• Vi gir støtte til energi- og klimatiltak.
Framtiden i våre hender

Norge fortsetter å tape for Sverige

En ny rapport fra Framtiden i våre hender viser at Norge fortsetter å tape i forhold til Sverige når det gjelder å produsere fornybar energi. Norges produksjon falt med 7 TWh i 2010, mens Sverige økte sin med 15 TWh. Grønne sertifikater og nytt klimafond vil neppe bedre situasjonen.


Graf SverigeNorge TotFornybarEnergiSverige produserte 211 TWh energi fra fornybare kilder, mens Norge med sitt enorme potensial for fornybar energi bare klarte 138 TWh i 2010.*

Innen energiformene: bioenergi, jordvarme, vindkraft og solenergi slår svenskene oss ned i støvlene. Kun innen vannkraft er Norge bedre. Men Sveriges storstilte satsing på fornybare energikilder har medført at i 2010 produserte de like mye bioenergi som den norske vannkraftproduksjonen utgjorde.

Graf SverigeNorge4 1


Bare én prosent
I den norske elektrisitetsproduksjonen utgjør andelen ny fornybar energi (altså utenom vannkraft) – bare én prosent, mens i Sverige er den på 8 prosent. Norsk kraftproduksjon er fullstendig basert på vannkraft, og vi er dårligst av alle land i Europa når det gjelder å produsere elektrisitet fra ny fornybar energi.

Arild Hermstad210Leder Arild Hermstad (Foto: Lillian Jonassen)Norge øker klimagassutslippene
Sverige har fått ned sine klimagassutslipp med 17 prosent siden 1990 og topper dermed den internasjonale rankingen. De norske utslippene har økt med over 8 prosent i samme periode. En viktig grunn til at svenskene har klart å redusere klimagassutslippene sine er storstilt satsing på fornybar energi til erstatning for fossil.

-Som storeksportør av fossil energi, har Norge blitt en av verdens rikeste og høyest utdannede nasjoner. Vi har både kapital, spisskompetanse innen en rekke fornybarteknologier og naturgitte forutsetninger for å kunne bidra i den nødvendige, internasjonale dugnaden for å få fram og ta i bruk nye teknologier. Vi kan ikke bare overlate den jobben til andre, sier leder i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad.

Vil de grønne sertifikatene hjelpe?
Det grønne sertifikatmarkedet trådte i kraft 1. januar i år. Men allerede nå er det mange som spår at det meste av denne utbyggingen vil skje i Sverige, på grunn av treg konsesjonsbehandling for fornybarprosjekter her i landet, som gjør at omsøkte vind- og vannkraftprosjekter ligger årevis i kø.

Hva med det nye klimafondet?
Stortingets klimaforlik (7. juni 2012) vedtok å opprette et klimafond på 25 milliarder innen utgangen av 2016. Men det er bare rentene av dette nye fondet som skal benyttes, og mest sannsynlig kommer det få tiltak ut av satsingen, fordi renten og avkastningen av slike fond nå er historisk lav.

-Det nye klimaforliket legger opp til at Norge kanskje klarer en dobling av fornybarsatsingen i 2016. Men med det dårlige utgangspunktet, er dette langt fra nok. Det legges snarere opp til en fortsettelse i det samme sporet. Det er ikke holdbart. Nå er det nødvendig med en skikkelig nasjonal dugnad for å redusere energibruken og ta i bruk ny fornybar energi, mener Hermstad.

Sverige – Norge: 1 – 0: Bioenergi
Som figur 2 (over) viser, har Sverige satset stort på bioenergi og utbygging av kommunale fjernvarmesystemer, og 50 prosent av den svenske bygningsmassen er varmet opp ved hjelp av fjernvarme.

