I forkant av vedtaket mobiliserte Framtiden i våre hender, Oikos – Økologisk Norge og Grønn hverdag til underskriftskampanje, og det ble i løpet av kort tid samlet inn over 6000 underskrifter som ble overlevert EØS-komiteen, før saken ble behandlet i et ekstraordinært EØS-møte.

Allikevel vedtok EØS-komitéen å øke grenseverdier for 18 kjemisk-syntetiske sprøytemidler, der kun fem var tillatt i Norge før. De resterende 13 var tidligere ikke tillatt å bruke her i landet, men de brukes i land vi importerer fra. Den nye forordningen ble godkjent, og iverksettes umiddelbart ifølge Mattilsynet - som anbefalte økningen.

Sprøytemidler brukes i korn, frukt, bær og grønnsaker for å hindre insekter, sopp og ugress i å redusere avlingene.

Alvorlige konsekvenser
Flere av de godkjente sprøytemidlene kan ha alvorlige konsekvenser. Noen er kreftfremkallende eller kan gi fosterskader, andre igjen er knyttet til biedød. Men Mattilsynet viser til at de nye  grenseverdiene er godkjent av EFSA, som er EUs vitenskapskomité for mattrygghet. Norge følger nå EU, selv om landbruksminister Lars Peder Brekk i følge Ren Mat mener Norge utmerket godt kan ta avgjørelser uavhengig av hvilke grenser EU og EØS fastsetter.

Cocktail-effekten ikke vurdert
Når EU og Mattilsynet setter grenseverdier for sprøytemidler, vurderer de stoffene enkeltvis, og tar ikke hensyn til at mennesker og miljø utsettes for en cocktail av kjemikalier. Forskningsresultater viser at summen av sprøytemidler er mer skadelig enn om de vurderes hver for seg, noe vi påpekte i vårt høringssvar til Mattilsynet.

Nå krever Nordisk råd strengere EU-regulering som tar hensyn til kombinasjonseffekter.

Handel foran helse
EU har gått foran og hevet grensene for hvor mye giftrester som er lov i mat, og nå følger Norge etter. Årsaken til at norske myndigheter vil gjøre som EU og tillate økt bruk av sprøytemidler, er å unngå handelshindring med flere land, som USA, Brasil, Canada, Sør-Afrika, Sentral-Amerika. - Dermed kan det se ut som om reduserte handelshindringer er viktigere for norske matmyndigheter enn folkehelsa, uttalte Framtiden i våre hender til Aftenbladet tidligere i år.

Norske myndigheter godkjenner flere ganger i året nye sprøytemidler, og hever grensene for allerede godkjente giftrester i mat på det norske markedet. Det vil Framtiden i våre hender få en slutt på, så vi vil følge opp dette arbeidet framover.

I økologisk matproduksjon er det ikke lov å bruke kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Framtiden i våre hender jobber for at det skal bli lettere å velge økologisk mat i Norge.

Her kan du lese hva Mattilsynet skriver om saken.

Tvangsmodning. En ny type giftbruk sprer seg i landbruket