• Vi gir støtte til energi- og klimatiltak.
Framtiden i våre hender

Neste kampsak

Er det en ny klimadebatt på gang? Jeg er optimistisk og tror det.


USA er rømmet av tørke og ekstremvær. (Foto: Luke Robinson/flickr)USA er rømmet av tørke og ekstremvær. (Foto: Luke Robinson/flickr)

Amerikanerne opplever nå tørke og ekstremvær i et omfang som får ekstremværet i Buskerud forrige uke til å fremstå som en middels regnskur. Forrige gang klimabølgen var nær ved å true hverdagsrutinene til rike nordmenn var etter Katrinas herjinger i nettopp USA. Det banet vei for noen nye spørsmål, men var ikke nok for å sikre globale løsninger og avtaler på klimakrisen.

Heller ikke USA, landet som var rammet, satt klimasaken på topp på den politiske prioriteringslisten. Likevel er det nå grunn til en ørliten optimisme. Klimaendringene er her allerede, og med nye metoder kan de vitenskapelig kobles til bestemte værfenomener og episoder. Det er dermed blitt vanskeligere å være klimaskeptiker, og kostnadene ved å ikke kutte i utslippene har begynt å løpe. Det kan skape et politisk handlingsrom for klimakutt. Paradokset er selvfølgelig at det er en forsterking av krisen, altså at våre verste spådommer slår til, som kanskje vil dytte oss i riktig retning.

Hva må så gjøres?

Å forby fossile utslipp er den åpenbare og store kampsaken. Klarer du å tenke at det å slippe ut CO2 skal bli forbudt? Ikke i morgen, men om ikke lenge. Noen fossile utslipp bør forbys nå eller om tre år, for eksempel fossile utslipp fra stasjonær oljefyring. Etter hvert må forbudet omfatte alle sektorer i alle land. I praksis bør det skje senest i 2050. Får vi det til tidligere betyr det bare at problemene som utslippene forårsaker blir mindre. Mindre ekstremvær, mindre flom, mindre ekstreme regnskyll og færre ødeleggende orkaner.

Men hvem tar til orde for et forbud mot fossile utslipp?

Foreløpig svært få. Kvotesystemet i EU er første steg, men det går sakte, og ingen snakker om at det til sist skal deles ut null kvoter. Men det er like fullt dit vi skal. Det må hamres inn.

Vi må slutte å slippe ut klimagasser, jo før jo heller. Dersom brede lag av befolkningen og våre politikere innser det, vil iveren etter å lete etter enda mer fossil energi, som ganske fort vil bli forbudt å forbrenne kanskje dempes. Kreativiteten må heller settes inn på å utvikle løsninger som gjør at tapet av olje, gass og kull blir så behagelig som mulig.

Realiteten er at jo flere politikere, ingeniører og økonomer som bruker tid og krefter  på å forlenge en døende fossilindustris framtid, jo vondere og vanskeligere blir hverdagen og livene til folk flest.

Regnskyllet over Mjøndalen er bare en beskjeden smakebit på hva vi har i vente.
blog comments powered by Disqus
Arilds blogg
Framtiden i våre henders leder Arild Hermstad blogger om aktuelle tema. Delta i debatten.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Motta siste nytt fra oss på E-post.



- Annonse -