Norge utnytter i dag - i følge Energiutredningen-2012 bare i underkant av 5 prosent av det tekniske potensialet for bioressurser fra skog. Regjeringen har i den nye klimameldinga beholdt det gamle målet om å øke utbyggingen av bioenergi med 14 TWh innen 2020, dvs nesten en dobling i forhold til dagens nivå. Omleggingen forutsetter at myndighetene bidrar til å etablere nye rammebetingelser tilpasset ambisjonenek

Sverige – Norge: 2 – 0: Geotermisk
Geotermisk energi (jordvarme) har ingen eller minimale utslipp av CO2, er tilgjengelig over alt og der folk bor, krever lite areal på bakkenivå og svært begrensede naturinngrep.

De naturgitte forholdene for grunn geotermisk energi vurderes som minst like gode i Norge som i Sverige. Ved grunnvarme hentes jordvarme 150–200 meter ned i bakken. Der er temperaturen mellom 6 og 8 grader celsius. Den hentes opp med varmepumper kombinert med energibrønn. Grunnvarmepumper er en av de raskest voksende fornybare energiteknologiene på verdensbasis med en dobling av kapasiteten globalt fra 2005 til 2010.

NVE har anslått kjøle-­ og oppvarmingsbehovet i bygg til 55 TWh i 2030 (NVE 2010). Teknisk sett kan det aller meste av dette energibehovet dekkes med grunnvarme.

Den dype geotermiske varmen ligger flere tusen meter under jordskorpen, og ved boring 5000 meter ned, vil man kunne hente opp vann som holder 90 – 95 grader. Slike anlegg kan levere både kraft og varme. Prognoser viser at anleggene kan gi en energimengde tilsvarende 46 prosent av dagens elektrisitetsproduksjon innen 2020, og at varmen kan erstatte elektrisitet til oppvarming.

Kompetanse fra oljeindustrien
Norge har kompetanse, teknologi og næringsliv både innenfor geologi, boring og elektrisitetsproduksjon som gir oss muligheten til å ta en sentral rolle i internasjonal geotermisk virksomhet og gi oss et konkurransefortrinn. Dette er noe vi kan, og en slik satsing vil gi arbeidsplasser i Norge på et nivå som på sikt kan kompensere for den reduksjon som forventes innen olje og gass.

-Det er en bra start at Stortinget i klimaforliket ber regjeringen opprette et FME-senter for geotermisk energi. Ved å satse skikkelig, kan Norge bidra til å løse verdens energi- og miljøutfordringer ved å forsyne det internasjonale markedet med effektive, miljøvennlige løsninger for utnyttelse av dyp geotermisk energi, mener Hermstad.

Sverige – Norge: 3 – 0: Vindkraft
Den nye vindkraften som ble installert her til lands i 2009 tilsvarte én enkelt vindmølle, i 2010 ble det ikke bygget noe. Norsk vindkraft utgjør mindre enn én TWh og bare 0,7 prosent av landets samlede kraftproduksjon. Regjeringen har aldri vært i nærheten av sin egen målsetting om å etablere 3 TWh årlig produksjon innen 2010. Svenskene derimot økte sin vindkraftproduksjon med 50 prosent fra 2 til 3 TWh i 2009. Økningen fortsatte i 2010. Det blåser ikke mer i Sverige enn i Norge.

I både Sverige og Norge er potensialet for vindkraft enormt. For eksempel viser en rapport fra ZERO at vindkraftpotensialet langs kysten av Nord-Norge tilsvarer 1,5 ganger hele den norske vannkraftproduksjonen i et normalår. I Europa er vindkraften en av de raskest voksende energiteknologien. Unntaket er Norge.


Sverige – Norge: 4 – 0: Solvarme
Solenergi kan i hovedsak nyttes til å fange solvarmen ved hjelp av solfangere, og til å produsere elektrisitet ved hjelp av solceller. Norge har vært ledende i verden på produksjon av solceller, men på bunnen når det gjelder å ta i bruk solenergi både i form av solceller og solfangere her hjemme. Å fange solvarmen ved hjelp av solfangere er svært lønnsomt – også på våre breddegrader.

