• Vi gir støtte til energi- og klimatiltak.
Framtiden i våre hender

Eritrea er et av verdens verste militærregimer. Her fra en demonstrasjon mot Eritreas president Isaias Afewerki i USA. (Foto: Steve Rhodes)

Oljefondet tjener på gullrush i Eritrea

Eritrea blir karakterisert som et av verdens verste militærregimer. Det hindrer ikke Oljefondet i å investere i gullgruvene i landet.

Eritreas første gullbarrer. Det finnes få internasjonale selskaper i Eritrea, men ny og lønnsom gullproduksjon har ført til et lite rush av gruveselskaper. Oljefondet er med på lasset. Foto: NevsunEritreas første gullbarrer. Det finnes få internasjonale selskaper i Eritrea, men ny og lønnsom gullproduksjon har ført til et lite rush av gruveselskaper. Oljefondet er med på lasset. (Foto: Nevsun.)Eritrea har utviklet seg ti å blil et av verdens mest undertrykkende regimer. Det har ikke vært avholdt valg siden uavhengigheten i 1991, det finnes ikke opposisjon eller ytringsfrihet. President Isaias Afewerki kritiseres for å holde landet i en nærmest krigstilstand med nabolandene og dermed legitimere en fullstendig kontroll med innbyggerne. Kvinner og menn mellom 18 og 50 år blir overført fra militær verneplikt til tvungen sivil tjeneste på ubestemt tid.

Ett av Oljefondselskapene i Eritrea anklages for å ha brukt tvangsarbeid. Les saken her:

Det autoritære regimet har stort håp om at gruveindustrien skal redde landets dårlige økonomi, og gjør sitt beste for å åpne opp landet for gruveselskapene.  Gruveindustrien er nå i ferd med å bli regjeringens viktigste inntektskilde. FN har i en egen resolusjon uttrykt bekymring for at inntektene fra gruveindustrien brukes av regjeringen til å destabilisere nabolandene.

Internasjonale gruveselskaper og investorer deltar nå i et gullrush i Eritrea. Det kanadiske selskapet Nevsun Resources startet kommersiell produksjon i gullgruven i Bisha i februar 2011. Fortjenesten i første halvår 2012 var litt under 300 millioner  dollar, kroner.  Statens pensjonsfond utland (oljefondet) har eierandeler i Nevsun for 74 millioner kroner og eier 1,12 prosent av aksjene.  Nevsuns gullfunn har inspirert andre internasjonale gruveselskaper, og de siste årene har til sammen 14 internasjonale gruveselskaper vært aktive i landet. Oljefondet har investert i Nevsun og to andre av disse selskapene.
Det er vanskelig om ikke umulig for de internasjonale gruveselskapene i Eritrea å starte gruvedrift uten at de støtter opp om regimets grove brudd på menneskerettighetene. Regjeringspartiet har tatt kontroll over hele anleggsbransjen og skvist ut private og uavhengige selskaper.  De statlige selskapene bygger blant annet veier og brakker for gruveindustrien.

Eritrea har minimalt med eksportindustri og en skakkjørt økonomi. Landets viktigste inntekt har vært skatt på penger som sendes fra eksileritreere til hjemlandet, selv om inntektene fra eksilbefolkningen er synkende.  Eksportinntektene i 2008 før gullgruven var operativ, var på bare 75 millioner kroner.

I august 2011 kjøpte det statlige Eritrean National Mining Corp 30 prosent av Bisha-gruven fra Nevsun, og sitter nå med en eierandel på 40 prosent. Nevsun er produsent i gruven, med sørafrikanske Senet som støtteselskap. Det eritreiske statlige selskapet SEGEN har vært underkontraktør og bygget infrastruktur som veier, brakker og boliger for Nevsun og Senet.

Oljefondet i Eritrea
Oljefondet har direkte eller indirekte eierskap i tre av de 14 internasjonale gruveselskaper som driver gruvevirksomhet eller leter etter mineraler i Eritrea:

• Nevsun eier Bisha Mining Share Co (BMSC) som er den første operative gullgruven i Eritrea. Under et flere meter tykt lag med gullholdige bergarter, ligger det nye lag med kobber og sink som vil holde gruven i drift i mange år framover. Oljefondet har i 2011 økt sin eierandel fra 0,49 til 1,12 prosent av aksjene, og investerte beløp har økt fra 41 til 74 millioner kroner.

• NGEx Resources Inc er et annet kanadisk gruveselskap som opererer i Eritrea. NGEx Resources begynte i 2011 å lete etter kaliumklorid, også kjent som «potash» i lisensområdet Bada Potash project. Selskapet har hatt tre letelisenser i Eritrea, men solgte i sommer sin letelisens for området Mogoraib som trolig inneholder kobber og sink, til Nevsun for 5 millioner dollar, og ytterligere 7,5 millioner dollar hvis området settes i produksjon. Oljefondet har investert 16,9 millioner direkte i NGEx resources, og 65 millioner kroner i Lundin Mining, , søsterselskapet til NGEx. Selskapene har samme styreleder, Lukas Lundin. Gruveselskapene er del av det store Lundin Group, involvert i gruvedrift og olje over hele verden, inkludert Norge. NGEx jobber etter det offensive slagordet ”No Guts No Glory”.

