Tonje Kaada fra Amnesty, til venstre, og Rikke Lind, statssekretær i nærings- og handelsdepartementet. (Foto: Krsitin Rødland Buick/AI)
I forbindelse med Framtiden i våre hender og Amnestys kampanje «Makt forplikter» ble det arrangert en debatt på Stortinget om bedrifters samfunnsansvar.

Framtiden i våre hender og Amnesty mener norske bedrifter er så dårlige på samfunnsansvar at det må innføres bindende retningslinjer. Det er Rikke Lind, statssekretær i nærings- og handelsdepartementet, uenig i. Hun mener Framtiden i våre hender og Amnesty har et for negativt syn på norske bedrifter.

– 99,99 prosent av norske bedrifter ønsker å være med på en positiv utvikling og ta samfunnsansvar. Dere svartmaler situasjonen, sier Lind.

Hun mener at bedrifter som er tuftet på norske verdier også tar samfunnsansvar og opptrer etisk. Den forklaringen kjøper ikke Amnestys generalsekretær John Peder Egenæs.

– Selskap opptrer ikke etisk bare fordi de er norske. Vi har mange eksempler på det motsatte. Ta for eksempel Aker Kværner, et av de virkelige store norske selskapene. Deres heleide datterselskap leverte blant annet strøm og vann til fangeleiren på Guantánamo mens de visste det foregikk tortur der. Vi mener at de derfor hadde et helt klart medvirkningsansvar for å legge til rette for torturen, sier Egenæs.

• Signér vår underskriftskampanje her!

Også Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, mener statssekretær Rikke Lind bommer grovt når hun mener norske verdier er synonymt med det å ta samfunnsansvar.

– Gjennom flere år har Framtiden i våre hender gravd i norsk næringsliv, og vi har ved en rekke anledninger avslørt selskap som gir blaffen i samfunnsansvar. Til og med statlige aktører er dårlige på samfunnsansvar. Både Forsvaret og Oljefondet er har blitt kåret til «Årets etikkversting» av Framtiden i våre hender, sier Hermstad.

Telenor og Hydro var også representert i debatten på Stortinget. Ingen av de ønsker seg bindende retningslinjer.

– Det er ikke nødvendig med bindende retningslinjer. Frivillighet gir større motivasjon, og dere må ha større tillit til selskapene, sier Mai Oldgard som er direktør for samfunnsansvar i Telenor, som samtidig understreker viktigheten av samfunnsansvar og at det ikke er frivillig å respektere menneskerettighetene.

Thomas Knutzen, CSR Manager i Norsk Hydro ASA hevdet å følge mange av de internasjoanle frivillige retningslinjene for samfunnsansvar. Han etterlyste imidlertid tydeligere signaler fra Utenriksdepartementet før investeringer i konfliktfylte områder som Syria og Angola.

(Artikkelen fortsetter under bildet)
Heiki Holmås fra SV, Gunnell Sandanger fra Framtiden i våre hender og Tonje Kaada fra Amnesty diskuterer samfunnsansvar. (Foto: Håkon Fossmark)

Framtiden i våre hender og Amnesty er ikke enig i at det er nok.

– Tiden for frivillighet er over. Vi trenger bindende retningslinjer. Mange norske selskap har en lang vei å gå når det gjelder å ta samfunnsansvar, sier John Peder Egenæs.

I kampanjen «Makt forplikter» krever Framtiden i våre hender og Amnesty at nærings- og handelsminister Trond Giske innfører bindende retningslinjer for næringslivet. John Peder Egenæs presiserer at det ikke er et mål å få rdisse inn i straffeloven.

– Vi vil ha bindende retningslinjer med rapporteringsplikt, og gjerne inn i regnskapsloven, sier Egenæs.

Framtiden i våre hender ogAmnesty krever bindende retningslinjer hvor bedriftene:

• Må ha en policy på menneskerettigheter.

• Pålegges å gjennomføre risikoanalyse hvor muligheten for å medvirke til brudd på menneskerettighetene analyseres.

• Iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at mennekserettighetene overholdes.

• Har et overvåkingssystem som fanger opp og forhindrer menneskerettighetsbrudd.

• Rapporterer hva selskapet gjør for å sikre respekt for menneskerettighetene.

blog comments powered by Disqus