Bruken av solvarme er foreløpig beskjeden både i Sverige og Norge, men svenskene er allikevel betydelig bedre enn oss. Sverige ligger like langt nord, men har 13 ganger så mange installerte solfangere per innbygger. Mens vi bare har ca. 3 m2 solfangere per 1000 innbygger, har svenskene 42 m2. Danmark har 83 m2 solfangere per 1000 innbygger, Tyskland 135 m2 og Østerrike er best i europaklassen med hele 483 m2, til tross for at landet ikke er så forskjellig fra vårt rent klimatisk.[3]

Termiske solfangere er en relativt moden teknologi, er godt utprøvd i flere land, og det er ingen spesielle teknologiske barrierer. I tillegg til økonomi, synes en viktig utfordring å være knyttet til kompetanse og interesse i byggebransjen samt politisk vilje til å satse på solenergi.

Solfangere har et stort potensial i Norge

Et solfangeranlegg kan dekke omlag halvparten av oppvarmings- og varmtvannsbehovet i en gjennomsnittlig norsk bolig, og det tar bare fem måneder før fangeren har produsert like mye energi som den krever i framstilling. En solfanger er mer enn fem ganger så effektiv som et solcellepanel, og derfor er den godt egnet for våre breddegrader. Solvarme kan hentes der energien skal brukes uten lang transport. Selv om denne teknologien til nå har fått liten oppmerksomhet i Norge, har den globale veksten ligget stabilt på 20 prosent årlig, og solfangere er på verdensbasis den tredje største teknologien for produksjon fra fornybare energikilder (etter vann- og vindkraft) og ti ganger større enn solceller.

Potensialet for solvarme i Norge er i følge Energiutredningen – NOU 2012 estimert til mellom 5 - 25 TWh innen 2030. Det må her legges til at 25 TWh er et betydelig bidrag når det gjelder Norges varmebehov. Framtiden i våre hender mener imidlertid at potensialet er betydelig større, hvis støtteordningene blir bedre og det innføres et krav om solfangere på alle nye boliger.


Sverige – Norge: 4 – 1: Vannkraft
Bare når det gjelder produksjon av vannkraft slår vi svenskene. Men Sverige har også en betydelig andel vannkraft i sine energisystemer, og produserer i dag godt over halvparten så mye vannkraft som Norge. Sverige har hatt stans i storskala utbygging siden 1970-årene (jfr. Naturressursloven og Miljøloven.) men de har totalt et potensial på ca. 90 TWh (i et normalår). Vannkraftproduksjonen varierer i begge land fra år til år, avhengig av nedbør og kulde.

Det er bred enighet om at norsk vassdragsnatur er unik og en viktig del av naturmangfoldet, og de virkelig store utbyggingene av norsk vannkraft var i hovedsak sluttført før 1990. I sin nyttårstale i 2001 annonserte statsminister Stoltenberg at perioden med storskala vannkraftutbygging var over.

Den økte utbyggingen fra 2005 har derfor i hovedsak vært knyttet til mindre anlegg og opprustning av eksisterende anlegg. Produksjon av 3,7 TWh har blitt igangsatt i perioden 2005 – 2008. NVE ga konsesjoner på 1,8 TWh i 2009 og 4,5 TWh i 2010. Potensialet for vannkraft i Norge (som er økonomisk lønnsomt) er vurdert til om lag 205 TWh (i et normalår). Av dette er 172 TWh allerede bygget ut eller varig vernet. Dette gir et potensiale på 33 TWh i følge Fridtjof Nansen Institutt (FNI) Rapport 6/2010.


Norge er verst i verden i strømsløsing
Svenskene får mye mer igjen av den fornybare energien sin enn oss, fordi de er mye bedre på energieffektivisering enn oss. Faktum er at Norge er verst i verden i strømsløsing. Dette viser en nylig publisert undersøkelse fra Miljøvakt og Sintef. Vi bruker dobbelt så mye strøm som svenskene, 70 prosent mer enn danskene og 10 ganger mer enn verdensgjennomsnittet. Bare Island ligger foran oss i strømforbruk pr innbygger. Vi bruker strøm for milliarder av kroner. Også om våren og sommeren topper Norge strømforbruksstatistikken. Det er oppvarming, vannoppvarming og belysning som utgjør de største utgiftspostene.