Anglogold Ashanti Ltd har stiftet selskapet Thani Eritrea Ltd som har lisens på to leteområder i Eritrea. Oljefondet har investert 1,7 milliarder ii Anglogold Ashanti. Framtiden i våre hender har tidligere skrevet om Anglogold Ashanti i Tanzania.

Brudd på retningslinjene?

Nevsun_Eritrea_BishaNevsun sin gruve i Bisha er den første operative gullgruven i Eritrea. (Foto: Nevsun)Oljefondet har egne etiske retningslinjer som slår fast at fondet ikke skal ”foreta investeringer som utgjør en uakseptabel risiko for at fondet medvirker til uetiske handlinger eller unnlatelser som for eksempel krenkelser av grunnleggende humanitære prinsipper, grove krenkelser av menneskerettighetene, grov korrupsjon eller alvorlige miljøødeleggelser.” Uttrekk av selskaper er ett av tre definerte virkemidler for å fylle de etiske retningslinjene. Ifølge retningslinjene vil man trekke seg ut av selskaper ”der det anses å være en uakseptabel risiko for å medvirke til grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, de verste former for barnearbeid og annen utbytting av barn.”

En egen resolusjon fra FNs sikkerhetsråd 2023 kritiserer Eritrea for sin aggressive holdning overfor sine naboland. Resolusjonen uttrykker en klar bekymring for at inntektene fra gruvesektoren brukes som «finansiell kilde for å destabilisere Afrikas horn».  Eritrea blir beskyldt av sine naboland for å finansiere opprørsgrupper i Somalia og Etiopia, og en egen FN monitorgruppe har sommeren 2012 fått forlenget sitt mandat for å undersøke påstandene. I en av gruppens rapporter anbefaler de at FNs medlemsland innfører strenge retningslinjer overfor gruveselskapene for å hindre at inntektene fra gruvene ikke misbrukes av Eritreas regjering.

Bruddene på menneskerettigheter i Eritrea har i over et tiår vært systematiske og omfattende. Regjeringspartiet PFDJ er eneste tillatte parti. Selv spede forsøk på kritikk av presidenten blir slått brutalt ned. Av en gruppe på 35 kjente politikere og journalister som har blitt fengslet de siste ti årene skal 15 ha omkommet i fengsel og ni blitt fysisk og psykisk skadet. Kun 11 skal være ”bevisst sin egen situasjon” ifølge det amerikanske utenriksdepartementets menneskerettighetsrapport for Eritrea i 2010.

Den samme rapporten varsler også om andre overgrep mot befolkningen: ”Regjeringen fortsatte sin praksis med utenomrettslige henrettelser og skyting mot enkeltindivider som ble sett nær gruveområder og i grenseområdene fordi de anklages for å forsøke å flykte fra verneplikten, forstyrre gruvedrift eller forsøker å flykte fra landet uten utreisevisum”.

Topper asylsøkerstatistikken
Flyktningstrømmen ut av landet er omfattende, på tross av forbud og at flyktninger risikerer å bli skutt på grensa hvis de blir oppdaget av militæret. I 2010 toppet Eritrea statistikken over flyktninger som søkte asyl i Norge. Med en befolkning på bare rundt fem millioner kom det i 2010 1711 asylsøkere til Norge. Neste på listen er krigsherjede Somalia med rundt ni millioner innbyggere. I 2011 lå Eritrea på andreplass under Somalia, men var likevel det landet hvor flest fikk innvilget asylstatus.

18. september 2011 markerte organisasjonen Reporters without borders tiårsdagen for arrestasjonen av landets uavhengige redaktører og journalister. Ifølge organisasjonen sitter i dag 30 journalister fengslet i Eritrea, inkludert svensk-eritreiske Dawit Isaac. Flere journalister har også blitt drept på flukt over grensen eller druknet på flukt over Middelhavet. Eritrea blir av samme organisasjon kåret som verdens verste land når det gjelder pressefrihet, dårligere enn selv Nord-Korea.

Bruke av tvangsarbeid gjennom samfunnstjeneste er en av de viktigste grunnene til at ungdom flykter fra landet. Den allmenne verneplikten gjelder både menn og kvinner over 18 år. Etter et halvt års militær opplæring blir de flyttet til sivile tjeneste hvor de må utføre samfunnsoppgaver som varer i ubegrenset tid. Lønnen for plikttjenesten er svært lav, 9 dollar (50 kroner) måneden etter 18 måneders trening, selv om arbeidsoppgavene ofte er vanlige jobber i det sivile liv. Human Rights Watch har skrevet et omfattende rapport om bruken av tvangsarbeid, basert blant annet på intervjuer med eritreiske flyktninger.

