• Vi gir støtte til energi- og klimatiltak.
Framtiden i våre hender

Lokalbefolkningen taper mot trærne

Organisasjonen Uganda Land Alliance er bekymret for at lokalbefolkningen blir taperne når private selskaper investerer i landets mange skog- og naturreservater. Ugandisk lov tar ikke hensyn til lokalbefolkningen, og selskapene gjemmer seg bak de urettferdige  lovene, mener organisasjonen.


Esther dennneEsther Obaikol er leder i Uganda Land Alliance og jobber aktivt med å styrke lokabefolkningens landrettigheter. Foto: Uganda Land Alliance


I desember besøkte Framtiden i våre hender Uganda og et av treplantingsprosjektene til det norske selskapet Green Resources. Inne i plantasjen møtte vi lokalbefolkning som fortalte at treplantingen førte til matmangel. De fortalte at de lever i frykt for å bli fjernet fra hjemmene sine. 

Green Resources sin plantasje ligger i et nasjonalt skogreservat.  Befolkningen der har derfor ingen juridiske rettigheter til jorda og få muligheter til å stille krav om å få forbedret leveforholdene sine. De blir konsekvent betegnet som «ulovlige inntrengere» og «okkupanter» både av myndighetene og selskapet.  Slike situasjoner utspiller seg i skog- og naturreservater også andre steder i Uganda, forteller Esther Obaikol i organisasjonen Uganda Land Alliance:

–  Det har skjedd en liberalisering av ugandisk skogsektor og myndighetene har åpnet opp for private investeringer i vernede områder. Problemet er at det lever mennesker i de fleste reservatene og at myndighetene ofte neglisjerer disse når de øyner muligheten for å tjene penger på reservatene ved å leie de ut til private selskaper:

–  Myndighetene går ut og sier at folk per dagens lovverk er inntrengere og at de må fjernes, selv om menneskene har levd i reservatet i en årrekke. Ofte skjer dette uten at folk får tilbud om kompensasjon eller nye områder å flytte til, sier Obaikol. Walumbefiskelandsby2Menneskeen som lever i Bukaleba-reservatet opplever treplantasjen som en trussel mot sitt livsgrunnlag.
Dessverre ser det også ut til at mange av investorene selv tar lite ansvar. De gjemmer seg bak det svake nasjonale lovverket og skylder på myndighetene. Det er uholdbart, mener Esther Obaikol:

– Selskapene har sine forpliktelser uavhengig av svakheter i nasjonalt lovverk. Det fins internasjonale standarder som selskapet bør overholde, sier hun til Framtiden i våre hender.

Vern for hvem? 

Uganda har opplevd en betydelig befolkningsvekst de siste femti årene. I 1960 levde det om lag 9,5 millioner i landet. I dag er tallet 34.5 millioner. Presset på land, vann og skog har økt dramatisk. Myndighetenes svar på utfordringen har vært å verne stadig større områder. Til sammen har det blitt etablert over 500 skogreservater som alle forvaltes av de nasjonale skogmyndighetene (NFA).  Få av reservatene er folketomme. Mer enn 130 000 ugandere har hjemmene sine innenfor det som juridisk sett er vernede områder. Det er kilde til mange konflikter og ofte tilspisses konfliktene når private aktører kommer inn i bildet. Det fins det flere eksempeler på.

Voldelige sammenstøt

På 90-tallet leide ugandiske myndigheter ut 20 000 hektar land i nasjonalparken Mount Elgon til den nederlandske organisasjonen Forest Absorbing Carbon Dioxide Emissions (FACE). Parken, som ligger på grensen til Kenya,  var hardt rammet av avskoging og FACE kom med et attraktivt tilbud om å betale for skogplanting mot at de fikk rett til å selge klimakvoter fra karbonet i den nye skogen. De titusenvis av menneskene som levde i området ble beordret til å flytte. Bevæpnede vakter og soldater fra den ugandiske hæren ble satt inn for å med makt flytte de som nektet å dra. Tusenvis av mennesker mistet hjemmene sine. Mange ble utsatt for vold og overgrep.

En liknende utkastelse skjedde  i fjor i to ulike skogreservater vest i Uganda. Ifølge den internasjonale organisasjonen Oxfam ble over 20 000 mennesker fordrevet da det britiske selskapet New Forests Company (NFC) etablerte sine eukalyptusplantasjer i reservatene. Lokalbefolkningen ble ifølge Oxfam ikke konsultert, de fikk ingen kompensasjon og ble ikke tilbudt nye landområder.

På selskapets nåde

Befolkningen i Bukaleba har ikke blitt kastet ut, men de har ingen rettigheter til jorda de bor på.  De blir konsekvent betegnet som «ulovlige inntrengere» både av myndighetene og selskapet.

– Bukaleba Central Forest Reserve er et skogreservat, et vernet område som er forbeholdt skog og hvor det er ulovlig å dyrke jorda, skriver Green Resources-direktør Mads Asprem i en mail mount elgonI nasjonalparken Mount Elgon mistet lokalbefolkningen hjemmene sine da en nederlandsk aktør tok over parken for å dyrke trær for salg av karbonkvoter. Foto: Connor Cavanagh til Framtiden i våre hender.

Også Forest Stewardship Council (FSC), en global sertifiseringsordning som skal sikre sosialt og miljømessig ansvarlig skogdrift, avviser at lokalbefolkningen i Bukaleba har landrettigheter. I sertifiseringsrapporten av Bukalaba-prosjektet skriver de følgende under punktet "lokalbefolkningens rettigheter" : “None of the indigenous people had any legal or customary right before the lease agreement was established, and occupants found on the land all knew that they were there illegally”.

Konklusjonen både provoserer og bekymrer i Esther Obaikol i Uganda Land Alliance :

– Menneskene som lever i disse områdene betegnes alltid som ulovlige inntrengere fordi området er et skogreservat. Men om man kaller dem inntrengere eller ikke, de lever i området og har vært der siden 1960 og 70-tallet. Mange av barna er født der, sier hun og legger til:

- Vi mener bevisbyrden ligger på myndighetene ikke på menneskene som lever der. Hvis lokalbefolkningen hevder at de har levd der siden 1960 så er det opp til myndighetene å bevise at de er der ulovlig.

No grazingSkiltet i Bukaleba-reservatet gir en klar beskjed til lokalbefolkningen om å holde husdyrene langt unna.

Uganda Land Alliance håper nå at de frivillige retningslinjene for landeiendom som FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) er i ferd med å utarbeide, skal legge føringer også for ugandiske myndigheter. Retningslinjene inneholder en rekke prinsipper som myndigheter og investorer må innrette seg etter og skal blant annet forsikre at investeringer tar hensyn til folks rettigheter.

– Vi har et håp om at investeringene skal bli mer rettferdige i framtiden. Vi vil gjøre det vi kan for å legge større press på myndighetene og selskapene om å gjøre investeringene på en ansvarlig måte.

Les også
18.04.12 Norsk klimasatsning truer matsikkerheten
blog comments powered by Disqus

Regulering av næringslivet

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
  • Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
  • At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
  • At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Motta siste nytt fra oss på E-post.