagens overforbruk av jordens ressurser er ille nok. WWF har beregnet at verden nå forbruker en halv gang mer enn det jordkloden klarer å reprodusere.

Olje- og energiminister Ola Borten Moe har valgt å omdøpe oljefunnet Aldous/Avaldsnes til «Johan Sverdrup-feltet». Er ikke det en fornærmelse mot mannen som innførte parlamentarismen i Norge?

I sin nyttårstale rørte kong Harald ved miljøkrisens kjerne. Han sa: «Mye kan virke motstridende også i vår egen tid. Utvikling og vekst bringer millioner ut av fattigdom. På den andre siden tyder stadig mer på at vår jord ikke tåler en videre utvikling lik den som har skapt vår egen velstand.» Dette er kloke ord.

Statsminister Jens Stoltenberg ser ikke noe problem i at det private forbruket fortsetter å øke i Norge. Han mener vi har brutt sammenhengen mellom økonomisk vekst og klimagassutslipp.

Klimatoppmøtet i Durban sluttet to dager på overtid. En fabrikkdirektør jeg møtte der ga meg håp for framtida.

Dagens største nyhet er at fire av våre folkevalgte miljøpolitikere i går dro på safari i stedet for å følge forhandlingene. Jeg vet ikke om de fikk sett alle The Big Five, men én ting er sikkert. De så neppe noen tiger.

Jeg er medeier av Statoil. Og jeg skammer meg. 

Jeg setter meg på flyet til klimatoppmøtet i Durban i dag. Det er lett å tenke at den lange reisen ikke har noe for seg, og at møtet ikke kommer til å produsere noe som helst av konkrete resultater.

Marit Arnstad er nestleder i Statoils styre. Det må bety at hun går god for Statoils omfattende satsing på fossil energi i Nord-Amerika og for Statoils betalte medlemskap i American Petroleum Institute (API) som driver lobbykjør mot president Obamas energipolitikk.

I sitt andre liv er hun tillitsvalgt i Senterpartiet som i sitt program slår fast at klimaendringene er den største utfordringen verden står overfor.

Mener Arnstad at Statoils satsing på kanadisk tjæresand og selskapets medlemskap i API bidrar til å stanse klimaendringene?

Det går en lavkarbobølge over landet: Ja til biff og bacon – nei til pasta og brød. Ja til smør og fløte, nei til gulrot og kålrot.

I et tidligere blogginnlegg antydet jeg at norske myndigheter kanskje har verdens beste klimapolitikk, målt etter innsatsen utenfor landets grenser. Hvorfor kan du lese her.

I høst skal Framtiden i våre hender og Amnesty ha en stor kampanje hvor vi krever at norske bedrifter tar samfunnsansvar og ikke bryter menneskerettigheter. Vil du være med?

Statsbudsjettet som ble lagt fram den 6. oktober gir ingen svar på hva som skal få Norges klimautslipp til å gå nedover.