Offentlige virksomheter skal øke innkjøpene av økologiske matvarer framover. Dette kan regnes som et miljøkrav, ifølge Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).
Til neste år vil det også foreligge en egen veiledningspakke for innkjøp og bruk av økologisk mat i offentlige virksomheter.
Økologisk mat kan regnes som et miljøkravi følge Difi. Slike krav er allerede godt etablert i konkurranser om offentlige kontrakter, og innkjøperne har dermed god anledning til å kreve økologiske matvarer.(Foto: Im Thomas, Flickr)
Da Framtiden i våre hender tidligere i år gikk gjennom årsakene til at økomatsalget går så tregt i Norge, var en av hovedkonklusjonene at det offentlige må gå foran. Derfor er dette veldig gledelig.
Forsvaret går foran Forsvaret har en målsetting om 15 prosent økologisk i 2012. Tine og Forsvaret har nylig inngått en avtale om levering av økologisk lettmelk. Når all melk i Forsvaret etter hvert blir økologisk, betyr dette 650 000 liter økologisk melk per år. Difi har fått prosjektstøtte fra Statens Landbruks Forvaltning (SLF) for arbeidet med å legge til rette for økt offentlig etterspørsel etter økologisk mat. Konkurranser og miljøledelse skal gi et vesentlig bidrag til regjeringens mål om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020, og at det offentlige skal gå foran som ansvarlig forbruker.
- Det er veldig bra at det nå gjøres noe med den manglende satsingen i offentlig sektor, sier leder i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad. Slike innkjøp kan bidra til økt etterspørsel ved at grossister og foredlingsledd blir interessert i å utvide tilbudet.
Danmark leder Til sammenligning ble det i Danmark nettopp vedtatt et mål om 60 prosent økologi i alle offentlige kjøkkener. Den nye danske regjeringen bevilger 456 millioner kroner over to år for å få fart på satsingen på økologisk landbruk. - Vi vil ikke bare legge om til økologisk landbruk, men bringe hele den grønne tankegangen i danske menneskers hverdag, skriver matminister Mette Gjerskov i en pressemelding.
Hun legger til grunn at bruk av sunne økologiske råvarer ikke nødvendigvis øker kostnadene. Storhusholdningskjøkken har mye å gå på når det gjelder å redusere svinn, bruke flere sesongvarer og utvikle menyer med mer grønt og mindre kjøtt.
- Omlægning af de offentlige køkkener vil medføre omlægning af landbrugsjord til økologi i et omfang, som langt kommer til at overstige, hvad vi har set i de seneste 10 år, sier Paul Holmbeck, direktør i Økologisk Landsforening i Danmark.
Riksdagen i Sverige vedtok i 2006 et mål om at 25 prosent av de offentlige matinnkjøpene burde være økologiske i 2010. De oppnådde en andel på 10 prosent. I Danmark har det lenge vært høy bevisshet i offentlig sektor, og den beste danske kommunen, Albertslund, har en økomatandel på 79 prosent, og København har 64 prosent allerede i dag.
- I Norge ligger det offentliges andel på bare én prosent. – Det har vært et stort misforhold mellom regjeringens høye ambisjoner og manglende vilje til å iverksette tiltak for å nå egne mål, sier Hermstad.
Øko-salget bare en prosent Norge ligger også langt etter våre skandinaviske naboer når det gjelder det private forbruket. Av alle matvarer som selges i norske butikker, utgjør økologiske varer kun én prosent. Til sammenlikning utgjør økomatsalget sju prosent i Danmark og fire prosent i Sverige.
– De store matkjedene gjør en svært dårlig jobb med å markedsføre økologisk mat, dette må det blir en endring på, understreker Hermstad.
For å øke etterspørselen hos kundene mener Framtiden i våre hender at staten må:
Følge opp Økoløft i kommuner (avsluttet i 2009) med en satsing overfor forbrukere generelt.
Drive informasjonskampanjer for økologisk mat, og la det være en satsing på bedre og mer smakfull mat.
Kreve økologiske varer i matvarekjedenes innkjøpsavtaler.
Følge opp satsingen. Å vite hvordan det går med å oppfylle mål for innføring av økologisk mat er viktig både for motivasjonen og for å vurdere om ekstra tiltak trengs. Ved å innføre en egen regnskapskonto for økologisk mat er det lett å holde oversikten.
Produksjon av animalsk mat står for 18 prosent av de globale klimagassutslippene, mer enn all transport til sammen.
Framtiden i våre hender jobber for at det skal bli lettere å velge økologisk mat i Norge, vi jobber for at kjøttforbruket skal reduseres og at det skal bli mindre matkasting.
Utfordringen er hvordan vi kan produsere mer mat og samtidig redusere klimagassutslippene, hindre tap av artsmangfold og knappe vannressurser, samt ivareta folks helse og dyrs velferd.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.