Verden trenger ikke GMO, kunstgjødsel eller pesticider for å mette alle. (Foto: Flickr)


Undersøkelsen ble startet i 1981, og er utført av Rodale Institute i Pennsylvania. Den viser at økologisk produksjon er betydelig mer bærekraftig enn den konvensjonelle, og at det er feil å hevde at økologisk mat ikke kan mette verden. Påstander om at verden trenger både genmodifisert (GMO) og sprøytet mat blir avvist.

Her er hovedkonklusjonene i 30 årsstudien: Konvensjonelle systemer produserer 40% mer klimagasser enn økologiske. Økologisk landbruk bruker 45% mindre energi. Økologisk landbruk bygger snarere enn utarmer jorda, noe som gjør det til et mer bærekraftig system. Produksjoneffektiviteten er 28% høyere ved økologisk drift. Økologisk produksjon utkonkurrerer konvensjonell i år med tørke.

Inntjeningen kan bli nesten tre ganger høyere for økologiske produsenter kontra konvensjonelle. (558$/acre kontra 190$/acre) 1 acre er litt i overkant av 4 mål. Rapporten viser her til 6 universitetsstudier, og begrunner høyere inntjening med blant annet lavere inngangskostnader og høyere utsalgspris. Men rapporten poengterer samtidig at det er store forskjeller på for eksempel hvete, soya og mais. Undersøkelsen omfatter først og fremst mais og soyabønner som utgjorde 49 prosent av det dyrkede arealet i USA i 2007. Andre kornsorter utgjorde 21 prosent.

Mattilsynet skal i høst foreta en helhetsvurdering av økologisk matproduksjon. Framtiden i våre hender har reagert på at de som skal gjøre jobben - langt på vei har forhåndskonkludert. Les mer i vårt høringsinnspill: Økologisk mat og produksjon til vurdering. 

Her kan du lese studien i PDF format

Lite økomatsalg i Norge
Av alle matvarer som selges i norske butikker, utgjør økologiske varer kun én prosent. Til sammenlikning utgjør økomatsalget sju prosent i Danmark og fire prosent i Sverige, viser Framtiden i våre henders rapport Norge på økomatbunnen.

Det er et stort misforhold mellom regjeringens høye ambisjoner og manglende vilje til å iverksette tiltak for å nå egne mål.

Framtiden i våre hender mener at den økologiske andelen av matvaresalget bør stå for minst 15 prosent innen 2020. Skal vi klare det må det iverksettes drastiske tiltak.

For å øke etterspørselen hos kundene mener Framtiden i våre hender at Staten må: Følge opp Økoløftet i kommuner (avsluttet i 2009) med en satsing overfor forbrukere generelt. Drive informasjonskampanjer for økologisk mat, og la det være en satsing på bedre og mer smakfull mat. Kreve økologiske varer i matvarekjedenes innkjøpsavtaler. Følge opp satsingen. Å vite hvordan det går med å oppfylle mål for innføring av økologisk mat er viktig både for motivasjonen og for å vurdere om ekstra tiltak trengs. Ved å innføre en egen regnskapskonto for økologisk mat er det lett å holde oversikten. Matvarekjedene må: Markedsføre økologiske varer som det de er: Bedre både på miljø, etikk, helse og smak. Både skilting og kunnskap hos personalet er viktige. Om markedsføringen fokuserer ensidig på pris er økologiske varer dømt til å tape. Lær av danskene. Der kjøres det jevnlig store kampanjer for én eller flere økologiske varegrupper, med vekt på hvorfor økologi er bra. Stabil kvalitet og stabile priser. Kunden som husker den dagen hun ville kjøpe økologisk men fant halvvisne produkter eller skyhøye priser kan være tapt for lang tid. Når økologi markedsføres som kvalitet må inntrykket svare til det. Da kan prisen være noe høyere, men den bør ikke svinge vilt.

Mens de norske matvarekjedene Rema 1000 og Kiwi knapt markedsfører økologiske varer, reklamerer Kiwi i Danmark for at de har halv moms på økologiske varer og REMA 1000 i Danmark for sitt brede utvalg. (Foto: Debio)

Se våre temasider om mat

blog comments powered by Disqus