• Vi gir støtte til energi- og klimatiltak.
Framtiden i våre hender

Slik burde klimameldingen sett ut

Framtiden i våre hender har laget en rapport som viser hvordan Norge kan kutte utslippene med 30 til 40 prosent innen 2020.


klimarapportI rapporten lanserer Framtiden i våre hender gjennomførbare klimatiltak som vil innebære at Norge tar sin andel av klimakuttene på hjemmebane. Vi viser hvordan vi innen 2020 kan kutte egne utslipp med henholdsvis 30 og 40 prosent fra 1990-nivået. Målet må ikke forveksles med målet i regjeringens klimamelding. Det innebærer maksimum 10 prosent kutt.


FNs klimapanel sier det er nødvendig å redusere utslippene i rike land med 25 til 40 prosent fra 1990-nivået. Det for å unngå mer enn rundt to graders oppvarming – jo større kutt jo større sjanse for å klare det. Panelet har også gjort det klart at det haster. Fra senest 2015 må de globale klimautslippene synke.

Å kutte våre egne utslipp med 30 til 40 prosent er ikke tilstrekkelig. Norge må også fortsette med å finansiere regnskogsbevaring, kjøpe kvoter og bidra med finansiering til klimatilpasning.
Kutter Norge egne utslipp i det omfang som her beskrives, gjør vi vår del av den globale dugnaden. Vi overlater ikke til andre å gjøre de kuttene vi selv bør gjøre. Dette gjør oss ikke til et foregangsland, men til et land som gjør det klimatrusselen krever.

Tiltakene vi foreslår innebærer en kraftig omlegging av flere sektorer. Men de krever ikke at folk radikalt må endre oppførsel. Samfunnet og velferdsnivået trues ikke. Det er forholdsvis få politiske beslutninger som skal til for å kutte utslippene tilstrekkelig.

Våre forslag innebærer at omstillingen av olje- og gassektoren, som myndighetene i dag vil utsette så lenge som mulig, settes i verk allerede fra neste års statsbudsjett og konsesjonsrunde.

Industrien er ikke skjermet fra tiltak, men forslagene medfører ikke utflytting av karbonintensive bransjer. Vi har videre sett bort fra bruk av biodrivstoff som et middel til store klimakutt, siden det i noen grad bare flytter utslippene ut av Norge, er svært arealkrevende og bidrar ikke til sparing av energi. Vi har også sett bort fra karbonfangst og -lagring, siden den neppe vil være på plass innen 2020.

Hvis Norge er det eneste landet i verden som tar nødvendige beslutninger om klimakutt, kan norske utslippskutt føre til utslippsøkninger andre steder, dvs. at vi får en karbonlekkasje. Men det er sannsynlig at andre land treffer lignende beslutninger. Flere europeiske land har allerede en mer ambisiøs klimapolitikk enn oss, og det er trolig at flere land vil gjennomføre sterkere tiltak når klimaendringenes alvor blir enda tydeligere enn nå. Da minsker sjansen for karbonlekkasje.

Å kutte førti prosent innen 2020 ser ut som en uoverkommelig oppgave. Grunnen er at det er få år igjen og at vi har somlet lenge med å starte. Tiden for sommel må nå være slutt, nå trengs det handling.

Fossilfrie penger