Kan Norge redusere Sveriges ledelse innen fornybar energi så det monner? JA!
  • Ny fornybar energi må defineres som satsingsområde på nasjonalt plan.
  • Som majoritetseier i Statoil må regjeringen stille krav til at selskapet øker sine investeringer betydelig i ny fornybar energi.
  • Det er gledelig at Klimaforliket ber regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020. For å få fortgang i utskiftingen, må fyringsolje bli betydelig dyrere.
  • Strøm må bli dyrere, slik at nye fornybare energikilder blir konkurransedyktige.
  • Stat og kommuner må kjøpe strøm med opprinnelsesgarantier. Det vil gi økt etterspørsel og derved stimulere investeringer i fornybar energi.
  • Kravene i den reviderte versjonen av TEK10 må skjerpes betydelig mht. bruk av strøm som oppvarmingskilde.
  • På sikt må elektrisitet brukt direkte til oppvarming fases ut.
  • Konsesjonsprosessene for vindkraft må kraftig forbedres og effektiviseres, slik at de lange køene av omsøkte prosjekter blir ferdigbehandlet.

Framtiden i våre hender vil også ha en storsatsing på energieffektivisering i Norge
Dette er nødvendig både for å frigjøre strøm til annen energibruk som elektrifisering av bilparken og av sokkelen, få en raskere utfasing av annen klimaskadelig energibruk i Norge, og å frigjøre strøm for økt eksport. Det er bra at Regjeringen i den nye klimameldingen legger opp til at oljefyren skal fases ut innen 2020, og at energikravene i byggeteknisk forskrift skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Men vi er også opptatt av energiforbruk i den gamle bygningsmassen. Et uttalt mål om at strømprisene ikke skal øke, bidrar ikke til energieffektivisering.
  • Energisparing må defineres som satsingsområde på nasjonalt plan.
  • Hvite sertifikater (såkalte energisparebevis) må innføres i Norge, og det må settes et mål om minst 20 prosent energieffektivisering innen 2020.
  • I tillegg bør det innføres en ordning hvor kundene får skattefradrag for energieffektiviseringstiltak, tilsvarende den ordningen man har i Sverige i dag.
  • Enovas støtte til privathusholdninger skal i henhold til den nye klimameldingen få en del av midlene som frigjøres som følge av innføring av el-sertifikater. Men dette er for lite for å få til en skikkelig satsing. Enovas budsjett for støtte til privathusholdninger må økes fra 110 millioner i 2012 til 1,6 milliarder. Dette kan gjøres ved at påslaget på nett-tariffen økes fra 1 øre/kWh til 3 øre/kWh. Dette vil utgjøre ca. 60 kroner per måned for en gjennomsnittlig husholdning.
  • Satsene for statlige støttebeløp som utbetales til forbrukere som vil benytte andre oppvarmingskilder enn strøm må oppjusteres kraftig for at den enkelte skal finne det hensiktsmessig å søke støtte. ENOVA-støtten til installering av solvarmeanlegg, geotermiske anlegg, pelletskaminer, pelletskjeler, varmepumper og andre tiltak som inngår i ordningen må økes fra 20 prosent til halvparten av investeringskostnadene.
  • Det må satses betydelig på statlige informasjonskampanjer samt kompetansebygging og forskning innen solvarmebransjen.


Les mer i rapporten:
icon Svenskene danker oss ut på fornybar energi

* En terawatt-hour (TWh) = 1 000 000 000 kilowatt-hours (kWh)
Kilder: International Energy Agency (IEA)-rapport om energi 2011. Norwegian Center for Geothermal Energy Research og Engineering Geology, Lund University.

Saken har vært publisert i Her og nå på NRK P1 og i Klassekampen.

- Annonse -