De statlige selskapene som bruker tvangsarbeid fra vernepliktige dominerer økonomien. I anleggsbransjen er de statlige selskapene enerådende etter at regjeringen fratok de private anleggsselskapene lisensen. Segen, det statlige selskapet som har levert tjenester for Nevsun er et av selskapene som anklages for utstrakt bruk av vernepliktige i anleggsarbeid. Gruveselskapene nyter godt av bruken av vernepliktige, ettersom de bruker statelige anleggsselskaper til infrastruktur som veibygging og anleggsarbeid ved gruvene.

Gruveindustrien er nevnt som et felt hvor det brukes tvangsarbeid i Human Rights' rapport: «Andre [flyktninger] beskrev arbeid på gårder eller gruver eid av staten eller det regjerende partiet PFDJ, eller bygging av veier og broer. Regulære militære enheter, vernepliktige militært personell og fanger er også engasjert i liknende aktiviteter – anlegg, gruver og gårdsdrift.»

I praksis kan arbeidstjenesten vare evig: ”Kriteriene for demobilisering er uklare, og mange måtte arbeide uendelig (”indefinetly”) i en hvilken som helst sted eller stilling som regjeringen bestemte”, ifølge det amerikanske Utenriksdepartementets menneskerettighetsrapport for 2010. Human Rights Watch rapport ”Service for life” beskriver dette inngående. Eritreas president holder landet fortsatt på krigsfot på grunn av den uavklarte grensekonflikten med Etiopia i 1998 og 2000. I 2008 begynte en ny grensekonflikt med Djibouti. Den evige krigstilstanden brukes som begrunnelse for den omfattende bruken av tvungen samfunnstjeneste.

Situasjonen i Eritrea er i ferd med å få økt oppmerksomhet, også på grunn av Nevsuns vellykkede gullgruveproduksjon. Det britiske utenriksdepartementet skriver at de forventer økt oppmerksomhet rundt mulige investeringer i Eritrea når gullproduksjonen kommer i gang, men noterer også: ”Noen utenlandske selskaper vil derimot føle seg ukomfortable med å en nært samarbeid med et land hvor menneskerettighetene er så dårlige”.

Nevsun på sin side avfeier problemstillingen på spørsmål om brudd på menneskerettighetene og mangel på demokrati: – Jeg kan ikke se at det påvirker oss, sier Nevsuns president Cliff Davis. – Det er vanskelig for meg å bedømme. Det er alltid avveininger når du arbeider.

Et hemmelig notat fra den amerikanske ambassaden i Asmara, Eritrea, refererer til et møte hvor Eritreas regjering sammen med representanter fra Nevsun skulle informere besøkende fra EU-kommisjonen og Verdensbanken om investeringsmulighetene i Eritrea: «Eritreas regjering og Nevsun ga en framstilling verdig en Oscar».

Den amerikanske Commission on International Religious Freedom (USCIRF) som gir råd til Det hvite hus og kongressen, har anbefalt den amerikanske regjeringen å ”forby utenlandske selskaper [i USA] å hente kapital eller registrere seg i USA så lenge de er involvert i utvinning av mineralressurser i Eritrea”, ifølge Bloomberg (kilde).

FN har innført sanksjoner mot Eritrea for landets militære støtte til al-Shabaab-militsen i Somalia. Sanksjonene innebærer forbud av våpensalg til landet, reiseforbud for politiske og militære ledere og frys av deres verdier i utlandet.

Relevante kilder til denne saken:

• Human Rights Watch: Service for Life (2009)
• Human Rights Watch: Ten long years – A Briefing on Eritrea’s Missing Political Prisioners (sept 2011)
• US State Department, Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor: 2010 Human Rights Report: Eritrea


«Eritrea is one of the world’s youngest countries and has rapidly become one of the most repressive. There is no freedom of speech, no freedom of movement, no freedom of worship, and much of the adult male and female population is conscripted into indefinite national service where they receive a token wage. Dissent is not tolerated. Any criticism or questioning of government policy is ruthlessly punished. Detention, torture, and forced labor await anyone who disagrees with the government, anyone who attempts to avoid military service or flee the country without permission, and anyone found practicing or suspected of practicing faiths the government does not sanction.» Service for Life, Human Rights Watch
blog comments powered by Disqus

Etisk kapitalforvaltning

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At verdens økonomiske kapital ikke brukes til å finansiere etisk, miljømessig eller sosialt uakseptabel virksomhet.
  • Innføring av strenge etiske retningslinjer for alle kapitalforvaltere. En langt større andel av kapitalen må investeres i fattige land.
  • Strengere etiske retningslinjer for Statens Pensjonsfond Utland, både i form av positiv utvelgelse av gode selskaper, uttrekk fra uetiske selskaper og sterkere satsing på aktivt eierskap.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Motta siste nytt fra oss på E-post.



Joomla Extensions powered by Joobi
- Annonse -