Økologisk mat er bedre for dyrevelferd, miljø og folks egen helse. (Foto: iStock)

Arild Hermstad.Statens landbruksforvaltning produserer hvert halvår rapporten «Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer». Årets septemberutgave viser en økning i salg av økologisk mat på 4,8 prosent i forhold til samme periode i fjor.

– Dette er en gledelig nyhet, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

Selv om Hermstad er glad for framgangen, mener han det er viktig å presisere at det fremdeles selges veldig lite økologisk mat i Norge: Av alle matvarer som selges i norske butikker, utgjør økologiske varer kun én prosent. Til sammenlikning utgjør økomatsalget sju prosent i Danmark og fire prosent i Sverige.

– De store matkjedene gjør en svært dårlig jobb med å markedsføre økologisk mat. Se for deg en norsk matbutikk: Hvor enkelt er det å finne økologiske varer i hyllene? spør Hermstad.

Hermstad mener også det offentlige må gå foran som et godt eksempel og bli bedre til å velge økologisk.

– En kunne for eksempel promotert økologisk mat i egne kantiner, sier Hermstad, som også mener at staten ikke har gjort en god nok jobb når det gjelder å informere det norske folk om at økomat er bedre for både dyrevelferd, miljø og folks egen helse.

– Det er et stort misforhold mellom regjeringens høye ambisjoner og manglende vilje til å iverksette tiltak for å nå egne mål, sier han.

Det er også et betydelig misforhold mellom mengden økologisk mat som blir produsert her i landet, og hva norske forbrukere faktisk kjøper. Mens økomaten bare utgjør én prosent av matvaresalget, er 5,6 prosent av jordbruksarealet økologisk drevet. Dette gjelder særlig kjøtt, hvor bare 34 prosent av produksjonen blir solgt med økomerke. Resten havner sammen med annet kjøtt.

Framtiden i våre hender mener at den økologiske andelen av matvaresalget bør stå for minst 15 prosent innen 2020.

– Skal vi klare det må det iverksettes drastiske tiltak, sier Hermstad.

I Danmark og Sverige har både kjedene og store matvareaktører som meierigiganten Arla vært tydelige på at økologisk er bedre enn konvensjonell mat. Mens de norske matvarekjedene Rema 1000 og Kiwi i Norge knapt markedsfører økologiske varer, reklamerer Kiwi i Danmark for at de har halv moms på økologiske varer og REMA 1000 i Danmark for sitt brede utvalg.

En annen viktig forklaring er manglende satsing i offentlig sektor. Slike innkjøp kan bidra til økt etterspørsel ved at grossister og foredlingsledd blir interessert i å utvide tilbudet. Riksdagen i Sverige vedtok i 2006 et mål om at 25 prosent av de offentlige matinnkjøpene burde være økologiske i 2010. De oppnådde en andel på 10 prosent. I Norge ligger det offentliges andel på bare én prosent. I Danmark fins det ikke nasjonale tall, men her er det høy bevisshet i offentlig sektor, og den den beste danske kommunen, Albertslund, har en økomatandel på 79 prosent, og København har 64 prosent.

For å øke etterspørselen hos kundene mener Framtiden i våre hender at staten må:

• Følge opp Økoløft i kommuner (avsluttet i 2009) med en satsing overfor forbrukere generelt.
• Drive informasjonskampanjer for økologisk mat, og la det være en satsing på bedre og mer smakfull mat.
• Kreve økologiske varer i matvarekjedenes innkjøpsavtaler.
• Følge opp satsingen. Å vite hvordan det går med å oppfylle mål for innføring av økologisk mat er viktig både for motivasjonen og for å vurdere om ekstra tiltak trengs. Ved å innføre en egen regnskapskonto for økologisk mat er det lett å holde oversikten.

Les Framtiden i våre henders rapport Norge på økomatbunnen

Les også om Mattilsynet som vil ha en vurdering av økologisk mat og produksjon. Problemet er bare at de som skal gjøre jobben - langt på vei har forhåndskonkludert.


Se våre temasider om mat

blog comments powered by Disqus